PST: Lovforslag om statsborgerskap ville rammet 5–10 personer

Det omdiskuterte lovforslaget om å ta det norske statsborgerskapet fra mennesker man mistenker kan utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet, ville gjelde 5–10 personer, anslår PST-sjef Benedicte Bjørnland.

PST-sjef Benedicte Bjørnland

– ONDE INTENSJONER: PST-sjef Benedicte Bjørnland beskriver hvilke personer det ville være aktuelt å frata statsborgerskapet uten å gå via domstolene: – Det er personer som ikke er dømt for et straffbart forhold, men hvor vi kan føre bevis for at det er sannsynlighetsovervekt for at vedkommende har onde intensjoner.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Dette gjelder svært få saker, men det er kunne vært aktuelt i enkelte saker hvor vi har konkrete, alvorlige bekymringer om enkeltpersoner, sier Benedicte Bjørnland til NRK.

Lovforslaget hun snakker om, blir etter alt å dømme ikke en realitet.

Høyre og Frp har ønsket å gjøre det mulig å frata statsborgerskapet til personer som politiet mener utgjør en trussel mot nasjonale interesser, uten lov og dom, og uten å gå via domstolene.

Det er altså snakk om å frata statsborgerskapet før personen eventuelt gjennomfører noe straffbart, som et forebyggende tiltak.

I de tilfellene ville beslutningen ha ligget hos Justisdepartementet, og ikke i en rettssal.

Kriteriet for å trekke tilbake det norske statsborgerskapet, skulle være at personen har dobbelt statsborgerskap.

Torsdag i forrige uke ble det klart at forslaget ikke får støtte av de andre partiene i Stortinget.

– Gjelder personer som allerede er i Norge

PST støttet forslaget da det var ute på høring og mener fortsatt det ville ha vært et nyttig verktøy for dem.

– Det ville ha vært en rent forebyggende lov for å verne om nasjonens interesser, sier Bjørnland.

Frp har brukt fremmedkrigere som har vært i Syria, og som planlegger terror mot Norge når vedkommende returnerer, som eksempel på personer som ville kunne bli rammet av lovforslaget.

PST-sjefen påpeker at det kunne ha vært vel så aktuelt å bruke det mot personer som allerede befinner seg i Norge.

– Det er snakk om en fremoverskuende bekymring, hvor man tenker at vedkommende er til skade for grunnleggende nasjonale interesser i Norge, for eksempel fordi han driver utstrakt radikaliseringsvirksomhet, sier Bjørnland.

– Det er saker hvor vi ikke greier å føre bevis for at han har gjort noe straffbart, men hvor vi kan føre bevis for at det er sannsynlighetsovervekt for at han har onde intensjoner.

Bjørnland sier det ikke er mange personer som ville ha blitt rammet av en slik lov.

– Uten å ha noe eksakt tall, anslår jeg at det er fem-ti personer som har dobbelt statsborgerskap og som kan true nasjonale interesser, som er i Norge eller befinner seg i utlandet som fremmedkrigere.

– Nasjonens interesser veier tyngst

I dag kan myndighetene kun tilbakekalle statsborgerskap dersom det er gitt på bakgrunn av uriktige opplysninger.

Mens Høyre og Frp ikke har fått stortingsflertallet med seg på lovforslaget om å frata personer statsborgerskapet uten lov og dom, får de støtte for å gjøre det mulig å frata statsborgerskapet til personer på grunn av straffbare forhold. Da blir det en del av straffen etter en straffesak i domstolene.

Når de andre partiene har sagt nei til at inndragelse av statsborgerskapet skal skje utenfor domstolene, har de pekt på rettssikkerhet, og at det å miste statsborgerskapet er å anse som en straff.

PST-sjefen erkjenner at rettssikkerheten er et valid argument, men mener hensynet til rikets sikkerhet må komme først.

– Vi må veie hvor sterkt vernet og rettssikkerheten skal være for den enkelte, opp mot nasjonens interesser. Der mener jeg at nasjonens interesser veier tyngst, sier Bjørnland.

Det har vært stor diskusjon etter at justisminister Sylvi Listhaug (Frp) i et innlegg på Facebook anklaget Arbeiderpartiet for å mene «terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonal sikkerhet».

Arbeiderpartiet er, i likhet med Frps regjeringspartner Venstre, mot forslaget om å frata personer statsborgerskapet uten at det foreligger en dom.

Ap-leder Jonas Gahr Støre kalte Listhaugs anklage for nedverdigende og veldig trist. Også Venstre-leder Trine Skei Grande har kritisert sin regjeringskollega og ment at anklagene hennes mot Ap er totalt urimelige.

I helgen sa Listhaugs sjef, statsminister Erna Solberg (H), at hun mente Listhaugs innlegg var for tøft og over grensen. Hun ville likevel ikke svare på om Listhaug må slette innlegget.

SISTE NYTT

Siste meldinger