Reagerer på at skog og åker på myr er forbudt – men å bygge er helt lov

– Vi har ventet lenge på dette forbudet, og det er fantastisk at det kom. Men jeg reagerer sterkt på at det nå ikke er lov å dyrke skog eller åker på myr, mens å bygge vei, hyttefelt og kjøpesentre – det er helt OK, sier Vigdis Vandvik.

Hun er professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen, og har tidligere uttalt seg til NRK om at hun synes vi tar naturen for gitt i Norge.

I starten av juni kom forskriften, først varslet for over ett år siden, som forbyr bønder å grave opp myr til åker, med noen unntak.

Dette er en del av regjeringens politikk for å verne om ødeleggelse av myr, som kan føre til enorme klimagassutslipp når den graves opp. Fra før har det vært forbud mot å dyrke skog oppå myr.

– Jeg mener at det helt klart må komme lover og regler for utbygging også. Og ikke bare på myr, men for natur generelt, sier Vandvik.

Mer utbygging enn nydyrking

De siste 20 årene har om lag 76 000 dekar med myrjord blitt bygget ned, ifølge tall fra det nasjonale klimagassregnskapet.

Tilsvarende tall for nydyrking, altså å gjøre myr om til åker, er 53 000 dekar.

Noe av dette har vært drenert fra før, så alt har ikke vært uberørt myr, forteller Gunnhild Søgaard, avdelingsleder for Skog og klima i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

– Utbyggingstilfellene der all torv, altså hele myren, fjernes, er det mest dramatiske for klimaet. Dette fordi det gir et stort umiddelbart utslipp, samtidig som det ikke gir mulighet for å senere restaurere myren, sier Søgaard.

Hun trekker frem et eksempel:

Om myren er to meter dyp, så vil det slippes ut nesten 340 tonn CO₂ per dekar når torven fjernes. Om myren heller dreneres og dyrkes opp, vil en ha et utslipp på 3,3 tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Og det vil ta godt over 100 år før alt karbonet er sluppet ut.

– Fra et klimaperspektiv, er det bra at det har kommet et forbud mot nydyrking av myr. Men vi bør nå se mer på klimabelastningen av utbygging, sier Søgaard.

• – De reelle ødeleggelsene av norsk natur er ukjent

Ønsker rapporteringsplikt

Miljødirektoratet jobber med et økologisk grunnkart, som skal gi kommuner og utbyggere bedre oversikt over hvor det finnes verdifull natur som ikke bør ødelegges.

Vandvik mener kommunene må ha en rapporteringsplikt til staten over hva de gjør med sine naturområder.

– Alle er enig om at naturen er utrolig verdifull og viktig å ta vare på. Men dessverre taper naturen i de fleste enkeltsaker – til en vei eller en ny flyplass, sier hun og legger til:

– Grunnen til at det sånn, er fordi det i dag er det gratis å ta i bruk naturarealer. Det er lettere å ta av natur, enn av et område som allerede eies av noen.

Hun mener Norge bør innføre såkalt arealnøytralitet, altså at man må restaurere en myr hvis man ødelegger en myr. Dette er det kun Miljøpartiet De Grønne (MDG) som har på sitt partiprogram i dag.

– Men hva med kommuner i vekst, som er helt nødt til å bygge ut?

– Vi sløser mye med areal i det landet her. Det er ikke slik at den eneste muligheten for vekst er å ta av uberørt natur. Man kan fortette, omdisponere og omprioritere innenfor andre områder, som allerede er utbygd, sier Vandvik.

• Professor er kritisk til regjeringens plan for å redde naturområder

Statsråden ønsker strengere regler

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) påpeker spesielt to årsaker til hvorfor det er forbudt å dyrke skog og åker på myr, men lov å bygge ut.

– Lovverket rundt dette er fragmentert. Vi har ikke en egen myrlov. Når vi nå skulle komme med nydyrkingsforskriften måtte vi først endre jordloven, og deretter forskriften, forklarer han, og legger til:

– Og så har det tatt tid å få en større erkjennelse av viktigheten av myr. Derfor har regelverket blitt strammet mer og mer inn.

Videre påpeker han at det etter plan- og bygningsloven allerede foreligger strenge føringer dersom man vil ta naturen i bruk til utbygging.

– Det er ikke slik i dag at du bare kan valse over en myr. Utbygging kan hindres, men det er heller ikke et totalforbud, sier Rotevatn.

– Kommer du til å ville endre plan- og bygningsloven på dette feltet?

– Jeg mener vi trenger strengere regler og sterkere beskyttelse av myr. Nå jobber vi med en klimaplan for 2030 som skal komme til høsten, og her har vi fått masse innspill rundt dette temaet, sier statsråden.