Messom, luggom og kåfatt!

De fleste lydbøker gis ut på enten bokmål eller nynorsk. Lydbøker på dialekt er sjelden vare.

Men når Lars Mytting, som en av Norges bestselgende forfattere, leser inn sin nye roman Hekneveven, blir det på fåvangmålet. Dialekta han vokste opp med i Ringebu i Gudbrandsdalen på 1970/80-tallet.

– Dialekt er identitet

To år har gått siden «Søsterklokkene» tok norske bokelskere med storm.

Den gang ble lydboka lest på bokmål av en skuespiller. Nå hadde forfatteren bak bestselgere som «Hel ved», «Svøm med dem som drukner» og «Søsterklokkene» tid og lyst å gjøre det sjøl – på døl.

– Det var på tide å prøve fordi dialekt har en sterkere plass enn for 20 år siden. Vi hører det oftere i NRK og fra politikere på talerstolen.

I tillegg har Mytting sett at mange unge nå skriver meldinger til hverandre på dialekt i stedet for bokmål.

– Det både viser at dialekt er «brukandes» både muntlig og skriftlig, men gir oss også en større identitet og bevissthet, sier Mytting.

Må oversette egne bøker

Lars Mytting skriver selv på bokmål. Derfor må han oversette til dialekt mens han leser inn lydboka.

– Det er vanskelig, jeg må simultanoversette til gangbare ord på døl.

Han bytter om på kjønn på ord. «En stue» blir til «ei stuggu». «Hvordan» oversettes til «åssen» eller «ålles». «Vinduet» blir til «glaset».

– Vi sier ikke «sammen», så setningen: «Folk de møtte i snøføyka trodde søstrene satt tett sammen for å holde varmen» blir til: «Folk døm møtte ti snøgføka trudde systren satt tett ehop før å hæille varmen»

Nrks anmelder mener Mytting siste roman er levende, krevende og engasjerende. 

Noen ord ble for vanskelige

Mytting innrømmer at dialektbruken kan føre til at noen lyttere faller av fordi de ikke forstår alt.

– Ja, sikkert! Det er forskjell på hvordan folk vil ha fortellinginga presentert. Det er vanskeligere å følge på dialekt, men det får stå si våge (prøve), gliser Lars Mytting.

For å gjøre det lettere for lytteren har derfor Mytting valgt å forenkle noen dialektord.

– Et eksempel kalles «vøyllmol», men for en uforberedt leser er ikke det til å begripe, så jeg knotet i starten og sa «vadmel», før jeg kom på at mellomformen «vømmøl» er gangbar.

– Dialekt gir boka merverdi

Forlagssjef Ann-Kristin Vasseljen i Lydbokforlaget roser dialektbruken til Lars Mytting.

– Lars gjør en formidabel jobb med innlesingen av Hekneveven. Ingen er så nærme materialet som Lars. Å få denne historien fortalt på dølemål/gudbrandsdalsdialekt gjør lydboka så god som den kan bli.

Hun sier det er sjelden de bruker ren dialekt i lydbøker.

– Det er dessverre litt for langt mellom disse bøkene. Noen ganger er vi heldige og kan bruke forfattere som leser med egen dialekt, eller ta noen kreative valg med skuespillerne, sier Ann-Kristin Vasseljen.

Forlagssjefen ser ingen ulemper med mer dialektbruk i lydbøker.

– Lydboklytterne er oppegående mennesker som snakker hele landets dialekter, så vi gleder nok flere lyttere ved å velge innlesninger på flere dialekter, sier forlagssjefen.