Politiet i frigjorte 22. juli-dokumenter: – Risikofylt å møte tre til fem mann

Etter først å ha nektet å gi innsyn i intervjuer Gjørv-kommisjonen gjorde med de første politimennene på Utøya, sørget Kulturdepartementet onsdag for at Riksarkivet må snu i saken.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) sier nå at det er viktig at tjenestemennene som gikk i land på Utøya «med livet som innsats» 22. juli 2011, får belyst hva de faktisk sa i intervjuene med kommisjonen.

Kommisjonens arbeid fikk massiv oppmerksomhet da den i 2012 slo fast at politiet kunne ha pågrepet Anders Behring Breivik tidligere.

• Bakgrunn: Riksarkivet nekter å utlevere Beredskaps­troppens 22. juli-forklaringer

Seks av ni

Bakgrunnen for innsynsbegjæringen er at forfatter Malin Stensønes dybdeintervjuet 20 av 26 operatører på Utøya i forbindelse med utgivelsen av boka «På vår vakt», som kom ut i februar.

Flere av de intervjuede mente Gjørv-kommisjonens arbeid ga et delvis feil bilde av hvilke vurderinger som ble gjort rundt antallet gjerningsmenn på Utøya.

I Gjørv-kommisjonens rapport heter det at politiet «ikke kan ha» aksjonert med det utgangspunkt at det var flere gjerningspersoner på Utøya. Begrunnelsen var blant annet at det ikke var funnet meldinger på politiets samband som bekreftet denne informasjonen.

Intervjuene som NRK har fått tilgang til, gir imidlertid et annet bilde. Her kommer det frem at seks av de ni intervjuobjektene fra Beredskapstroppen på et tidspunkt før eller under aksjonen trodde det var snakk om flere gjerningsmenn på Utøya.

De øvrige tre skal ikke ha fått spørsmålet. Det er kun de delene av intervjuene som handler om antallet gjerningsmenn som nå er frigitt.

Bakgrunn for denne trusselvurderingen var enten informasjon fra andre polititjenestemenn, vitnebeskrivelser på stedet eller rene antagelser basert på omfanget og måten terrorangrepet ble gjennomført på.

Ble oppringt av datter på Utøya

En av dem som ble intervjuet av Gjørv-kommisjonen, er Helge Mehus, nåværende leder av Beredskapstroppen.

I intervjuet med kommisjonen forteller Mehus blant annet hvordan han observerte at Politidirektoratets Jan Erik Haugland fikk en samtale fra datteren Hege Haugland. Haugland ble oppringt av datteren under et stabsmøte i kjølvannet av angrepet på Regjeringskvartalet. Stabsmøtet skal ha startet klokken 17.15.

I intervjuet med Gjørv-kommisjonen forteller Mehus at han ble tilkalt og overtok samtalen med den 17 år gamle jenta:

«Hun befant seg på AUFs sommerleir på Utøya. Haugland (17-åringen, journ.anm.) fortalte at det var en person i politiuniform som skjøt på folk på Utøya og at folk flyktet i panikk».

«Hun visste ikke om det var en eller flere gjerningsmenn. Mehus rådet Haugland til å holde seg skjult og hindre at hun skulle bli avslørt av telefonen.»

Mehus forteller også at det på bakgrunn av denne samtalen ble omdisponert personell fra regjeringskvartalet til Utøya, siden det ble vurdert slik at dette var «en mer prekær situasjon.

Hege Haugland har tidligere fortalt TV 2 hvordan hun svømte i sikkerhet etter å ha sett Anders Behring Breivik skyte på Utøya.

– Sprengstoff i trærne

I intervjuet med Gjørv-kommisjonen forteller Mehus at han etter hvert snakket mer med 17-åringen. Til kommisjonen forklarte Mehus at han vektla at opplysningene kom fra datteren til en politimann:

«I løpet av disse samtalene fikk Mehus informasjon som kunne tyde på at det var flere gjerningsmenn».

Dette er ifølge Beredskapstroppens forklaringer en av flere kilder som antydet flere gjerningspersoner.

I intervjuet vises det også til at Mehus overhørte en samtale fra en sambandsoperatør, under en telefonsamtale med et vitne.

Dermed fikk han også opplysninger om at det skulle være festet sprengstoff i trærne ved et hus, heter det i intervjuet:

«Mehus vurderte situasjonen slik at det var 1–3 gjerningsmenn og mulige IED (improvisert veibombe, journ.anm.). Mehus overleverte denne informasjonen til tjenestemann 33, som videreformidlet dette til aksjonsleder».

Mehus sier til NRK at han er glad for at intervjuene nå er frigjort, fordi de gir en bedre forståelse av hva politiet trodde ventet dem på Utøya.

NRK har etter at denne saken ble publisert vært i kontakt med Jan Erik Haugland. Haugland er kjent med at hans navn og datterens navn er nevnt i intervjuene, men ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

Løpende ungdom

I intervjuene med Gjørv-kommisjonen kommer det frem at den aktuelle politimannen fra Beredskapstroppen, «nummer 33», ble oppringt av Helge Mehus klokken 17.30 fredag 22. juli.

