Riksarkivet nekter å utlevere Beredskaps­troppens 22. juli-forklaringer

Hva er egentlig sannheten om politiets innsats 22. juli 2011? Beredskaps­troppen ønsker at forklaringene deres skal offentliggjøres. Men Riksarkivet sier nei.

Helge Mehus

BØR FRIGIS: Leder for Beredskapstroppen, Helge Mehus, vil at det norske folk skal få lese forklaringene deres om 22. juli.

Foto: Christer Sev / NRK

Forfatter Malin Stensønes ønsker å å finne ut hvorfor 22. juli-kommisjonen og Beredskaps­troppen har så ulike forklaringer om hva som skjedde 22. juli 2011.

– Det er avvik på flere områder. Det skaper tvil, og det bør vi ikke ha.

To ganger har hun søkt Riksarkivet om å få Beredskaps­troppens forklaringer til 22. juli-kommisjonen utlevert – med troppens samtykke, først til boka «På vår vakt». Begge gangene har hun fått avslag.

Malin Stensønes, forfatter

FORFATTER: Malin Stensønes har skrevet boken «På vår vakt. Beretninger fra politiets beredskapstropp».

Foto: Petter Sommer / NRK

– Vi må dokumentere hva slags informasjon 22. juli-kommisjonen har hatt tilgang på og valgt å se bort i fra. Eller er det informasjon som ikke er gitt til kommisjonen?

Føler at de ikke ble trodd

Beredskapstroppen er sikre på at de fortalte 22. juli-kommisjonen at de trodde det var flere personer på Utøya.

Likevel sto det noe ganske annet i kommusjonens rapport fra 2012:

Flere gjerningsmenn ble et tema på sambandet først etter pågripelsen. [...] Intervjuer kommisjonen har gjennomført, underbygger dette.

NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen

– Det var mange i Beredskaps­troppen som i etterkant av 22. juli-kommisjonens arbeid følte at deres versjon ikke fullt ut var kommet ut, sier sjef for Beredskaps­troppen, Helge Mehus til NRK.

– At de ikke var blitt trodd?

– Det er også personer som har uttalt det, ja.

Mehus sier at Beredskaps­troppen har skjult identitet, men garanterer for at at ni av dem som jobbet den 22. juli, inkludert ham selv, ønsker at forklaringene skal offentliggjøres.

Kunne evakuert Utøya raskere

Beredskapstroppen i gummibåt på vei til Utøya

GUMMIBÅTEN: Den tungt bevæpnede Beredskapstroppen på vei til Utøya i en overlastet båt 22. juli 2011.

Foto: Steinar Frøyshov / NRK

Beredskaps­troppen blir ofte kalt politiets spydspiss og er en topptrent spesialstyrke som hovedsakelig blir tilkalt ved terrorisme, gisselsituasjoner, samt vanskeligere, væpnede oppdrag.

Årsaken til at spørsmålet om antall gjerningspersoner på Utøya er viktig for troppen, er at den ville handlet annerledes om man trodde det bare var én.

– Vi kunne ha åpnet øya raskere, vi kunne fått mer personell ut på øya og vi kunne evakuert raskere, sier sjefen for Beredskaps­troppen.

Nekter å frigi dokumentene

Men stemmer det at Beredskaps­troppen forklarte dette til 22. juli-kommisjonen?

Dokumentene som inneholder fasiten ligger nå hos Riksarkivet som nekter å frigi dem, på tross av at troppen selv ønsker det.

I det siste avslaget, datert 28. juni, står det:
«De er dokumenter som 22. juli-kommisjonen utarbeidet for sin egne interne saksbehandling. De har heller ikke vært sendt ut fra kommisjonen. De kan dermed unntas offentlighet, jf. offentlighetsloven § 14 første ledd.»

Frykter konsekvensene

Riksarkivet mener også at informanter i andre saker kan bli skremt fra å fortelle sannheten når de ser at Beredskaps­troppens forklaringer leveres ut.

Taushetsplikten skal nemlig sørge for at kildene kan snakke fritt – uten frykt for represalier.

For hva om Beredskaps­troppens medlemmer har fortalt ulike ting til 22. juli-kommisjonen?

Kulturdepartementet avgjør

Riksarkivet ønsker ikke å uttale seg om saken og henviser til Kulturdepartementet, som er klageinstans.

– Hvis vi mottar en klage, skal vi umiddelbart gå inn i saken å vurdere grundig om forklaringene nå kan offentliggjøres.

– Tiden som har gått og det at tjenestemennene selv samtykker til offentliggjøring, er momenter i vurderingen, sier statssekretær Bård Folke Fredriksen.

Statssekretær Bård Folke Fredriksen (H)

KLAGEINNSTANS: Statssekretær i Kulturdepartementet Bård Folke Fredriksen.

Foto: Kai Rune Kvitstein / NRK

Kulturstrøm

  • Aniston fikk ikonpris

    Jennifer Aniston fikk den høythengende ikonprisen under årets People's Choice Awards i Los Angeles. «The Morning Show»-aktuelle Aniston sa i takketalen at dersom hun fortjener å bli sett på som et ikon, så skyldes det at hun har vært med i et ikonisk show, med en ikonisk gjeng – og med en ikonisk frisyre, spøkte «Friends»-stjernen, ifølge BBC.

    Jennifer Aniston
    Foto: Richard Shotwell / Scanpix
  • Emil spiller Edouard igjen

    Skuespiller Emil Johnsen og regissør Kjersti Horn setter opp Édouard Louis' bok «Hvem drepte faren min» på Det norske teatret. Stykket får tittelen «Kven drap far min» og har premiere 16. november. Emil Johnsen har tidigere spilt Louis i oppsetningen av «Farvel til Eddy Bellegueule» som enmannsteater i 2015.

    Skuespiller Emil Johnsen
    Foto: Fredrik Arff / Det norske teatret
  • – Vil ikke revurdere riving

    Kommunalminister Monica Mæland (H) mener det ikke er kommet noen nye momenter som tilsier en ny vurdering av riving av Y-blokka. Fylkesmannen har slått fast at rivingsvedtaket er lovlig, men har bedt regjeringen vurdere saken på nytt.