Christchurch-terrorist får historisk dom

Brenton Tarrant er idømt New Zealands hittil strengeste dom. I fjor drepte han 51 mennesker i to moskéer i Christchurch.

Brenton Tarrant i rettssalen

Brenton Tarrant nektet å forsvare seg under rettssaken.

Foto: John Kirk-anderson / AFP

Brenton Tarrant er dømt til livstid uten noen mulighet til prøveløslatelse. For første gang er en person på New Zealand dømt til landets strengeste straff.

Var motivert av rasistisk ideologi

Tarrant nektet å forsvare seg under den fire dagen lange rettssaken om straffeutmålingen. Han sa seg i mars skyldig i siktelsen som omfatter 51 drap og 40 drapsforsøk, i tillegg til siktelsen som dreier seg om terrorangrep.

29-åringen har sagt massakren var motivert av rasistisk ideologi.

Dommer Cameron Mander spurte om Tarrant ville si noe før dommen ble lest opp, men den tiltalte ønsket ikke det. Mander omtalte Tarrants handlinger som så grusomme at livstid i fengsel ikke var i nærheten av bøte for skaden som var gjort.

– Dine handlinger var inhumane. Du drepte med overlegg et tre år gammelt barn som klynget seg til sin far, sa dommeren.

Overlevende fra skytingen strakte hendene i været i glede over den strenge dommen.

Overlevende fra skytingen strakte hendene i været i glede over den strenge dommen.

Foto: Mark Baker / AP

Ingen anger

Mander understreket også at Tarrant ikke har vist noen tegn på anger for det han har gjort eller empati med ofrene.

Statsminister Jacinda Ardern har uttalt at hun er lettet over at Tarrant «aldri vil få se dagslys igjen».

– Jeg håper dette er dette er siste gang vi hører navnet hans, sa hun.

Til ofrene sa hun at hun håper det muslimske samfunnet har følt varmen fra New Zealands innbyggere under hele prosessen, og at hun håper det vil fortsette slik.

90 overlevende og pårørende snakket om hvordan de hadde opplevd angrepene og hvordan de fremdeles slet med traumer og frykt etter det som skjedde. Flere av ofrene la til side vitneforklaringene de hadde forberedt og skjelte ut Tarrant.

Tarrant hadde brukt en drone for å undersøke områdene da han planla angrepene. Han hadde seks skytevåpen med seg da han aksjonerte.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt