Vi har sett 36.000 Snapchat-videoer fra Qatar-VM. Dette fant vi.

Hvordan så egentlig VM ut gjennom mobiltelefonene i Doha?

Det tok ikke lang tid før det begynte å tegne seg et bilde.

Fyrverkeri, stolte arabere, sverddans til tamburinrytmer, euforiske tilhengere og fellesskap på tvers av nasjonaliteter.

Samtidig kom spørsmålene: Hvor er alle kvinnene? Hvor er de kritiske stemmene? Og hva var egentlig disse mystiske QR-kodene som dukket opp?

Gjennom Snapchat-videoene fikk vi se mesterskapet på en ny måte. Fra steder der det ikke var TV-kameraer.

I de 36.000 videoene har vi ikke sett en eneste slåsskamp, fylleepisode eller håndgemeng. Det kan ha sammenheng med massive sikkerhetstiltak rundt kampene.

Etter hvert som Marokko tok seg helt til semifinalen som det første afrikanske og arabiske landet, så vi et overveldende, arabisk sportslig samhold i videoene.

Til tross for at det historisk har vært et politisk anspent forhold mellom Saudi-Arabia og Qatar, ble det saudiarabiske flagget heist «overalt» i qatarske gater etter seieren over Argentina.

Myndighetene i Qatar registrerte 765.000 besøkende i løpet av de to første ukene av VM, ifølge Reuters. For første gang ble alle VM-kampene spilt i samme by.

Dermed møttes fans fra hele verden, og det skapte en internasjonal forbrødring.

– Ekstremt maskulint

Likevel er det – med få unntak – utelukkende menn som står bak Snapchat-videoene. Av alle de tusenvis av videoene vi har sett gjennom, har vi registrert kun en håndfull kvinner, enten foran eller bak kamera.

Det er ikke postdoktor og Qatar-forsker Mari Norbakk overrasket over. Hun jobber ved Christian Michelsens institutt i Bergen.

Kun én av ti innbyggere i Qatar er qatarsk statsborger. Resten er migrantarbeidere.

– Over 70 prosent av migrantarbeiderne er menn. Demografisk sett er Qatar et ekstremt maskulint samfunn, sier Norbakk.

Men det handler også om høflighet, mener forskeren.

– I Qatar og landene rundt prøver du å unngå å filme eller ta bilde av en kvinne som ikke har gitt eksplisitt samtykke.

Drypp av kritikk

Selv om det klare flertallet av videoene var positive, var det noen av avsenderne som klagde.

Noen var fortvilet over varmen, kvaliteten på maten, dårlig organisering, lange køer og store gåavstander til metro og stadionene.

Noen få gjorde narr av regnbue-markeringene blant internasjonale fans.

En annen fan som har filmet seg selv i en kantine, konstaterte kort:

– Vanligvis er ikke maten god, men i dag er den faktisk helt OK.

Streng kontroll

Det er ingen presse- og ytringsfrihet i Qatar. Lokale medier er underlagt myndighetene. Og internasjonale medier som dekket VM, har hatt strenge begrensninger.

For vanlige folk er det vanskelig å ytre seg kritisk uten risiko for represalier, også på sosiale medier. Likevel har vi ønsket å dykke ned i opplevelsen av VM for «den vanlige supporteren».

Vi har systematisk gått igjennom det som er blitt publisert offentlig fra Snapchat i perioden 22. november og 11. desember fra sju steder i VM-byen.

Et stadion, tre sosialsoner og tre supporter-landsbyer.

Vi valgte Snapchat ettersom det er en svært populær kommunikasjonsplattform i gulfstatene.

Om lag 90 prosent av de 36.000 snapvideoene, er fra arabiske avsendere. Mange av dem er qatarere, men det var også mange som snakket andre arabiske dialekter. Noen få hadde begrenset arabisk uttale, noe som tyder på at de kan være migrantarbeidere.

Vi vet at mange supportere er blitt engasjert og betalt av myndighetene.

Tre uker før VM avslørte nyhetsbyrået AP at 1600 personer er blitt invitert til å komme gratis mot blant annet å legge ut positiv omtale i sosiale medier.

– Det kan hende noen har fått betalt, men med tanke på omfanget av videoene dere har hentet ut, tror jeg metoden er grei. Det er en genuin glede blant folk i Qatar, også blant migrantarbeiderne som er der nå. Det er en følelse av at nå er det oss som skal være vert, nå er det vårt hjemland, sier Qatar-forsker Mari Norbakk.

Mystiske QR-koder i fansonen

En av supporterlandsbyene vi har sett videoer fra, heter Cabines da Vila dos Fãs. Her så rommene til supporterne ut som små fargerike brakker.

Som et legoland var rommene satt på rekke og rad. Bakken var dekket med lange gressgrønne tepper.

Da en fan gikk mellom brakkene, oppdaget han en QR-kode som var klistret på dørene.

Han antok at det var informasjon om oppholdsstedet. Men da han skannet koden, førte den til en nettside.

«Spør meg om Jesus», heter nettstedet. Der kan man se videoer om kristendommen, lese informasjon og chatte med administratorene på ti forskjellige språk.

Misjoneringsside

Det mislikte Snapchat-brukeren.

Ifølge paragraf 1 i den qatarske grunnloven er islam Qatars religion, og sharialoven skal være hovedkilden til lovgivningen.

Loven forbyr ikke-muslimske religiøse grupper å vise religiøse symboler, reklamere for religiøse tjenester eller plassere kors utendørs.

Mannen tok opp telefonen, la ut videoer på Snapchat og håpet arrangørene i fansonen la merke til QR-kodene. Noen dager senere kom det nye videoer fra samme mann. Han hadde blitt kontaktet av «personer» på Snapchat.

Da han gikk mellom de samme brakkene igjen, oppdaget han at QR-kodene var fjernet.

Islam på Snapchat

Vi la merke til at flere snapvideoer hadde et religiøst budskap.

En mann gikk inn i et stort, hvitt telt og så fire pulter. Da han så koraner og brosjyrer om islam på flere språk, ble han imponert.

– Det er imamer her, men de ønsker ikke å bli filmet, forteller han.

På en annen video kan man se en pult som er satt ute i friluft i fansonen. Man kan høre at mannen som filmer, snakker med en kvinne.

– I løpet av den første uken i VM, hadde sju personer konvertert til islam, forteller kvinnen.

Vår reporter i Qatar fant QR-koder inne på soverommene til fans. Der stod det «Utforsk vår sivilisasjon». Da man skannet koden, kom man til nettsiden til departementet for Awqaf og islamske saker i Qatar.

Der kan man laste ned et hefte med tittelen «Forstå islam» på ni språk. Innholdet handler blant annet om skapelsen, livet etter døden og islams fem søyler.

QR-kode i fansonen

Denne koden sto på veggen i soverommene til fans.

NRK har prøvd å kontakte både qatarsk regjering og departementet for Awqaf og islamske saker, men vi har ikke fått svar.

Qatar-forsker Mari Norbakk tror ikke qatarske myndigheter har hatt en plan om å bruke fotball-VM til å konvertere folk til islam.

– Det vil alltid være enkeltpersoner som ønsker å fortelle om sin religion og mener at de gjør andre en tjeneste og redder dem fra syndepølen. Men jeg ville ikke lagt det til Qatar, sier hun.

Norbakk tror Qatar er mer opptatt av å vise frem sin arabiske kultur og tradisjon. Og at de gjennom fotball-VM har hatt et ønske om å gi et positivt bilde.

NRKs gjennomgang viser at de har lyktes med det.

I hvert fall på Snapchat.