Forfatter pekte ut mulig gjerningsmann – lettet over at mannen nå er siktet

Bjørn Olav Jahr står bak bøker som stilte spørsmål ved vedtatte sannheter i både Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken.

Bjørn Olav Jahr

Forfatter Bjørn Olav Jahr har skrevet boka «Hvem drepte Birgitte Tengs». Der skriver han blant annet om mannen som politiet nå har pågrepet i Birgitte-saken.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

Jahr skrev i 2015 boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?». En av de han skriver mest om i boken er mannen i 50-årene som politiet nå har pågrepet.

Mannen trekkes i boken frem som en mulig gjerningsmann. Etter arrestasjonen sier Jahr til NRK at det føles litt som en seier.

– På en måte så er det en lettelse at det skulle være ham, når jeg først har skrevet mye om ham. Hadde det vært en annen person, så hadde jeg kanskje følt at jeg skylder ham en unnskyldning for å ha hengt ham urettmessig ut.

Forfatteren sier hans motivasjon for å skrive om denne mannen hele tiden har vært å vise frem politiets manglende etterforskning; at de lot være å etterforske ham.

– Psykologen hans, som han forsøker å kvele, ringer politiet tre dager etter drapet og tipser om ham.

Jahr mener det er kritikkverdig at det tok så lang tid etter denne hendelsen før politiet tok mannen inn til avhør.

Bjørn Olav Jahrs bøker om  Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken.

Bjørn Olav Jahrs bøker om Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken.

Foto: Faksimile|

Lest av cold case-gruppen

Jahr tror boka hans har vært nyttig for politiet. Han forteller at politiets cold case-gruppe har sagt at de har lest boka hans. Selv har han også blitt tatt inn til samtaler med politiet om boka si.

– De har jo merket seg det jeg har gjort. Det er klart de har det, såpass ubeskjeden må jeg være, smiler Jahr.

Men om politiet nå har funnet rett gjerningsperson, gjenstår å se, ifølge forfatteren.

– Jeg får vel som de fleste andre tro at det er hold i det de nå gjør. De sier de har tekniske bevis som klart knytter ham til saken. Så jeg kan nok tro at de har tatt rett person, men på ingen måte vite det.

Veldig nysgjerrig

Bjørn Olav Jahr er utdannet sosialøkonom ved Universitetet i Oslo. Etter noen år i arbeidslivet begynte han som journalist først i Kapital, så i Magasinet Dagbladet og i Memo. Senere ble han redaktør i forlagsbransjen.

Selv har han fire bøker på samvittigheten og en femte på vei. Boka «Hvem drepte Birgitte?» skrev han i 2015 og «Drapene i Baneheia» i 2017. Om en måned lanserer han en femte bok, «Prosessen mot Viggo Kristiansen».

– Jeg er veldig nysgjerrig, da. Hva skjer med disse etterforskningene. Hva gjør oss så veldig sikre på de resultatene vi får?

Det var etter en Skup-konferanse for journalister i 2003, da Norges fremste avhørsekspert Asbjørn Raklev holdt et foredrag om politiets avhørsmetoder og hvor tilståelsesorienterte de var, at han ble særlig interessert i disse krimsakene.

– Da kunne jeg kjenne meg selv igjen som journalist. Jeg også hadde noen hypoteser som jeg var veldig klar for å få bekreftet. Jeg kunne veldig lett legge bort en del av de tingene som ikke stemte med hypotesen min. Det er jeg nok ikke alene om.

Dette synes han var spennende å være bevisst på.

– Den verste konsekvensen er når noen tilstår noe de ikke har gjort. Da tente jeg, dette må jeg undersøke nærmere.

Det åpenbare tilfellet for Jahr var fetteren til Birgitte. Lenge nektet han for å ha stått bak drapet, men til slutt innrømmet han skyld. Han ble først dømt i tingretten, men senere frikjent i lagmannsretten.

– Det tar jo helt pusten fra folk, hvordan kan slikt noe skje, spør Jahr.

Logiske brister

Jahr sier han har en hang til å grave seg ned i logiske brister. Felles for Birgitte- og Baneheia-sakene er nettopp disse bristene.

Der politiet ifølge Jahr hadde låst seg til en teori: I den første om at det måtte være Birgittes fetter. I den andre at det måtte være to gjerningsmenn.

– Jeg ser på meg selv som en veldig logisk person, da. Når noe ikke går opp, så blir jeg veldig nysgjerrig, sier Jahr.

Det som for de fleste kan virke ganske overveldende, er det som driver forfatteren: Alle dokumentene i saken.

– Å få tak i alle dokumentene i saken, og sette dem sammen. Det er som et stort puslespill. Jeg prøver å alltid ha distanse nok til å ha et analytisk blikk på det.

– Hva gjør at du tror du kan forstå det som politiet har prøvd å forstå i alle år. Hva slags person er du som setter deg fore å gjøre dette?

– En fordel jeg har er at jeg ikke er så veldig autoritetstro. Så synes jeg det er veldig spennende med disse etablerte sannhetene.

Det plager ham ikke å stå alene i det. Og mest av alt morer han seg med å prøve å sette sammen alle brikkene og løse mysteriene.

– Som forfatter så gir materialet godt lesestoff. Det er noe med virkeligheten som overgår fantasien og gir en egen driv. Jeg er nysgjerrig på menneskene bak, hvorfor de gjør som de gjør.

– En seier

Også hans første bok om Baneheia-drapene bidro til å stake ut en ny kurs for politiet.

– Det var jo en seier da Gjenopptakelseskommisjonen sa at denne saken skal gjenopptas.

Nå håper han at den nært forestående utgivelsen av «Prosessen mot Viggo Kristiansen» også kan bli til hjelp for etterforskerne.

– Det er kanskje det en kriminalsak i stampe trenger, en forfatter som kan ta ett skritt tilbake og se på helheten?

– Noen ganger så er det kanskje faktisk ganske lønnsomt å komme utenfra og ha et annet blitt på det. Og så har jeg alle saksdokumentene, i motsetning til alle som dekket disse sakene. Men det er klart, jeg kan også miste noe.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger