Aursnes gikk nylig av som sjef for Utlendingsnemnda (UNE) etter drøyt ti år i jobben. Hun er bekymret for hvordan dialektbruk i det offentlige kan gjøre det ekstra krevende for innvandrere som forsøker å lære seg norsk.
– Når vi skal nå alle med viktig informasjon, så er det viktig at man bør prøve å normalisere språkbruken, sier hun til NRK.
Hun mener at dette er et generelt problem og mener at både journalister og aktører i offentlig forvaltning bør ha dette i tankene når man skal nå ut med budskapet sitt.
KREVENDE: Den tidligere UNE-sjefen er bekymret for at sterk dialektbruk kan forvirre innvandrere som forsøker å lære seg norsk.
Foto: Heiko Junge / NTBI regjeringen er dialektmangfoldet sterkt. 13 av de 20 statsrådene snakker dialekter fra andre steder enn østlandsområdet.
Spesielt én av dem har utmerket seg hos Aursnes, nemlig Ropstads dialekt.
På pressekonferanser om koronasituasjonen kan dette bli et problem, mener Aursnes.
– Den er en utfordring for de som har vært kort tid i landet og som driver og lærer seg norsk. Det er kjempevanskelig å lære seg norsk, sier hun.
Aursnes har selv forsøkt å lære seg et annet språk da hun jobbet for FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) i Balkan.
– Det var kjempevanskelig, så her må vi andre gi dem all den hjelpen de kan få. Og når det er viktig informasjon som skal nå alle, så synes jeg at det er en utfordring og et problem at han sier de ordene han bruker.
– En del av min identitet
Ropstad sier at han tvert imot har vært opptatt av det motsatte, nemlig å holde fast ved dialekten sin.
– Dialekten er en del av min identitet, sier han, og peker på at han som politiker er svært opptatt av at folk skal få med seg det han sier.
– Derfor prøver jeg jo å kommunisere så tydelig som mulig, legge vekt på ordene, si de helt ut og prøve å ikke sluke ordene, sier han.
DIALEKTMANGFOLD: 13 av 20 statsråder i regjeringen snakker dialekter fra andre steder enn østlandsområdet, inkludert justisministeren, barne- og familieministeren, og statsministeren.
Foto: Jil Yngland / NTBRopstad er fra Evje i Setesdal i Agder, en dialekt som har flere særegne ord. Men Ropstad tror ikke det er så mange spesielle ord i dagligtalen hans.
– Men «okke», altså «oss» eller «vår», det er et ord som mange har spurt om. Jeg tror kanskje det er et av de ordene som er vanskeligst, erkjenner han.
- LES OGSÅ: Messom, luggom og kåfatt!
Han mener Aursnes har helt rett når hun understreker viktigheten av å kommunisere på en enkel måte.
– Og det er jo spesielt viktig i kriser, hvor man har ekstra viktige beskjeder å formidle, sier Ropstad.
Han understreker at regjeringen også gir oppdatert info fra pressekonferansene på andre språk, tilgjengelig for innvandrere som ikke forstår norsk godt nok.
Lurt å justere seg
Aursnes har et poeng, mener retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen ved Universitetet i Bergen, som selv er fra Danmark.
Han mener det ofte oppstår situasjoner man folk bør vurdere å endre språkbruken slik at folk lettere forstår hva man sier.
BØR JUSTERE: Retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen mener at det kan være lurt å tilpasse dialekten avhengig av situasjonen.
Foto: Universitetet i Bergen–Jeg er jo dansk, for eksempel. Men jeg snakker ikke dansk, og jeg snakker heller ikke ordentlig norsk. Aller helst vil jeg jo bare snakke ren dansk, sier han til NRK.
– Men gjennom livet har jeg ofte blitt møtt med mange «hæ?» og «hva?». Derfor har jeg måttet balansere mellom at folk faktisk skjønner hva jeg sier og det å dermed miste litt av autentisiteten. Og da har jeg prioritert forståeligheten, sier han.
– Og en statsråd må gjøre det samme, sier han.
Både han og Aursnes peker imidletid begge på et poeng de mener er viktig, nemlig det å vise mangfoldet i det norske språket.
– Dersom vi ikke hører alle disse dialektene, hvordan skal vi da lære dem, spør Kjeldsen.
