Tidligere aksjonsleder i ny bok: – 22. juli-kommisjonen må ha trodd at jeg løy

I over tre år har forfatter Malin Stensønes fulgt en av de mest lukkede enhetene i norsk politi.

Hun har dybdeintervjuet 20 av 26 operatører fra Beredskapstroppen som deltok i aksjonen på Utøya og i Oslo 22. juli 2011.

Flere av mennene er uenige i deler av konklusjonen i granskingsrapporten etter terroren, den såkalte Gjørv-rapporten.

«De må ha trodd at jeg løy. Jeg forstår ikke hvordan kommisjonen kunne konkludere slik den gjorde når det gjelder antall gjerningsmenn,» sier tidligere aksjonsleder Terje Klevengen i boka «På vår vakt» som slippes på onsdag.

– Jeg står for mine uttalelser i boka, sier Klevengen til NRK.

Han ønsker ikke å kommentere påstandene ytterligere. I boka «På vår vakt» kommer det frem at flere i Beredskapstroppen føler kommisjonsrapporten gir et delvis skjevt bilde av operasjonen på Utøya.

• Les: Eks-politimester kritiserer 22. juli-rapporten

Uenighet

Malin Stensønes sier mange i Beredskapstroppen er overrasket over at deres versjon av trussel-forståelsen ikke har kommet med i konklusjonen til 22. juli-kommisjonen.

I boka går det fram at troppen som rykket fra Oslo til Utøya tok utgangspunkt i at det kunne befinne seg mellom tre og fem gjerningspersoner på Utøya.

Dette var blant annet basert på telefonsamtaler med ungdommer på øya og koblingen mot det som hadde skjedd i regjeringskvartalet.

Nåværende leder for Beredskapstroppen, Helge Mehus, bekrefter dette.

– Situasjonsforståelsen vår var at vi sannsynligvis ville møte flere gjerningsmenn. Det er det mentale bildet som mannskapet hadde da de lagde aksjonsplan for Utøya, sier Helge Mehus til NRK.

22. juli-kommisjonen skriver derimot i sin rapport at den «ikke betviler at tjenestemenn så for seg at det kunne være mer enn én gjerningsperson», men konkluderer slik når det kommer til politiets situasjonsforståelse av terrorfaren:

«(...) kommisjonen har ikke funnet meldinger på lydfilene fra NBPDstelefon- og radiosamband (Nordre Buskerud politidistrikt red.anm.) før pågripelsen som kunne gi grunnlag for en konkret forventning hos politiet om at man ville bli konfrontert med 3–5 gjerningspersoner på øya. Ei heller at det skulle være eksplosiver der. Politiet kan derfor ikke ha aksjonert med dette som grunnlag.»

• Les: Fem år etter 22. juli – Hva har skjedd med beredskapsløftet?
• Les: Slik vil 22. juli-kommisjonen endre Norge

Gjørv: – Står ved konklusjon

Leder for granskingskommisjonen, Alexandra Bech Gjørv, står ved kommisjonens konklusjon. Hun er på reise i utlandet og skriver følgende i en mail til NRK:

«Kommisjonen la svært mye arbeid i å avklare tjenestemennenes situasjonsforståelse i sann tid, blant annet ved gjennomgang av samtlige lydfiler, logger, teletrafikkdata og gjennom intervjuer med referater, som er gjennomlest og kvittert ut av tjenestemennene.

Ingen av de mange nødmeldingene som kom inn til operasjonssentralene i Nordre og Søndre Buskerud politidistrikt før pågripelsen inneholdt opplysninger om flere gjerningsmenn. Meldinger både fra lokale tjenestemenn, operasjonssentralen og Beredskapstroppen på sambandet etterlater et entydig situasjonsbilde av én gjerningsperson.»

Gjørv skriver også at kommisjonen intervjuet mange av tjenestemennene som var på Utøya.

«Det som ble formidlet til kommisjonen var at den rådende oppfatning blant dem som reiste over til Utøya før pågripelsen, var at det befant seg én gjerningsperson der. Flere ga også uttrykk for at de tenkte seg muligheten av at det kunne være flere.

Rapporten gjengir opplysningene fra Beredskapstroppens leder om at han formidlet at det var tre til fem gjerningsmenn. Dette er imidlertid ikke tatt opp på bånd, og synes ikke å ha nådd frem til de som deltok direkte i aksjonen, som forklarte seg for kommisjonen.»

• Her kan du lese rapporten fra 22. juli-kommisjonen i sin helhet