Regjeringen lover flere jobber med ti grep

En blågrønn trio tok plass på PS Hotell ved Vulkan onsdag morgen. På en felles pressekonferanse la Høyre, Venstre og KrF frem sin plan for et Norge med flere jobber, og flere i jobb.

– Arbeid til alle er jobb nummer én for å få Norge ut av krisen, sa statsminister Erna Solberg, idet summingen fra journalistene roet seg.

Solbergs hovedbudskap var klart: å få flere inn i arbeidslivet er Norges viktigste utfordring fremover.

Vil ikke si hvor mye formuesskatten skal ned

Lavere formuesskatt på såkalt «arbeidende kapital», altså kapital som er investert i bedriftene, er ett av punktene regjeringen lover vil hjelpe norsk arbeidsliv fremover.

Spørsmålene til statsministeren rettet seg raskt mot de siste dagenes debatt om hvorvidt det er «greit» at norske bedriftseiere flytter ut av landet for å unngå formuesskatten.

Debatten ble utløst da laksemilliardær Gustav Witzøe sa at han ville flytte til utlandet dersom det ble nødvendig for å minske bedriftens formuesskatt.

– Jeg ønsker at alle skal bli boende, svarte Solberg gjentatte ganger.

Likevel vil regjeringen ikke si hvor mye de vil sette ned den omstridte skatten.

På spørsmål om hvorfor regjeringen ennå ikke har fjernet formuesskatten på arbeidende kapital, svarte Solberg:

– Vi har prioritert å sette ned formuesskatten. Men det er store beløp. Jeg er opptatt av at vi skal ha en næringspolitikk som møter bredden i utfordringene næringslivet har. Det er ikke sånn at å senke formuesskatten på arbeidende kapital er det eneste virkemiddelet vi har. Vi har gjort prioriteringer, og så vil det alltid være en balanse.

– Hvor mye mindre formuesskatt kan du nå love? spurte DNs politiske redaktør Frithjof Jacobsen.

Til dette svarte Solberg at hun først og fremst kan love at formuesskatten ikke vil øke med en blågrønn regjering.

Videre understreket hun at regjeringen prioriterer å sikre tilstrekkelig kompetent arbeidskraft til norske bedrifter. Hun pekte videre på at norsk teknologi og nye produkter må bli i Norge, og ikke plasseres i utenlandsk eierskap eller i utenlandske fond.

Fem punkter

Sammen med Guri Melby (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) la Solberg onsdag frem fem punkter for å få flere inn i arbeidslivet, og fem punkter for å skape flere jobber i Norge. De ti grepene er regjeringens svar på utfordringene Norge står foran i årene fremover.

Dermed har regjeringspartiene lansert en felles plan for Norge fremover, til forskjell fra partiene på rødgrønn side.

De første fem grepene handler om å skape flere jobber.

Regjeringen lover å:

1. Være garantister for EØS-avtalen, slik at norske bedrifter kan fortsette å selge til Europas største marked.
2. Gjøre det enklere å starte opp, utvide og utvikle egen bedrift. Blant annet gjennom en ny gründerpermisjon, og mer tilpassede skattefradragsordninger.
3. Lede an utviklingen for grønn industri i Norge.
4. Redusere formuesskatten på arbeidende kapital, for å gjøre det mer attraktivt å investere i norske arbeidsplasser.
5. Fortsette satsingen på infrastruktur for næringslivet, inkludert bedre strømnett og bredbåndsdekning over hele landet.

– Vi må fortsette det forpliktende internasjonale samarbeidet vi har, sa Venstres partileder Guri Melby.

Melby er svært kritisk til Senterpartiets løfter om å ta Norge ut av EØS-avtalen. Hun understreker at regjeringen vil satse på internasjonalt samarbeid både for å sikre norsk eksport til EU, og samarbeid om klimamålene på tvers av landegrensene.

KrF fortsatt mest opptatt av familieliv

KrFs leder Kjell Ingolf Ropstad startet derimot sin innledning med å snakke om investeringen om barna:

– KrF vil ikke være fornøyd før familienes hverdag er styrket, sa Ropstad.

Med dette pekte han mot regjeringens neste fem punkter, som handler om hvordan flere skal finne en plass i arbeidslivet.

For å få flere inn i arbeidslivet, vil regjeringen:

1. Fornye og forenkle Nav, samt introdusere en innovasjonsreform i tiltakssektoren og slippe til flere sosiale entreprenører.
2. Gjøre utdanning mer tilgjengelig for folk uavhengig av hvor i landet de bor, blant annet gjennom flere digitale studieplasser.
3. Fase inn søskenrabatt for familier som har ban i både barnehage og SFO, samt bygge ut ordningen med gratis kjernetid for dem som trenger det.
4. Fortsette arbeidet med å få frafallet i videregående skole ned. I tillegg vil regjeringen øke satsingen på yrkesfag.
5. Fortsette økningen i tilrettelagte arbeidsplasser. Regjeringen lover 1500 nye tilrettelagte arbeidsplasser i løpet av neste stortingsperiode.

Støre kritisk til løftene

– Dette er mer av det som ikke har virket, skriver Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i en sms til NRK.

– Under Erna Solberg sin regjeringstid er antall unge uføre doblet. Og de har ingen nye grep.

Støre er kritisk til at regjeringen prioriterer videre kutt i formuessaktten, og mener dette vil føre til økte forskjeller i samfunnet.

Lysbakken: – En regjering på repeat

Partileder Audun Lysbakken i SV er heller ikke imponert over den omfattende listen som regjeringen la frem.

– Dette er en regjering på «repeat». Det er ingenting nytt i de forslagene de har lansert i dag, skriver han i en e-post til NRK.

– De skal fortsette å senke formuesskatten for dem som har aller mest i dette landet, uten at det finnes noen dokumentasjon på at det skaper arbeidsplasser, men heller det motsatte.

Også Rødts leder Bjørnar Moxnes er kritisk. «Det er folk som jobber, ikke kapital», mener han, og sikter til regjeringens løfte om redusert formuesskatt på arbeidende kapital.

– Det er en skamløs bløff at regjeringas forslag om ytterligere redusert formuesskatt for aksjeeierne vil skape flere jobber eller få flere inn i arbeidslivet. Det er ikke noe som heter «arbeidende kapital», vi snakker her først og fremst om skatterabatt på aksjer, sier han.

Moxnes mener regjeringen sliter med å dokumentere en positiv sammenheng mellom lavere formuesskatt og økt sysselsetting.

– En rapport fra Frischsenteret og NMBU i fjor høst, som regjeringa selv bestilte, viste attpåtil det motsatte: Høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt å ha formue investert i bedriftene, framfor å øke utbyttene og lederlønningene.