– Hvis det fremheves som et klimatiltak å bygge den veien, uten å ha regnet på utslipp fra myr, så er det helt «høl i huet».
Dette sier Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU.
I helgen kunne NRK fortelle om hvordan det under planleggingen av Norges dyreste veiprosjekt, ferjefri E39, ikke er regnet på totale og mulige utslipp fra hundrevis av myrer, som står i fare for å bli berørt av veibyggingen.
Likevel skriver Statens vegvesen i sin klimarapport at den nye veien vil ha en klimagevinst, sammenlignet med dagens vei.
- Les saken: Klimabombene ingen tenkte på
Sverdrup-Thygeson er overrasket over den manglende kunnskapen om å bygge i naturen.
– Vi burde ha kommet lenger enn dette i dag. Det er ikke mulig å bygge ned stadig mer natur uten at det får store konsekvenser. Nå må alle som jobber med politikk og arealforvaltning vise at de tar dette på alvor, sier hun.
Lagrer utslipp tilsvarende 1700 personer
Sverdrup-Thygeson er for tiden aktuell med sin nye bok «På naturens skuldre». Den handler om ulike prosesser i naturen som vi mennesker er helt avhengige av. Dette setter hun også i sammenheng med byggingen av ferjefri E39.
NATUR/KLIMA:Sverdrup-Thygeson mener vi må se større sammenheng mellom klima og natur enn i dag.
Foto: Mikkel Soya Sølstad– Naturen jobber 24/7 og produserer goder som vi drar nytte av. Bevaring av myr og våtmarkssystemer er ekstremt viktig. Ikke bare fordi det lagrer karbon, men også fordi det er med på å hindre flom, som vi ser mer av med ekstremnedbør, sier professoren.
- Bokanmeldelse:
En myr som NRK målte var nesten ni meter dyp. Det betyr at den er rundt 9000 år gammel. Bygges den ned av den nye veien slippes det ut over 14.500 tonn CO₂ – like mye som rundt 1700 personer gjør på ett år.
– Det er utrolig at ikke klimaeffekten av dette tas med i regnestykket, sier Sverdrup-Thygeson.
Mener etatene må ta større ansvar
Statens vegvesen sier til NRK at de under planleggingen av ferjefri E39 ikke har undersøkt myrene som kan bygges ned. I stedet bruker de en enkel modell som legger samme dybde til grunn for alle myrer.
Å måle myrene er de heller ikke forpliktet til å gjøre, gjennom dagens lover og regler.
Kristin Thorsrud Teien, forskningssjef ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), er oppgitt.
– Jeg er dessverre ikke overrasket. I dag er det ikke et system for å beregne naturens evne til karbonlagring. Det blir derfor ikke brukt i konsekvensutredninger, sier Teien, og legger til at det i høyeste grad bør gjøres.
VIKTIG INFORMASJON: Forskningssjef i Nina, Kristin Thorsrud Teien, sier det er vesentlig å ha med nedbygging av myr i klimagassregnskap.
Foto: Arnstein Staverløkk / NINAHun mener at etatene selv bør ta større ansvar for å sikre seg den siste og beste kunnskapen.
I vår publiserte Nina rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer». Teien sier det tar lang tid å få inn ny kunnskap hos etatene. Men hun er skuffet over at kunnskapen er tilgjengelig, uten at den blir brukt.
– Dette er en blindsone. De siste årene har vi sett eksempler på at klima og natur settes opp mot hverandre i politikken. Men dette henger jo sammen. Gjør du noe som er bra for natur, så er det som regel bra for klima, sier hun.
Sverdrup-Thygeson er enig.
– Vi mangler et helhetsperspektiv. Vi må få et system på at hvert eneste politiske tiltak som berører et område, må klimasjekkes og natursjekkes, sier hun, og legger til:
– Og dette må gjøres grundig, og følges opp. Ikke bare krysses av på et skjema.
Hareide: – Har ikke gått i detalj
NRK har snakket med samferdselsminister Knut-Arild Hareide (KrF) om hans tanker rundt at utslipp fra myr er utelatt fra ferjefri E39s klimaregnskap.
Ifølge statsråden, som understreket at klimakrisen var hans hovedoppgave da han overtok nøklene til ministerboligen i januar, skal de stille høyere krav til etatene gjennom neste nasjonale transportplan.
SKAL BLI STRENGERE: Samferdselsminister Knut-Arild Hareide sier de har manglet kunnskap om myr.
Foto: Helena ViKtoria Johnsen– Stiller dere da mer detaljerte krav til hvordan etatene skal regne på klimagassutslipp?
– Vi stiller et krav til at de skal gi svar på prosjektene de prioriterer. Så har vi ikke gått i detalj ennå på hvilken måte dette skal skje, sier Hariede.
Sverdrup-Thygeson er lite imponert over svaret.
– Vi trenger politikere som tør å vise at de mener alvor. De bruke kunnskapen som er der, og holde løftene Norge har forpliktet seg til, blant annet gjennom Parisavtalen og kutte 50 prosent innen 2030, sier hun.
