– Barn i Gaza har de siste ukene opplevd å bli drevet på flukt, mistet hele familien sin, bli skadet, opplevd at hele livet deres blir revet i stykker.
Det sier Elizabeth White, kommunikasjonsdirektør for Redd Barna i Palestina.
Hun sitter i Jordans hovedstad Amman, 145 kilometer nordøst for Gaza og en to timers kjøretur fra Vestbredden.
Derfra får hun daglige rapporter om sult, nød og flukt.
– Det er vanskelig å sette ord på de mentale utfordringene barn i Gaza står overfor i dag, sier hun over telefon.
I løpet av krigens 100 dager har mer enn 10.000 barn blitt drept i israelske luftangrep og bakkeoperasjoner på Gazastripen.
Redd Barna viser til tall fra helsemyndighetene i Gaza, som organisasjonen lenge har lent seg på.
Barn utgjør nærmest halvparten av de drøyt 24.000 drepte palestinerne siden 7. oktober. Antall drepte er blant de høyeste man har sett i krig og konflikt i nyere tid.
Det er like mange barn som det finnes i en større, norsk by.
– Det er trist å si at antallet vil allerede se annerledes ut i morgen, for disse tallene blir oppdatert daglig, sier White.
En palestinsk gutt lader telefonen sin utenfor et sykehus i Rafah.
Foto: ReutersSkylder på Hamas
NRK har stilt spørsmål til den israelske hæren (IDF) om hvordan de stiller seg til antallet drepte barn. IDF svarer ikke direkte på spørsmålene, men viser til en oversikt om Israels humanitære innsats, som oppdateres jevnlig.
Her står det at Israel er i krig med Hamas, som de kaller en terrororganisasjon, men at Israel samtidig anerkjenner lidelsen til den sivile befolkningen i Gaza.
De mener likevel det er Hamas som har skylda.
– Årsaken til mye av denne lidelsen er Hamas sine handlinger som den styrende myndigheten i Gaza og gruppens militære praksis, heter det i uttalelsen fra den israelske regjeringen.
– Israel har påtatt seg, og fortsetter å påta seg, betydelig innsats for å avlette den humanitære situasjonen i Gaza og jobber tett med det internasjonale samfunnet for å opprettholde innsatsen, heter det videre.
Samtidig har FNs generalsekretær har advart om at Gaza er i ferd med å bli en gravplass for barn.
Mistet hele familien
Krigen har gjort at omtrent alle barn i Gaza er drevet på flukt. Det tilsvarer i underkanten av en million barn, ifølge tall fra FN.
Mange av dem har mistet hele familien sin.
Antallet foreldreløse barn er det ingen som har et klart svar på fordi utallige barn og foreldre fremdeles ikke er gjort rede for.
Før jul anslo Euro-Med Human Rights Monitor at rundt 25.000 barn på Gazastripen har mistet én av, eller begge, foreldrene sine.
– Aldri sett noe lignende
Så mange barn i Gaza har blitt foreldreløse at en ny forkortelse har sneket seg inn i Leger uten grensers hjelpearbeid: WCNSF, som står for «wounded child, no surviving family».
– Det er en kategori vi ikke har hatt tidligere, sier Katrin Glatz Brubakk.
Hun er barnepsykolog og jobber for Leger uten grensers lag som for tiden er stasjonert i Jenin, nord på Vestbredden.
– Det er umulig å svare på hvordan vi skal løse problemet med både foreldreløse barn og de ekstremt traumatiserte voksne som vil streve med å ta vare på barna sine, selv om de er i live, resten av livet, sier Brubakk.
– Dette er et arbeid det er umulig å se en ende på fordi handlingene som foregår er så ekstreme at vi ikke har sett noe lignende før, legger hun til.
Vet ikke hvem som har ansvar for foreldreløse barn
Ingen vet hvordan framtiden til de familieløse barna vil se ut. Eller hvem som vil ha ansvaret for dem.
– Dette krever nok et helt ekstremt løft fra verdenssamfunnet, sier Brubakk.