I mellomtiden hadde imidlertid «nummer 33» snakket med andre politimenn. I intervjuet med kommisjonen sier han at han på et tidspunkt fikk informasjon at det «kunne være flere gjerningsmenn på Utøya».

Dette ble også meldingen aksjonsleder Terje Klevengen fikk.

I sitt intervju med Gjørv-kommisjonen forteller Klevengen at han i en oppdatering på vei til Sollihøgda fikk høre at det var «tre til fem gjerningsmenn, at det var tunge våpen og at det var eksplosiver».

I intervjuet med Gjørv-kommisjonen fortalte Klevengen at denne informasjonen ble videreformidlet til alle i Beredskapstroppen, men ikke til politiet i Nordre Buskerud.

Etter å ha kommet frem til avtalt oppmøtested ved Utøya, fikk Klevengen opplyst at en mann var pågrepet. Dette endret imidlertid ikke aksjonslederens trusselvurdering, fortalte han Gjørv-kommisjonen:

«Der og da var det fortsatt snakk om flere gjerningsmenn, ettersom det ble sagt av ungdom som kom løpende mot dem, at det var flere gjerningspersoner på øya. Politiet fikk til og med eksakte beskrivelser av personer som skulle være gjerningsmenn».

I ettertid har det vist seg at flere av ungdommene trodde at personell fra Beredskapstroppen kunne være gjerningsmenn.

– Risikofylt å møte «tre til fem mann»

Aksjonsleder Klevengen sier i intervjuet med kommisjonen at det også en god stund etter at Anders Behring Breivik var pågrepet, rådet en oppfatning om at det hadde vært flere gjerningsmenn på øya:

«De var ved dette tidspunktet fortsatt ganske sikre på at det måtte være flere gjerningsmenn, både ut fra de forklaringene de hadde fått fra ungdom på øya, men også av det skadeomfanget de hadde sett rundt seg».

I intervjuet får aksjonslederen også spørsmål om det hadde vært god polititaktikk om den første Deltabilen som ankom Storøya hadde dratt over alene.

Klevengen svarer at han ikke hadde noe imot dette, «så sant det var basert på gode vurderinger der og da». Samtidig sier Klevengen at det hadde vært gunstig å få ut flere folk på øya, som «sammen kunne gjøre en bedre jobb»:

«Å møte en motstander med tre til fem mann var veldig risikofylt «for å si det mildt», bemerket Klevengen. Men han la til at de ville vært villig til å ta den risikoen», heter det i intervjuet med aksjonslederen.

– Kommisjonens konklusjon er feil

Det er forfatter Malin Stensønes som har bedt om å få innsyn i intervjuene fra Beredskapstroppen. Hun mener de nye dokumentene viser at det er en tydelig avstand mellom det kommisjonen formidlet om hva politiet visste før Utøya-aksjonen, og det Beredskapstroppen faktisk fortalte til kommisjonen.

– Disse sitatene verifiserer at kommisjonens konklusjon er feil. De verifiserer at et stort antall av Beredskapstroppens medlemmer faktisk har gitt denne informasjonen til kommisjonen, men at kommisjonen har sett bort fra det, sier Stensønes til NRK.

Stensønes mener det er problematisk at Gjørv-kommisjonen tilsynelatende har basert seg mer på informasjon fra lydloggene til Buskerud-politiet, enn på forklaringene til dem som var der.

• Les også: Beredskapstroppens leder glad for at forklaringene blir kjent

Gjørv: Lydfiler viktigst

I et lengre tilsvar, som hun bes om at gjengis i sin helhet (se faktaboks under), presiserer Gjørv-kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv at kommisjonen ikke kritiserte Beredskapstroppens situasjonsforståelse.

Hun skriver videre i en e-post at kommisjonsrapporten slo fast at «usikkerhet knyttet til antallet gjerningsmenn ikke virket på politiets innsats for å komme seg raskest mulig til øya».

• Rapport fra 22. juli-kommisjonen

Gjørv bekrefter samtidig at «det naturlig nok» ble lagt mest vekt på informasjonen som ble tatt opp lydfiler i sann tid i rapporten, og at disse ikke inneholdt opplysninger om flere gjerningsmenn.

«Det kan etter dette slås fast at kommisjonen ikke har funnet meldinger på lydfilene fra NBPDs (Nordre Buskerud politidistrikt, journ.anm.) telefon – og radiosamband før pågripelsen som kunne gi grunnlag for en konkret forventning hos politiet om at man ville bli konfrontert med 3–5 gjerningspersoner på øya».

«Politiet kan derfor ikke ha aksjonert med dette som grunnlag. Kommisjonen betviler imidlertid ikke at tjenestemenn så for seg at det kunne være mer enn én gjerningsperson, hvilket framstår som politifaglig fornuftig», siterer Gjørv fra rapporten.