Riksarkivet nekter å utlevere Beredskaps­troppens 22. juli-forklaringer

Forfatter Malin Stensønes ønsker å å finne ut hvorfor 22. juli-kommisjonen og Beredskaps­troppen har så ulike forklaringer om hva som skjedde 22. juli 2011.

– Det er avvik på flere områder. Det skaper tvil, og det bør vi ikke ha.

To ganger har hun søkt Riksarkivet om å få Beredskaps­troppens forklaringer til 22. juli-kommisjonen utlevert – med troppens samtykke, først til boka «På vår vakt». Begge gangene har hun fått avslag.

– Vi må dokumentere hva slags informasjon 22. juli-kommisjonen har hatt tilgang på og valgt å se bort i fra. Eller er det informasjon som ikke er gitt til kommisjonen?

Føler at de ikke ble trodd

Beredskapstroppen er sikre på at de fortalte 22. juli-kommisjonen at de trodde det var flere personer på Utøya.

Likevel sto det noe ganske annet i kommusjonens rapport fra 2012:

– Det var mange i Beredskaps­troppen som i etterkant av 22. juli-kommisjonens arbeid følte at deres versjon ikke fullt ut var kommet ut, sier sjef for Beredskaps­troppen, Helge Mehus til NRK.

– At de ikke var blitt trodd?

– Det er også personer som har uttalt det, ja.

Mehus sier at Beredskaps­troppen har skjult identitet, men garanterer for at at ni av dem som jobbet den 22. juli, inkludert ham selv, ønsker at forklaringene skal offentliggjøres.

Kunne evakuert Utøya raskere

Beredskaps­troppen blir ofte kalt politiets spydspiss og er en topptrent spesialstyrke som hovedsakelig blir tilkalt ved terrorisme, gisselsituasjoner, samt vanskeligere, væpnede oppdrag.

Årsaken til at spørsmålet om antall gjerningspersoner på Utøya er viktig for troppen, er at den ville handlet annerledes om man trodde det bare var én.

– Vi kunne ha åpnet øya raskere, vi kunne fått mer personell ut på øya og vi kunne evakuert raskere, sier sjefen for Beredskaps­troppen.

Nekter å frigi dokumentene

Men stemmer det at Beredskaps­troppen forklarte dette til 22. juli-kommisjonen?

Dokumentene som inneholder fasiten ligger nå hos Riksarkivet som nekter å frigi dem, på tross av at troppen selv ønsker det.

I det siste avslaget, datert 28. juni, står det:
«De er dokumenter som 22. juli-kommisjonen utarbeidet for sin egne interne saksbehandling. De har heller ikke vært sendt ut fra kommisjonen. De kan dermed unntas offentlighet, jf. offentlighetsloven § 14 første ledd.»

Frykter konsekvensene

Riksarkivet mener også at informanter i andre saker kan bli skremt fra å fortelle sannheten når de ser at Beredskaps­troppens forklaringer leveres ut.

Taushetsplikten skal nemlig sørge for at kildene kan snakke fritt – uten frykt for represalier.

For hva om Beredskaps­troppens medlemmer har fortalt ulike ting til 22. juli-kommisjonen?

Kulturdepartementet avgjør

Riksarkivet ønsker ikke å uttale seg om saken og henviser til Kulturdepartementet, som er klageinstans.

– Hvis vi mottar en klage, skal vi umiddelbart gå inn i saken å vurdere grundig om forklaringene nå kan offentliggjøres.

– Tiden som har gått og det at tjenestemennene selv samtykker til offentliggjøring, er momenter i vurderingen, sier statssekretær Bård Folke Fredriksen.