Ekspert om masseskytingen: – Ligner på IS-motiverte terrorangrep

– Jeg ble skikkelig redd og tenkte at nå dør jeg.

Slik beskriver en ung mann det han ble vitne til natt til lørdag.

Han ønsker ikke navnet sitt på trykk. Heller ikke bilde. Han er ikke åpen om legningen sin for familien, forteller han når NRK snakker med ham kort tid etter angrepet.

Ved siden av ham på asfalten sitter kompisen hans. Med hodet i hendene forteller han at han nettopp har sett en mann bli skutt.

Lite visste disse to unge mennene, sittende på bakken i Oslo sentrum denne juninatten, at de nettopp hadde vært ofre for det PST senere skulle omtale som en ekstrem islamistisk terrorhandling.

– Angrepet framstår som terror på grunn av måten det er gjennomført på. Sikkerhetstjenesten presiserer at de etterforsker det som islamistisk motivert terror, og på grunn av de rapporterte kontaktene inn i norske ekstreme islamistmiljøer, sier Petter Nesser.

Han jobber som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og sitter som ett av 15 medlemmer i den nyopprettede ekstremismekommisjonen hvor målet blant annet er å bidra til å forberede landets evnet til å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme.

Angrep han trekker frem er blant annet terroren som rammet et julemarked i Strasbourg i 2018, og Wien-terroren hvor fem mistet livet.

– En terrorhandling må etter definisjonen være rasjonell, politisk motivert, egnet til å spre frykt utover målet for angrepet og ha en viss grad av planlegging.

Ikke det typiske målet

Det at gjerningspersonen skal ha – ifølge vitner – brukt uttrykk som «Allahu Akbar» er også typisk for slike terrorangrep, presiserer Nesser.

Han påpeker at det skeive miljøet vanligvis ikke er det mest typiske målet for jihadister i Europa, men at det har vært noen eksempler på planlagte og gjennomførte angrep. Her trekker han frem terrorplanen mot pride i Nederland i 2018.

Den siktede, Zaniar Matapour, er siktet for terror, to drap og drapsforsøk.

Forsvarer John Christian Elden har vært kritisk til at PST har vurdert angrepet som terror, og mener dette først og fremst er en drapssak.

– Der tenker jeg at retten har hatt mer is i magen. Retten prøvde politiets innsiktelse for terror, men fant ikke grunnlag for å ta den begjæringen til følge. På nåværende tidspunkt var det ikke grunnlag for skjellig grunn til mistanke om terror. Retten tar det på jorden, foreløpig har vi en drapssak, ingen terrorsak.

På spørsmål om hva Elden tenker om at Nesser mener masseskytingen ligner et IS-motivert angrep, svarer Elden følgende:

– Det kan kanskje være IS også, ikke vet jeg. Men det er ikke noe spesielt særpreget med en mann som går rundt og skyter. Det har vi sett stadig i USA uten at noen påstår at det er IS-inspirert.

Motivet

Så langt har Matapour nektet å la seg avhøre av politiet. Siktedes forklaring vil si noe om motiv, og motivet i slike saker vil være ytterst viktig, mener terrorforsker Jan Oskar Engene ved Universitet i Bergen.

– Med tanke på den settingen som gjerningen ble utført i – med skyting mot menneskemengder og rett før pride, så er det uvegerlig at terrorbegrepet tas i bruk. Men motivasjonsspørsmålet vil også være viktig, sier han.

Han presiserer at det ikke er uvanlig, under slike dramatiske hendelser at det foregår en definisjons-dragkamp.

– Media har et behov for å kalle det noe. Politikere har et behov for å ta avstand og plassere det i en kategori, og politiet må ta hensyn til straffeloven. Terrorbegrepet er det sterkeste vi har.

– Hvordan skiller man hatkriminalitet og terror fra hverandre i denne sammenhengen?

– Hatkriminalitet og terrorisme trenger ikke å være gjensidig utelukkende kategorier. Begge går på motivasjon, som i enkelte sammenhenger kan være vanskeligere å bevise enn utført handling i seg selv.

Kontakt med Arfan Bhatti

Lørdag ble det kjent at den terrorsiktede og den sentrale islamisten Arfan Bhatti har hatt kontakt. Siktede er tidligere straffedømt for flere forhold og kjent av PST, og i en kjennelse fra 2021 står det at han «har hatt psykiske problemer i en årrekke som PTSD, vrangforestillinger og konsentrasjonsvansker»

– Vi har foreløpig ikke nok informasjon om den psykiske helsetilstanden til å avgjøre om den er alvorlig nok til å si at dette ikke er terror, sier Nesser og legger til:

– Sånn som situasjonen står veier etter mitt syn den informasjonen sikkerhetstjenesten har kommet med tyngre.