PST-leder om påstått ukultur: – Jeg kjenner meg ikke igjen

En måned etter terrorangrepet i Oslo i fjor tok Lars Lilleby over jobben som leder for kontraterroravdelingen i PST.

Han kjenner seg ikke igjen i det som står i 25. juni-utvalgets rapport om en ukultur som kan ha hemmet PSTs forebyggende arbeid.

– I den korte tiden jeg har jobbet her så har jeg ikke opplevd det. Så det kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Lilleby til NRK.

Skepsis mot E-tjenesten

I rapporten fra 25. juni-utvalget, som ble lagt fram 8. juni, står det at en rådende kultur i PSTs kontraetterretningsavdeling var å holde hodet kaldt og ikke overreagere på ny etterretning.

Utvalget stiller spørsmål ved om dette kan ha hemmet PSTs arbeid med varslet fra Etterretningstjenesten, som kom fem dager før angrepet, fordi de holdt hodet kaldere enn nødvendig og ikke oppfattet alvorlighetsgraden og hasteaspektet.

Det står også at enkelte i PST var skeptiske til informasjon fra E-tjenesten og mente de kunne ha en tendens til å overdrive betydningen av innkommen informasjon.

– Det kjenner jeg meg heller ikke igjen i. Jeg vil si at vi har et veldig godt og tett samarbeid med E-tjenesten. Det har vi nesten hver eneste dag i konkrete saker. Det er fri flyt av personell og informasjon innenfor de lover og regler som er, sier Lilleby.

– Så det er ikke noe jeg har opplevd i min tid her i PST. Vi har et veldig godt og tett samarbeid med E-tjenesten og det er vi helt avhengige av.

Har ansatt to psykologer

Det er Lars Lilleby som er satt til å følge opp anbefalingene fra evalueringsrapporten i PST. Det er de allerede i gang med fortalte han og PST-sjef Beate Gangås på en pressekonferanse i PSTs hovedkontor i Nydalen i går.

Lilleby sa de allerede har gjort endringer i kontraterroravdelingen for å styrke arbeidet med forebyggende saker. PST har ansatte to psykologer fast for å få en bedre forståelse av de personene som de vurderer som mulige terroraktører og de har styrket arbeidet med søk i åpne kilder.

– Et av grepene vi vil gjøre er å i større grad identifisere mulige terrormål eller miljøer som kan tenkes å utgjøre en terrortrussel og så starte søket etter personer på denne måten, sier Lilleby.

– I dag leter vi nok etter personer etter at det har kommet inn tips og bekymringsmeldinger på dem og det som skjer da det er at vi ikke fanger opp de som holder seg i ro eller er flinke til å skjule sine spor.

Varslet fra E-tjenesten

Fem dager før terrorangrepet i Oslo i fjor, fikk PST et varsel fra E-tjenesten om et planlagt terrorangrep de trodde skulle gjennomføres i Norge med Arfan Bhatti som bakmann.

Varslet nevnte ikke at informasjonen kom fra en operasjon som E-tjenesten selv drev.

– Folk som jobber i PST vært tydelige overfor utvalget på at man hadde satt pris på om man hadde fått tidligere informasjon om at dette var en operasjon, sier PST-sjef Beate Gangås til NRK.

Er du sikker på at du får den type informasjon neste gang dere får et varsel fra E-tjenesten? Kan du være sikker på det?

– Det du skal være sikker på er at vi kommer til å spørre, insistere og forklare hvorfor vi trenger informasjon, også når det gjelder kontekst. Det må vi også tydeliggjøre når vi har det vanlige samarbeidet, sånn at vi forstår hverandres ansvarsområder, forstår hverandres roller og klarer å utveksle informasjon rettidig og så utfyllende som mulig.

Gangås sier de jobber med å få til et enda bedre samarbeid med E-tjenesten.

– Er det ting som står i rapporten som dere har funnet av kritikk av PST som dere ikke nødvendigvis er helt enige i?

– Det er enkeltuttalelser som folk ikke kjenner seg igjen i, det er ulike oppfatninger i PST. Så det er klart at det er alltid slik at det er detaljer vi vil kunne være uenige om og det var kanskje ikke slik jeg mente da jeg sa det. Det er noen som uttaler seg som utvalget kanskje har lagt større vekt på enn andre.

– Men jeg tenker at det skal ikke være vårt hovedfokus nå. Nå skal vi være opptatt av de funnene og de anbefalingene som ligger der. Se på de store linjene og gjøre alt vi kan for å forbedre oss der det er mulig.

PST-sjefen sier det er enkeltpersoner som føler kritikken som PST får veldig hardt, som synes det er vanskelig og ser tilbake på om de burde gjort noe annerledes. Hun er opptatt av at dette ikke skal handle om enkeltpersoner, men om PST i stort.

– Jeg er veldig opptatt av at dette er en evaluering som vi har bedt om og fått. Den skal hjelpe oss å se om vi og jeg som PST-sjef kan gjøre noe for å sikre at det skal bli enklere å gjøre denne jobben, for at vi skal finne hverandre, for at vi skal ha de verktøyene vi trenger, de ressursene vi trenger, sier Gangås.