Regjeringen setter opp tollmurer – vil hindre import av poteter

I år innføres langt høyere toll for poteter, og fire andre grønnsaker.

Økt toll vil gjøre det langt dyrere å importerte disse grønnsakene.

– Når importkostnadene dobler seg, gir det også stort rom for å øke prisen på norske poteter. Det sier Ivar Gaasland, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI.

Økonomen mener kraftig økning i toll for import fra utlandet vil medføre høyere priser og dermed lavere etterspørsel.

– Hvis vi tenker på helse og nye kostholdsråd, så er jo ikke det kanskje det lureste å øke prisene på frukt og grønt. For når tollbarrierene øker, kan det gi høyere pris, som igjen gjør at folk velger usunne varer.

Adieu til franske poteter

Vi besøker en Rema-butikk med grønnsakimportør Trygve Tønjum i Bergen.

De aller fleste potetene her er norske, men vi finner også noen franske poteter i den rikholdige grønnsakdisken.

– Trolig blir det nesten slutt på utenlandske poteter, sier Tønjum, som er deleier og daglig leder i Trygve Tønjum Import AS.

Allerede i dag, så er nesten 90 prosent av potetene som selges i supermarkedene norskproduserte. Men særlig på våren, før sesongen har startet i potetåkrene her til lands, pleier Norge å importere nypoteter.

Tønjum har regnet ut hvor mye nypoteter fra Spania vil øke i pris.

I dag koster de spanske nypotetene cirka 40 kroner per kilo i et supermarked. Med tollsatsen som slår inn til høsten blir prisen 104,50 kroner per kilo.

Grønnsakimportøren hevder de importerte poteter blir så dyre at ingen vil kjøpe dem.

Derfor har de heller ingen hensikt å planlegge potetimport når tollsatsene slår inn fra høsten av. Men først neste år vil effekten av tollen slå inn for fullt, forklarer Tønjum.

– Vil styrke matberedskapen

– Jeg er ikke overrasket over at potetimportørene synes det er dumt at vi har fått høyere tollvern. Men hele tanken med styrket tollvern, er at vi skal styrke den norske potetproduksjonen. Det sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (SP) til NRK.

– Lever du med at det blir dyrere priser?

– Det er sånn at det lureste folk gjør hvis de ønsker å holde husholdningsbudsjettet sitt nede, er å spise mer potet.

Dersom prisen når et visst nivå åpner myndighetene for import fra utlandet.

– Og hvis det blir lite varer i butikken åpner vi for import, sier Pollestad til NRK.

Men Tønjum sier det er vanskelig å få tak i gode poteter på kort varsel.

– Norge kommer til å stille bakerst i køen med vårt lille marked, hevder Tønjum.

Tønjum mener det hjelper lite at Landbruksdirektoratet vil melde om eventuelle nedsettelser av toll kort tid før det settes i verk.

Det er fordi rammeavtaler for nypoteter fra land som Spania må gjøres månedsvis i forveien.

– Disse avtalene vil ikke lenger kunne gjennomføres og varer som må fremskaffes på kort sikt blir normalt dyrere, hevder Tønjum.

Blant bondeorganisasjonene er det et krav at flere importerte jordbruksvarer skal få økt toll. Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, sier bonden må få bedre betalt:

– For å få opp norsk produksjon av mat må bonden få betalt for varene. Toll er en viktig faktor for at bonden skal få betalt for varene sine. Vi kommer til å jobbe videre med å få innført økt toll på flere varegrupper.

Økt toll får konsekvenser

Regjeringen ønsker å øke den norske selvforsyningen av jordbruksvarer. Det er ventet flere grep knyttet til matproduksjon i løpet av kort tid.

Men å øke toll, det skjer ikke uten konsekvenser. EU kan reagere og gjøre det vanskeligere for norsk sjømat, påpeker økonom Gaasland.

– Og dette betyr jo en vingesteker importen i stor grad. Da blir det et større handlingsrom for å øke norsk pris. Det går jo ut over forbrukere, som allerede i dag betaler 30–40 prosent høyere på frukt og grønt enn nabolandene våre, Sverige og Danmark, som er med i EU, sier Gaasland.

– Men regjeringen ønsker å øke selvforsyningen?

– Hvis du får bort importen, så øker selvforsyninga og selvberginga nærmest per definisjon. Men dette har ingenting med matberedskap å gjøre. Dette er næringsinteresser. Dette er særinteresser for å opprettholde levebrød til næringsaktører på bekostning av fellesskapet, sier Gaasland.

Vil ha bedre betalt

Det er mange bønder som vil ha bedre betalt for varene sine. Lederen av Småbrukarlaget var med å starte #bondeopprøret, og mener høyere matpriser er riktig vei å gå.

– Økte tollbarrierer på flere grønnsaker og ikke minst kjøtt er ønskelig. Nordmenn bruker langt mindre av lønna på mat enn andre land, hevder Solberg.

Tanken på flere tolløkninger bekymrer grønnsakimportør Trygve Tønjum i Bergen, for allerede nå er stemningen amper som følge av tollendringene.

For noen uken var han i Frankrike for å gjøre potetavtale med franske potetbønder.

Stemningen ble litt amper på grunn av de økte tollsatsene.

– Stemningen var annerledes enn normalt, da de er informert om de nye tollsatsene som vil gjøre deres poteter nærmest dobbelt så dyre i Norge fra neste sesong. I år har de stor etterspørsel fra alle markeder, sier Tønjum.

Det endte med at Tønjum ikke fikk inngått avtale om å kjøpe potetene han ønsket seg. Kun halvparten av det som var planen, fikk han kjøpe.

Frykter folk vil velge ris og pasta

Hos landets største selskap innen frukt og grønt, Bama, frykter de også for potetforbruket, hvis det ikke er jevn tilgang på poteter hele året.

– Mener Bama at prosenttoll som medfører høyere priser for importvarer, er til det beste for norske forbrukere?

– Dette kan føre til at noen vil droppe å kjøpe enkelte produkter som bakepotet, småpotet og nypotet, uttaler Espen Gultvedt, norskansvarlig i Bama til NRK.

I et brev til departementet og Landbruksdirektoratet ber de om overgangsordninger, slik at poteter ikke taper ytterligere terreng til varer som pasta og ris.

Per i dag er det ikke nok produksjon til å erstatte importerte poteter.

– Vi er bekymret for at endringene i tollvernet på kort sikt, altså de neste 4–5 årene, vil føre til nedgang i forbruket både av importert og norsk potet, skriver Bama i et brev til departementet.

Det er ikke bare poteter som får økte toll. Det blir også økt toll i år på issalat, knollselleri, rødbeter og kålrot. Samtidig har partier som SV og Sp uttrykt at de ønsker omlegging av toll for flere landbruksvarer.