Katrin Glatz Brubakk er stasjonert i Jenin på Vestbredden for å bistå i den stadig forverrede konflikten på palestinsk område. Her er hun under et tidligere oppdrag i 2019.
Foto: NTBElizabeth White i Redd Barna synes også spørsmålet om ansvar er vanskelig å svare på, slik situasjonen er i dag.
En overveldende utfordring er mangelen på oversikt over hvor mange barn som faktisk trenger hjelp.
– Men det vil bli en kombinert innsats mellom bistandsorganisasjonene og myndighetene for å forsøkte og finne de beste løsningene for barna, sier White.
– Vi må forsøke og støtte barna i det som er i deres beste interesse.
Slippes ikke inn for å hjelpe
Før krigen brøt ut, fantes det barnehjem og ulike støttenettverk for barn i Gaza.
Men disse er nå fullstendig revet vekk, ifølge White.
– Organisasjonene er helt klart ikke i drift og det er uklart om de i det hele tatt fremdeles eksisterer, sier hun.
Flere hundre tusen sulter i Gaza, som står ovenfor en sultkatastrofe. Vanligvis kommer det rundt 500 trailere med mat inn dit daglig. Nå kommer det enkelte dager ingen biler i det hele tatt på grunn av den israelske blokaden rundt Gaza. Her står barn i matkø 16. januar.
Foto: NTB / ReutersNok en utfordring er at krigshandlingene og restriksjoner hindrer hjelpestyrkene å komme inn for å hjelpe barna i Gaza.
– Hjelpearbeidet vårt, men også lokale hjelpeorganisasjoners, har gått rett ut av vinduet. Vi har ikke sjans til å hjelpe barna på det nivået de trenger i det hele tatt, sier White.
– Vi forsøker å få flere hjelpearbeidere inn på Gaza, men vi kommer ikke inn, vi blir stoppet av de militære operasjonene og ved kontrollpostene, sier hun.
Nærmere 2 millioner, halvparten barn, står overfor kritiske nivåer av sult i Gaza, ifølge FN.
Foto: ReutersTirsdag ble Israel og Hamas enige om en nødhjelpsavtale for Gaza. Avtalen skal omfatte nødhjelp til palestinske sivile og medisiner til israelske gisler.
Men det gjenstår å se hvilken virkning avtalen får.
Uten våpenhvile vil hjelpen alltid være begrenset, påpeker White.
Våpenhvile eneste utvei
– Vi trenger våpenhvile. Det er det eneste som vil hjelpe. Både vi og andre hjelpeorganisasjoner har etterspurt dette i ukevis nå, sier hun.
Det har vært flere forsøk på å tvinge frem våpenhvile i krigen mellom Hamas og Israel. Men sist umiddelbar våpenhvile ble foreslått i FNs sikkerhetsråd, brukte USA sin vetorett til å stoppe forslaget.
USAs representant i FNs sikkerhetsråd, Robert A. Wood, stemte mot umiddelbar våpenhvile 8. desember i fjor.
Foto: CHARLY TRIBALLEAU / AFPWhite oppfordrer derfor Norge, sammen med andre stater, til å bruke sin internasjonale plikt til å forsøke å tvinge frem våpenhvile i konflikten mellom Israel og Palestina.
– Det er klare plikter, også for tredjepartsland som Norge, til å bruke alle diplomatiske grep som er i deres disposisjon for å sikre at partene i en konflikt forholder seg til lovene og reglene som gjelder i krig og konflikt, sier White.
Redd Barna mener Norge må bruke sine diplomatiske ressurser til å kreve våpenhvile. Her er utenriksminister Espen Barth Eide sammen med Palestinas utenriksminister Riyad Najeeb al-Maliki da sistnevnte besøkte Oslo før jul.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTBFN har siden slutten av oktober sagt at ingen steder i Gaza er trygge.
– Hvis folkeretten faktisk ble fulgt, ville det vært trygge steder også i Gaza, sier White.
– Det ville vært skoler under beskyttelse, det ville vært trygge soner, det ville vært steder barn og familier kunne søke trygghet. Nå er det ingen sånne steder, legger hun til.