Utlendinger tar dialektkurs for å forstå norsk

– Hjemme kunne vi snakke bokmål, slik at jeg forsto, men da svigerfamilien min snakket dialekt satt jeg som et spørsmålstegn, sier Chloë Ljosdal, som er engelsk.

Hun er en av dem som har tatt turen til språkkafeen på Sølvberget bibliotek og kulturhus i Stavanger for å forstå dialekten bedre. Forskjellen mellom det normerte språket og ulike dialekter kan være stor.

– De sa ord som «adle». Mannen min måtte forklare at det betyr «alle», sier hun.

Mellom 20 og 25 personer deltar i vinter på dette kurset i Stavanger.

Stor etterspørsel

Det er russiske Marina Endresen som leder dagens språkkafe. Hun bestemte seg for å tilby dialektkurs fordi veldig mange av deltakerne etterlyste det. De sa at de ikke forstod norsk, fordi dialekten var så forskjellig fra bokmålet de lærte på skolen.

Endresen har norsk familie og ønsker å dele det hun har lært om dialekt med de andre kursdeltakerne. Hun mener nordmenn har enklere for å uttrykke seg på dialekt, og dermed er det viktig at de som lærer norsk også lærer dialekt.

– Ikke alle nordmenn kommer på å forklare når de snakker dialekt til oss. Dermed har vi stort fokus på dialekt på vår språkkafé for viderekomne. Mannen min ble for eksempel helt utslitt av å snakke bokmål med meg, han måtte jo det i begynnelsen, sier hun og ler.

Norsk problem

Dialektforsker Jan Hognestad ved Universitetet i Stavanger kjenner ikke til at det finnes lignende tilbud om dialektkurs andre steder i landet. Men problematikken overrasker ham ikke.

– Vi må innse at dette er et norsk problem. Det handler om hvilken plass dialekten har i det sosiale rom i Norge, sier han.

Professoren forteller at Norge ikke har et standard talespråk som mange andre land har, det skriver også språkrådet om i en forskningsartikkel. Folk lærer dermed ikke en standard i skolen, mens i Danmark, Sverige og Tyskland er språkkulturen annerledes. Der slår de i større grad om til normert språk i møte med utlendinger. Hognestad mener nordmenn også burde bli flinkere til å ta hensyn til utlendinger.

– Kall det gjerne politisk ukorrekt, men vi i Norge burde bli villigere til å justere vår dialekt i møte med innvandrere. Dialektkurset er et veldig godt tiltak med tanke på integrering, og jeg mener tale er vel så viktig som å forstå skriftlig språk for innvandrere.

Dialektkåring

I forbindelse med Rogaland mållags 100-årsjubileum skal mållaget og NRK Rogaland kåre det beste dialektordet i Rogaland. Etter en lang prosess har 700 forslag blitt til ti ord. Språkkurset fikk bryne seg på topp 50.

– «Salikatt», det må bety djevel, tipper en ivrig kursdeltaker på dialektkurset.

Ikke helt korrekt, men ikke så langt unna heller, «salikatt» er fra gammelt av et banneord.

Det er ikke mange ord på lista kursdeltakerne klarer å knekke, men ett ord går igjen.

– «Biringe», det betyr veldig dårlig tror jeg, sier Katrin Schmidt fra Tyskland, mens hun ser bort på Endresen som bekrefter at det er riktig.

Så oppdager hun et ord som er veldig typisk i Rogaland.

– «Løye», det betyr morsomt!