Politiet har ikke kontroll: «Ida» (19) kjøper dop på Telegram

Da «Ida» var 15 år, fant hun pluggen sin på Snapchat. Men de siste to årene har hun brukt meldingsappen Telegram.

Flere unge NRK har snakket med, sier at Telegram nå er favoritten når de skal kjøpe dop.

– Jeg begynte å bruke Telegram etter et tips fra en venn og fordi jeg så at mange andre brukte det, sier «Ida».

På Telegram kan man, i likhet med stadig flere plattformer, skrive til hverandre kryptert. Det vil si at meldinger i hemmelige chatter bare kan leses av senderen og mottakeren, og ikke av tredjeparter, inkludert Telegram selv.

– På Telegram føler jeg meg tryggere med både selgeren, produktet og politiet, sier «Ida».

Politiet står utenfor

Dopsalg foregår i hemmelige kanaler og grupper. Kanalen «Ida» bruker, har rundt to tusen abonnenter. Navnet på kanalen er misvisende, og det er ikke åpenbart at den er relatert til narkotika.

Politiet er bekymret fordi antall slike kanaler øker. Nye kanaler dukker opp hele tiden og forsvinner raskt, noe som gjør det vanskelig å finne ut hvem som står bak.

– Vi har sett en enorm økning i antall grupper som utelukkende er opprettet for distribusjon av all slags type narkotika i både større og mindre mengder, over hele landet.

Det sier kommunikasjonsrådgiver Jonas Fabritius Christoffersen i Kripos.

Disse hemmelige gruppene og kanalene er ikke søkbare, og man må ha en invitasjon for å få tilgang. Politiet er ikke invitert, og de sliter med å komme seg inn.

– Vi har erfart at det er krevende å få oversikt over det illegale innholdet på Telegram, sier Fabritius Christoffersen.

Ifølge ham har Kripos bedt Telegram om å dele brukerdata, men Telegram nektet.

Telegram-sjefen Pavel Durov er en regimekritiker som flyktet fra hjemlandet sitt Russland etter å ha nektet å gi brukerdata til myndighetene. I flere intervjuer har han sagt at han verdsetter personvern.

– Telegram samarbeider ikke like smidig som Snapchat, sier Fabritius Christoffersen.

– Som en butikk

Forskjellen fra Snapchat, ifølge «Ida», er at kanalene på Telegram jevnlig gir oppdaterte menyer med stoffet, vekten og prisen. Ofte følger bilder og videoer med.

Som kjøper ser hun på hvor mange abonnenter kanalen har. Har den flere tusen, tenker hun at den har mange kunder, og at selgeren er troverdig og produktet populært.

«Ida» forteller også at selgerne lager avstemninger for å finne ut hvilke nye stoffer kundene vil ha.

– Det er mer seriøst på Telegram. Det er som en butikk, sier «Ida».

Når hun har valgt et produkt, starter hun en privat samtale med administratoren av kanalen. Ofte vil «Ida» ha hasj eller MDMA.

Verken selgeren eller «Ida» kjenner hverandres identitet, fordi begge bruker et fiktivt navn og skjuler telefonnummeret sitt.

Personen «Ida» snakker med, er ikke den samme som leverer til henne.

– Jeg tror den jeg snakker med er sjefen, og de som leverer til meg er løpegutter, sier hun.

«Ida» betaler alltid kontant, så hun ikke legger igjen noen digitale spor.

Men hun kan ikke kjøpe når som helst, for «butikken» på Telegram har faste åpningstider. Administratoren skriver hvilke timer på dagen eller natta de kan levere til kundene. De har også ferie.

– De tar fri på spesielle dager, for eksempel når det er jul, påske eller id, forteller «Ida».

Selger til barn

«Ida» sier hun kjenner minst 20 unge som kjøper dop på Telegram. To av dem er 13 og 14 år gamle.

Kripos bekrefter overfor NRK at de kjenner til at det blir solgt dop til mindreårige på Telegram.

– Vi har informasjon om at barn helt ned i 13-årsalderen har fått kjøpt narkotika på plattformen, sier kommunikasjonsrådgiver Jonas Fabritius Christoffersen i Kripos.

– Hvordan jobber dere med narkotikasakene på Telegram?

– Kjøp og salg av narkotika i små mengder er det politidistriktene som jobber med. Vi jobber hovedsakelig høyere opp i narkotika, sier han.

Katrin Solbakken, direktør i Blå Kors, sier at de har kjennskap til at noen 13-åringer har fått tak i illegale rusmidler, men understreker at det ikke er mange.

Ifølge undersøkelsen Ungdata har to prosent av guttene i åttende klasse gjort det, og en prosent av jentene.

Når de yngste blir eksponert for dop gjennom internett, blir de lettere å utnytte på nettet.

– Pushere får enklere tilgang til disse barna ved hjelp av algoritmene på plattformene, sier Solbakken.

Utnyttelsen kan være i form av vold og overgrep, eller at de blir dratt inn i kriminelle miljøer.