Hopp til innhold

Arfan Bhatti klagde inn PST for overvåkning – fikk medhold

Noen måneder før terrorangrepet i Oslo fikk Arfan Bhatti medhold i at PST hadde overvåket ham ulovlig. Bhatti fikk også beskjed om at den ulovlige overvåkningen var opphørt.

Arfan Bhatti under en demonstrasjon i 2012. Han har på seg blå hettegenser, med hetta på hodet, holder en mikrofon og har langt, sort skjegg,. I den andre hånden har han et par ark. Foran ham står to personer i gule vester, med skriften "VAKT" på vesten.

Arfan Bhatti under en demonstrasjon i 2012. Islamisten har i en årrekke vært viktig for PST, men ifølge evalueringsutvalget hadde ikke PST fokus på Bhatti i tiden før terrorangrepet.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

I fjor høst ble Bhatti internasjonalt etterlyst og siktet for medvirkning til grov terror.

EOS-utvalget bekrefter overfor NRK at de ga Arfan Bhatti medhold i en klage i februar i 2022.

Noen måneder senere ble Bhatti ansett som hjernen bak terrorangrepet som kostet to mennesker livet.

EOS-utvalget fikk en klage fra Bhatti som vi behandlet i samsvar med EOS-kontrolloven. Vi gjorde undersøkelser og fant grunn til å gi PST kritikk i denne klagesaken, sier leder for EOS-utvalget, Astri Aas-Hansen, til NRK.

Utvalgsleder Astri Aas-Hansen i EOS-utvalget.

Astri Aas-Hansen leder EOS-utvalget, som kontrollerer de hemmelige tjenestene i Norge.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Bhatti klagde inn PST fordi han mente de gjennomførte en rekke overvåkingstiltak mot ham.

Dette skal blant annet ha vært romavlytting, kommunikasjonskontroll og dataavlesning.

Klagen er datert i mai 2019.

Aas-Hansen sier til NRK at Bhatti selv fikk beskjed om at PST hadde fått kritikk i februar 2022.

Da fikk klageren bare opplyst at utvalget hadde avdekket forhold som ga grunn til kritikk av PST, og at disse forholdene var opphørt. Hva kritikken bestod i, har vi av graderingshensyn ikke mulighet til å gå inn på, sier Aas-Hansen.

Etter at NRK publiserte denne saken har utvalgets leder presisert at EOS-utvalget fant grunn til å gi kritikk for «enkelte feil» i overvåkingen av Bhatti.

NRK har sett orienteringsbrevet Bhatti og og hans advokat John Christian Elden mottok fra EOS i februar 2022.

Der står det:

«Utvalgets undersøkelse har avdekket forhold som har gitt grunn til å rette kritikk mot PST. De kritikkverdige forholdene er opphørt».

Bhatti har fortsatt ikke får vite hva PST gjorde som var kritikkverdig, opplyser Elden til NRK.

Dagbladet har tidligere omtalt vedtaket fra EOS-utvalget. Elden uttalte da at Bhatti fikk medhold i at han ble ulovlig overvåket.

Politiet undersøker en bagg etter skytingen ved London pub

Fra denne bagen trakk Zaniar Matapour opp våpnene som ble brukt natt til 25. juni.

Foto: Nadir Alam / NRK

Kunne vært unngått

I dag slo evalueringsutvalget etter skytingen 25. juni fast at det er «mulig at angrepet kunne ha blitt avverget dersom PST hadde opprettholdt sitt tidligere fokus» mot islamisten Arfan Bhatti.

– PST hadde tonet ned sitt tidligere fokus på Bhatti. Dersom PST hadde opprettholdt sitt tidligere fokus på Bhatti, er det etter utvalgets vurdering mulig at angrepet kunne vært forhindret, dersom det viser seg at Bhatti står bak, sa utvalgsleder Pia Therese Jansen da rapporten ble lagt frem torsdag.

Flere omtaler rapporten som knusende for PST, og i dag beklaget de at de ikke klarte å avverge 25. juni-skytingen.

På spørsmål om hvorfor de ikke hadde mer fokus på Bhatti i tiden før 25. juni, svarer sjefen for PST Beate Gangås at det alltid vil være en balanse mellom privatlivets fred og bruk av skjulte metoder.

– Jeg ser ikke bort fra at å holde seg innenfor de reglene også gjør at man begrenser omfanget av overvåkning, sier hun til NRK.

Les også Utvalgsleder sier PST «tok helg» etter varsel fra E-tjenesten

PST-sjef Beate Gangås

Rapporten som utvalget la frem, har ti sentrale funn:

Bhatti var ikke høyt prioritert

Arfan Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror etter masseskytingen. Han risikerer 30 års fengsel hvis han blir funnet skyldig. Bhatti nekter for å ha noe med skytingen å gjøre.

Han sitter nå varetektsfengslet i Pakistan.

Arfan Bhatti føres inn i rettsalen i lenker

Arfan Bhatti på vei inn i en rettssal i Pakistan. Norsk politi forsøker nå å få islamisten utlevert til Norge.

Islamisten har i en årrekke vært i søkelyset til Politiets sikkerhetstjeneste. Han er regnet som helt sentral i det ekstreme islamistmiljøet i Norge.

I tiden før angrepet var imidlertid Bhatti ikke et prioritert objekt for PST.

PST hadde blant annet ikke fanget opp at Bhatti hadde lagt ut et brennende regnbueflagg og sitater som rettferdiggjør drap på homofile 11 dager før terrorangrepet.

Ifølge rapporten har PSTs fokus på Bhatti i «ukene og månedene frem mot angrepet vært begrenset».

