Som folkevalgt politiker må man ha tykk hud. Den offentlige debatten kan tidvis bli stygg, og i noen tilfeller renner det over til hets og trakassering.
Fredag inviterte stortingspresidenten representanter fra Politiets sikkerhetstjeneste, Ap, Rødt og FrP for å diskutere problemene dette medfører, og hvilke tiltak PST vil gjøre for å forebygge dette.
– Hets og hatefulle ytringer mot politikere er en trussel for demokratiet vårt, sier stortingspresidenten, Masud Gharahkhani.
– Alle må oppleve at det er trygt i politikken.
Utvidet mandat
PST-sjef Beate Gangås håper flere folkevalgte vil anmelde.
Foto: Snorre Tønset / NRKDe siste årene har trakassering av politikere økt, men siden 2008 er bare 11 personer dømt for dette.
Fra og med august 2024 vil PST få et utvidet mandat til å etterforske lovbrudd som er av en mindre alvorlighetsgrad enn det de vanligvis har mandat for å etterforske.
– Vi vil ikke lenger kun konsentrere oss om de aller alvorligste tilfellene, men også bestemmelser av en annen type karakter som ellers ville blitt etterforsket av politiet, sier sjef for PST, Beate Gangås.
Hun informerer om at PST vil nå oppfordre myndighetspersoner til å oftere anmelde hets og trakassering.
– Vi skriver nå et brev til alle departementene og stortinget for å gjøre dem mer bevisst på at de kan anmelde. Vi er opptatt av å få de rette sakene som vi kan starte etterforskning på fra august 2024.
I tillegg har PST invitert politiet til et samarbeid for å sikre lokalpolitikere.
Ønsker mer handling
Hatefulle kommentarer, trakassering og i verste fall drapstrusler har nærmest blitt dagligdags for mange politikere – og for deres familie. Det kom frem i Politihøgskolen-rapporten «Trakassering og trusler mot politikere» fra 2022.
To som har fått opplevd en god dose av dette er Rødt-politiker Sofia Rana, og Ap-politiker Kamzy Gunaratnam.
Kamzy Gunaratnam har fått dobbelt opp ved å være både kvinne og tilhørende en minoritet.
Foto: Snorre Tønset / NRKRana opplevde å bli truet på livet av noen i et kommentarfelt, og hun fikk utstyrt voldsalarm som følge av utsagnet.
– Jeg måtte begrense hva jeg kunne annonsere om hvor jeg skulle under valgkampen. Det begrenser min demokratiske deltakelse, sier hun.
Både Rana og Gunaratnam har lenge vært involvert i politikken, og sier at hetsen ikke treffer dem særlig. De er mer bekymret for de som er på vei inn.
– Det er ikke meg det er synd på, men jeg er redd vi mister både kvinner og minoriteter fra politikken, sier Gunaratnam.
Rana etterlyser at flere direkte trusler må bli straffeforfulgt.
– Det er bare elleve saker som er blitt straffeforfulgt siden 2008, og det er for lite.
