Nye opplysninger om terrorvarsel: E-tjenesten mente angrepet var «nært forestående»

Mandag 20. juni fikk Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en såkalt «request for information» fra Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Det er dette som tidligere har blitt omtalt som varselet.

Dette er måten de hemmelige tjenestene kommuniserer skriftlig med hverandre på.

I varselet sto det at en norsk islamist hadde fortalt om et terrorangrep under planlegging.

Islamisten er i kretsen rundt Arfan Bhatti, og E-tjenesten hadde en hemmelig operasjon der en agent sendte meldinger med islamisten.

Informasjonen som E-tjenesten delte med PST stammer fra disse samtalene, men PST visste ikke om dette da de ble varslet.

NRKs krimkommentator, Olav Rønneberg, mener dette ikke ser bra ut for PST.

Både VG og NRK har omtalt innholdet i disse meldingene.

Som følge av informasjonen E-tjenesten kom med, ble det også avholdt møter mellom dem og PST denne mandagen, får NRK opplyst.

E-tjenesten mente angrepet var «nært forestående» og vurderte at «broren» som ble omtalt var Arfan Bhatti.

E-tjenesten mente også at Norge var målet. PST fikk ikke tilgang til selve chatten.

Kom på liste

PST har tidligere sagt at varselet om et mulig terrorangrep inneholdt for lite informasjon til at tjenesten kunne iverksatte tiltak og har kalt det et «nakent varsel».

På bakgrunn av informasjonen de satt på, jobbet både E-tjenesten og PST med å finne en mulig gjerningsperson.

PST jobbet med en liste med mulige kandidater. Zaniar Matapour var blant dem.

Som NRK har omtalt tidligere, startet likevel ikke PST en avvergende etterforsking.

Det betyr at de ikke overvåket, kontrollerte kommunikasjonen eller gjorde andre grep mot Matapour eller andre.

Hos PST mente de, etter det NRK forstår, at de ikke hadde nok informasjon til å gå til retten for å få godkjent bruk av slike skjulte metoder.

Varselet fra E-tjenesten inneholdt heller ikke tidspunkt eller hva som var målet for angrepet.

Arfan Bhatti sitter nå varetektsfengslet i Pakistan. Norge har bedt om å få ham utlevert. Bhatti er siktet for fem forhold etter masseskytingen i Oslo.

Den mest alvorlige siktelsen er medvirkning til grov terror med en strafferamme på opptil 30 år i fengsel.

Fant Facebook-innlegg

Fredag 24. juni møttes PST og E-tjenesten igjen. Dette møtet fant sted på ettermiddagen bare noen få timer før skytingen i Oslo sentrum.

Etteretningstjenesten hadde funnet en Facebook-post av Arfan Bhatti samme dag. Innlegget lå på en profil som den kjente islamisten hadde brukt i mange år.

Innlegget ble publisert under Pride-måneden, den 14. juni i fjor, og viste et brennende regnbueflagg med sitater om drap på homofile. Sitatene er en del av en hadith, som blir brukt som grunnlag for dødsstraff mot homofili i islam.

Hverken Oslo-politiet, som hadde ansvaret for sikkerheten rundt Pride-arrangementene i hovedstaden, eller andre politidistrikt i Norge ble varslet.

NRK har kjent til profilen i en årrekke og omtalte flagget noen timer etter angrepet.

Ingen av de hemmelige tjenestene har noe godt svar på hvorfor de ikke oppdaget dette innlegget tidligere. PST skal ha forsøkt å finne Facebook-innlegget på fredagen før skytingen skjedde, men lyktes ikke, ifølge NRKs opplysninger.

E-tjenesten ønsker ikke å kommentere saken nå.

Seniorrådgiver i PST, Eirik Veum, sier til NRK at de foreløpig ikke ønsker å kommentere denne saken.

– Vår kommentar til de opplysningene og påstandene NRK legger frem, er at vi ønsker å avvente med å svare til evalueringsrapporten kommer neste torsdag. Da vil vi være tilgjengelige og kommer til å svare på spørsmål fra pressen, sier han.

Matapours forsvarer:

Marius Oscar Dietrichson, forsvareren til Matapour, lurer på hvorfor angrepet ikke ble avverget.

– Samtidig er det litt meningsløst å snakke om avverging av noe man selv har stelt i stand. Myndighetene har, utkledd som E-tjenestens agenter, påskyndet angrepet og hyllet gjerningspersonene for «what you are about to do».

Dietrichson kaller det «fortvilende» at PST hadde det han beskriver som «all nødvendig informasjon» til å stoppe angrepet.

– Jeg gjentar oppsummeringen at det er forstyrrende og forferdelig å se at den sivile overvåkningstjenesten ikke klarte å stoppe det den militære stelte i stand. Det er fortvilende når den militære delen har tatt kontakt om nettopp dette, sier han.

Sitter sammen i PST-bygget

I 2013 ble det opprettet et Felles kontraterrorsenter i PST-bygget i Nydalen.

Medarbeidere fra både PST og E-tjenesten skulle jobbe tettere sammen. I 2021 ble mandatet utvidet og senteret byttet navn til Felles etterretning- og kontraterrorsenter (FEKTS).

I et intervju med VG uttalte etterretningssjef Nils Andreas Stensønes at han trodde det nye senteret ville øke informasjonsflyten, redusere beslutningstider og sikre at tjenestene ikke «snubler over hverandre».

Gransking

Den 8. juni kommer rapporten fra et eksternt utvalg som blant annet har gransket hva som skjedde i forkant av terrorangrepet i fjor sommer. PST og politiets rolle har blitt gransket.

Etterretningstjenesten er ikke en del av granskingen, men har skrevet en lang redegjørelse som er sendt til utvalget.

På Stortinget har flere tatt til orde for at også E-tjenesten bør granskes eksternt.

Det er ventet at rettssaken etter terrorangrepet først kan starte første halvdel av 2024. I en nylig avsagt kjennelse tok retten også høyde for ytterligere utsettelser, dersom Arfan Bhatti ikke er utlevert fra Pakistan innen den tid.

– Høyst interessant

John Christian Elden forsvarer terrorsiktede Arfan Bhatti. Han svarer slik på opplysningene om at E-tjenesten varslet PST om at de mente Bhatti var en mulig bakmann i et «nært forestående angrep» 20. juni i fjor.

– Det er i så fall høyst interessant også hvorfor E-tjenesten skal ha ment at Bhatti hadde noe med dette å gjøre, hensyntatt at politiet og PST ikke anså han mistenkt før langt ut i august måned, skriver Elden i e-post, og legger til:

– Jeg tar Svarteper-spillet med en klype salt foreløpig, og regner med at E-tjenestens og PSTs rolle blir en sentral del av politiets etterforskning av masseskytingen.