Dette til tross for at PST mente at Bhattis ekstreme ideologi og fiendebilde fremsto som uforandret, ifølge en etterretningsrapport utvalget har fått tilgang til.

Rapporten bærer preg av en forhåndsdom fra politiet sin side med indikasjoner på at Bhatti har medvirket til skyteepisoden. Det er uheldig og i strid med reglene om en rettferdig rettergang, skriver forsvarer Elden til NRK.

Les også Arfan Bhatti la ut sitater om drap på homofile på Facebook

Arfan Bhattis Facebook-profil

EOS-utvalget var kritisk

I rapporten spør utvalget hvorfor PST har tonet ned det forebyggende arbeid rundt Bhatti.

Bhatti var ikke knyttet til kjente terrorplaner, og PST hadde varierende informasjonstilgang er to av forklaringene som blir omtalt.

Et annet moment som blir trukket frem er at EOS-utvalget har «fattet særskilt interesse for PSTs arbeid med Bhatti».

Utvalget skriver at de av graderingshensyn ikke kan beskrive dette mer i detalj, men forteller at oppmerksomheten var kritisk.

Les også Emilie Enger Mehl får krass kritikk etter terror-rapport: – Må ryddes opp i!

 Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) kommenterer evalueringsrapporten etter 25. juni 2023 i Marmorhallen.

EOS-utvalget skal kontrollere de hemmelige tjenestene i Norge, og medlemmene blir utnevnt av Stortinget.

Utvalget skriver at PST vurderte at de var nødt til å tone ned sitt fokus på Bhatti for å ivareta verdier som friheten til privatliv, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

– Har EOS-utvalget i for stor grad hatt kritisk oppmerksomhet mot PSTs arbeid mot Arfan Bhatti?

EOS-utvalget er forpliktet til å behandle alle klagesaker som faller inn under mandatet vårt. EOS-utvalgets demokratiske kontroll av PST har ikke bidratt til å hindre PSTs forebyggende arbeid opp mot Bhatti, skriver Astri Aas-Hansen til NRK.

Fravær av informasjon

Utvalget spør seg videre om avgjørelsen om å tone ned fokuset på Bhatti var i tråd med gjeldende lovverk og PSTs mandat og retningslinjer.

Utvalget peker på at Bhatti flere ganger har «demonstrert at han har hatt en intensjon om å begå terror i Norge, noe som også er offentlig kjent».

Utvalget skriver at dette i seg selv er et vektig argument for å ha et større fokus på han «enn på andre personer som det er knyttet bekymring til.»

I tillegg mener utvalget at fraværet av bekymringsverdig aktivitet kan være et tegn på at noe er i gjære:

«Logikken er som følger: Dersom noen forbereder et terrorangrep, vil de i forkant av angrepet gjøre alt de kan for å unngå oppmerksomhet fra sikkerhetsmyndighetene,» skriver utvalget.

Utvalget skriver ikke akkurat når PST sluttet å fokusere på Bhatti, men antyder at det er rundt to år siden PST sist hadde en sak mot ham:

«Hvor lenge kan man opprettholde en mistanke mot en person på grunnlag av historikk og fravær av bekymringsverdig adferd og samtidig ivareta denne personens grunnleggende menneskerettigheter?, skriver de i rapporten.

Utvalget skriver at de ikke kan svare presist på spørsmålet:

«Vi merker oss imidlertid at dersom svaret på spørsmålet var ett år, kan det hende at dette angrepet uansett ville ha blitt gjennomført. Dersom svaret på spørsmålet var to år, er det mulig at dette angrepet ikke hadde blitt gjennomført.»

Elden skriver til NRK at han tolker avsnittet slik at PST avsluttet sin overvåkning av Bhatti.

Det jeg leser ut av avsnittet er at PST for mellom ett til to år siden før 25. juni avsluttet sin overvåkning av Bhatti ut fra at han ikke lenger ble ansett som noen potensiell fare. Vi vet ikke om han har noe som helst med skyteepisoden å gjøre, så hvorvidt dette var en riktig eller feil vurdering er det umulig å mene noe om nå, skriver forsvareren til NRK.

Arfan Bhatti og John Christian Elden

Arfan Bhatti og John Christian Elden i forbindelse med en straffesak.

Foto: Anders Brekke / NRK

Kontakt mellom Bhatti og Matapour

Utvalgsleder Pia Therese Jansen sier at dersom PST hadde undersøkt nettverket til Bhatti, ville de med høy sannsynlighet identifisert at Matapour var en del av det.

PST mener at Matapour ble radikalisert i 2015, og at Matapour sannsynligvis hadde en høy voldskapasitet, står det i rapporten.

Det fremgår også at PST var bekymret for relasjonen mellom Arfan Bhatti og Matapour.

Flere årstall og møter mellom Bhatti og Matapour trekkes frem i de nærmere 300 sidene som ble presentert i dag.

  • Fredag den 22. april 2022 oppdaget politiet at en bil fulgte etter to SIAN-medlemmer i forbindelse med en mulig demonstrasjon på Stovner. Arfan Bhatti kjørte bilen, mens Matapour satt i baksetet. Ingen av mennene hadde med seg mobiltelefoner, men det ble funnet kniver i bilen
  • Den 31. juli 2019 ble flere skudd avfyrt mot huset til et av Matapours familiemedlemmer. Zaniar Matapour ble en av politiets hovedmistenkte i saken. Vitner som var i området skal ha sett Bhatti på sykkel i nærheten av åstedet, og han ble innkalt som vitne i saken. Bhatti ble ikke siktet i saken og Matapour blir ikke dømt for skytingen grunnet bevisets stilling.

Hele rapporten kan leses her.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger