NRK Meny
Normal

Beredskapstroppens leder glad for at forklaringene blir kjent

Helge Mehus mener intervjuene som er frigitt gir folk en bedre innsikt i hva Beredskapstroppen trodde ventet dem på Utøya.

Helge Mehus

– FRYKTET FLERE GJERNINGSPERSONER: Beredskapstroppens leder Helge Mehus.

Foto: Christer Sev / NRK

Intervjuer som 22. juli-kommisjonen gjorde med Beredskapstroppen ble onsdag offentliggjort for første gang.

I intervjuene sier politifolkene at de fryktet tre-fem gjerningspersoner på Utøya.

Dette mener Beredskapstroppen ikke kom godt nok fram i rapporten fra Gjørv-kommisjonen.

– Vi er glad for at det nå er innvilget innsyn i disse dokumentene. Vi har ikke noe å skjule, og offentligheten har rett til å få så riktig informasjon om hendelsen som mulig, sier leder Helge Mehus i Beredskapstroppen.

– Beredskapstroppen har hele tiden hevdet at den generelle oppfattelsen til Beredskapstroppen var at det var flere gjerningspersoner. Intervjuene som nå er frigjort gir innsikt i de spørsmålene. Den situasjonen Beredskapstroppen hadde, ble oppfattet og sendt videre i systemet. Det kommer nå fram i intervjuene, mener Mehus.

– Rapporten etterlot tvil

Terje Klevengen

LEDET AKSJONEN: Terje Klevengen mener politiet aksjonerte ut fra at det kunne være flere gjerningspersoner.

Foto: Bjørn Holmgren / NRK

Totalt ni medlemmer av Beredskapstroppen ble intervjuet av Gjørv-kommisjonen. I dokumentene som nå er offentliggjort er bare svarene fra de seks som er spurt om antallet gjerningsmenn frigjort.

Terje Klevengen ledet aksjonen på Utøya. Han mener i likhet med Mehus at 22. juli-kommisjonens rapport ikke har samsvart med det politifolkene har forklart.

– Den etterlater tvil om vi hadde en felles situasjonsforståelse. Jeg mener vi hadde et klart bilde og at det var kommunisert ut. Det var at det på Utøya kunne vente oss tre til fem gjerningsmenn med tyngre våpen og sprengstoff, sier Klevengen til NRK.

Han mener hele aksjonen var myntet på den forståelsen, men benekter at det medførte at politiet kom senere ut til øya enn de hadde kunnet om de visste at det bare var en gjerningsmann.

Han mener imidlertid at forståelsen av at det kunne være flere gjerningspersoner hadde innvirkning på hvordan politiet handlet også etter at Breivik var pågrepet.

– Hadde vi visst det var en gjerningsperson, hadde vi sendt inn helsepersonell med en gang. I stedet drev vi evakuering og sikring av øya, sier Klevengen.

Finnes ikke i lydfilene

I 22. juli-rapporten står det at politiet IKKE kan ha regnet med flere gjerningspersoner.

«Det kan etter dette slås fast at kommisjonen ikke har funnet meldinger på lydfilene fra NBPDs telefon- og radiosamband før pågripelsen som kunne gi grunnlag for en konkret forventning hos politiet om at man ville bli konfrontert med 3–5 gjerningspersoner på øya. Ei heller at det skulle være eksplosiver der. Politiet kan derfor ikke ha aksjonert med dette som grunnlag.»

– Kommisjonen har uttalt at det ikke er funnet sporbare ting fra sambandstrafikk som kunne underbygge påstanden (forståelsen av flere gjerningspersoner), men hvem skulle være bedre egnet til å vite dette enn oss? undrer aksjonsleder Terje Klevengen.

– Kommisjonens konklusjon er feil

Forfatter Malin Stensønes mener de nye dokumentene viser at det er en betydelig avstand mellom det kommisjonen formidlet om hva politiet visste før Utøya-aksjonen, og det Beredskapstroppen faktisk fortalte til kommisjonen.

– Disse sitatene verifiserer at kommisjonens konklusjon er feil. De verifiserer at et stort antall av Beredskapstroppens medlemmer faktisk har gitt denne informasjonen til kommisjonen, men at kommisjonen har sett bort fra det, sier Stensønes til NRK.

Stensønes reagerer også på at Gjørv har framstilt det som at det kun var aksjonsleder Klevengen som mente det var flere gjerningspersoner på Utøya.

I Gjørv-kommisjonens rapport er Klevengens uttalelser om at han ble informert om at det kunne være 3–5 gjerningsmenn gjengitt som en fotnote.

Stensønes mener det er problematisk at Gjørv-kommisjonen tilsynelatende har basert seg mer på informasjon fra lydloggene til Buskerud-politiet, enn på forklaringene til dem som var der.

– Dette har ført til at Beredskapstroppen og politiet har fått ufortjent hard kritikk. Hvordan man vurderer trusselbilder er helt avgjørende, fordi det bestemmer hvordan man ressurssetter aksjonen. Kommisjonen lager en gal fremstilling av aksjonen før man gikk i land på Utøya, sier Stensønes til NRK.

– Jeg tenker det er mye lærdom i den måten man tok imot kommisjonens rapport på. Medier, politikere, og forfattere glemte å stille de kritiske spørsmålene.

22. juli-kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv overrekker rapporten til Jens Stoltenberg

VIKTIG DOKUMENT: 22. juli-kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv overrekker rapporten til Jens Stoltenberg 13. august 2012.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Gjørv: Lydfiler viktigst

I et lengre tilsvar, som hun bes om at gjengis i sin helhet (se faktaboks under), presiserer Gjørv-kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv at kommisjonen ikke kritiserte Beredskapstroppens situasjonsforståelse.

Hun skriver videre i en e-post at kommisjonsrapporten slo fast at «usikkerhet knyttet til antallet gjerningsmenn ikke virket på politiets innsats for å komme seg raskest mulig til øya».

Gjørv bekrefter samtidig at «det naturlig nok» ble lagt mest vekt på informasjonen som ble tatt opp lydfiler i sann tid i rapporten, og at disse ikke inneholdt opplysninger om flere gjerningsmenn.

«Det kan etter dette slås fast at kommisjonen ikke har funnet meldinger på lydfilene fra NBPDs (Nordre Buskerud politidistrikt, journ.anm.) telefon–og radiosamband før pågripelsen som kunne gi grunnlag for en konkret forventning hos politiet om at man ville bli konfrontert med 3–5 gjerningspersoner på øya».

«Politiet kan derfor ikke ha aksjonert med dette som grunnlag. Kommisjonen betviler imidlertid ikke at tjenestemenn så for seg at det kunne være mer enn én gjerningsperson, hvilket framstår som politifaglig fornuftig», siterer Gjørv fra rapporten.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger