Shaymaa vil heller skrolle på Telegram enn å lese etablerte medier

Både norske og globale myndigheter har advart om at det sosiale mediet Telegram er full av ekstremistisk propaganda og trusselaktører.

Likevel bruker millioner av mennesker Telegram som sin kilde til nyheter.

Dette så vi først under Ukraina-Russland-krigen, og nå gjennom krigen i Gaza-Israel.

En av disse brukerne er Shaymaa Abdalhadi fra Oslo. Hun lastet ned appen i oktober i fjor for å holde seg oppdatert om Gaza, hvor hun selv har familie.

– Her får jeg det tradisjonelle medier ikke viser. Navn, bilder og videoer kommer i øyeblikket direkte fra lokale, sier Shaymaa Abdalhadi.

Hun har mer tillit til informasjon fra etablerte medier, men ønsker fortsatt å se innholdet som deles på Telegram.

Stor interesse for krig

Meldinger og videoer fra krigen dukker ofte opp på Telegram først, før de blir delt på andre steder på nettet.

Hvem som helst kan opprette en kanal på Telegram.

Man finner kanaler drevet av både Israels forsvar (IDF), Hamas' nettpatrulje, partiske og upartiske journalister, kritiske og ukritiske aktivister, influensere som jakter flere følgere og vanlige lokale som er oppgitt og vil vise verden hva som foregår.

Og disse kanalene blir veldig populære.

Som ett av mange eksempler fikk Telegram-kanalen, Gaza Now, kraftig vekst etter hendelsene 7. oktober, ifølge TGStat.

Fra 350.000 abonnenter den 4. oktober til cirka to millioner fem måneder senere.

Samme interesse ser man blant russiskspråklige brukere globalt. 85 prosent av dem bruker appen hovedsakelig for nyheter, ifølge Statista.

Analytiker Håvard Lundberg fra byrået Analyse & tall har gjennomført flere undersøkelser av hvordan feilinformasjon spres på Telegram.

Han mener Telegrams popularitet under kriger skyldes en høy grad av personvern, minimal moderering av innholdet og lite reklame.

Ifølge ham skiller Telegram seg fra andre meldingstjenester og sosiale medier som følge av historikken til grunnleggeren av selskapet.

– Den er utviklet av Pavel Durov som er russisk regimekritiker. Han flyktet fra hjemlandet sitt etter å ha nektet å gi brukerdata til myndighetene.

Fra starten har Telegram-skaperen fokusert på verdier som ytringsfrihet og personvern. Det har ført til at appen har utviklet seg til en plattform som verdsetter åpenhet og frihet. Men denne friheten har også en bakside.

– Denne åpne tilnærmingen til ytringsfrihet gjør at Telegram er blitt en yndet plattform for å spre feil- og desinformasjon, og det ser vi særlig i forbindelse med konflikter, sier Lundberg.

Ufiltrert frihet

Shaymaa mener nyhetsdekningen fra store medier som NRK, Al Jazeera og Reuters, ofte er generelle overskrifter eller en stripe på skjermen. Hun går til Telegram for å finne detaljer.

Den 4. februar kom hun over en melding om et angrep på et hus i byen Deir al-Balah, hvor flere mennesker var drept. Navnet på familien kjente hun igjen. Det var hennes onkels hjem.

Meldingen så hun bare få minutter etter at det skjedde. Moren hennes, som ikke bruker Telegram, fikk det ikke med seg før to dager senere.

– Vi bor sammen, men jeg turte ikke si til mamma at broren hennes og flere andre var døde. Hun fikk vite det da hun endelig fikk tak i familien over telefon. Da hadde det gått to dager, forteller Shaymaa.

NRK har i etterkant sett meldinger og videoer på Telegram om hendelsen fra 4. februar. NRK kunne ikke finne nyhetsmeldinger hos etablerte medier om denne hendelsen.

NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk sier det er to grunner til at redaksjonelle medier ikke viser alt.

Mediene må være forsiktige med å vise videoer av folk som er døde, skadet eller i sjokk. De må også undersøke om innholdet som publiseres på sosiale medier er ekte, og ikke KI-generert eller tatt ut av kontekst.

– Vi har krav til kildekritikk, faktasjekk og etikk. Telegram gjør ikke det, sier Kalbakk.

Shaymaa liker ikke at etablerte medier ikke deler alt som legges ut på Telegram om krigen.

– Forstår du at redaktørstyrte medier må faktasjekke meldingene, vite hvem som står bak og hvorfor, og filtrere omfanget før vi serverer brutalt innhold til publikum?

– Jeg bryr meg ikke om hvem som står bak, så lenge jeg får vite nøyaktig hvilken gate og familie som er berørt – om det er min familie eller ikke.

– Jeg kan til og med se det med mine egne øyne, sier Shaymaa og viser oss en video av den døde kroppen til tremenningen sin som bæres ut av ruinene.

Likevel litt skeptisk

Selv om Shaymaa foretrekker Telegram fremfor tradisjonelle medier, ser hun innimellom innhold hun stusser på.

Et bilde av et brudepar som giftet seg i et flyktningtelt i Gaza gikk nylig viralt. Tre dager senere sirkulerte meldinger i Telegram-kanalene om at brudeparet var drept i et angrep.

– Historien hørtes for utrolig og for perfekt ut til å være sann, sier Shaymaa.

Arabiske faktasjekkere fastslo senere at selv om bryllupet var ekte, var det et annet par som ble drept, ikke det nygifte paret.

– Det er viktig å være kritisk til sosiale medier, men jeg foretrekker ufiltrert innhold og å tenke selv framfor manglende informasjon, mener 24-åringen.