Hopp til innhold

Philip Manshaus kan få strengere straff enn 22. juli-terroristen

En lovendring gjør at Philip Manshaus kan få en strengere straff enn Anders Behring Breivik.

Straffesak mot draps- og terrortiltalte Philip Manshaus

DOMSAVSIGELSE: Torsdag faller dommen mot Philip Manshaus. 22-åringen har erkjent å ha drept stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og å ha angrepet Al-Noor-moskeen i Bærum. Han påberoper seg nødrett og nekter derfor straffskyld.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Torsdag faller dommen mot Philip Manshaus (22). Manshaus er tiltalt for drapet på stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og for terrorangrep mot Al-Noor-moskeen i Bærum i august i fjor.

I sin avsluttende prosedyre la aktor Johan Øverberg ned påstand om en historisk streng straff for Manshaus: 21 års forvaring med minstetid på 14 år.

22. juli-terroristen Anders Behring Breivik (nå Fjotolf Hansen) ble idømt 21 års forvaring med en minstetid på 10 år. Bakgrunnen for at minstetiden kan bli lengre for Manshaus' del, er en endring i forvaringslovene som trådte i kraft i 2015.

Endret loven for å unngå forskjellsbehandling

Lovendringen innebærer at minstetiden økes fra 10 til 14 år når det skal idømmes forvaring med en tidsramme som overstiger 15 år.

Rettsak mot terror- og drapstiltalte Philip Manshaus

Tingrettsdommer Annika Lindström skal avgjøre om Philip Manshaus skal få en dom på fengsel, forvaring, eller tvungent psykisk helsevern.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Bakgrunnen var at personer som ble ilagt forvaring tidligere kunne søke om å bli prøveløslatt etter minstetiden på 10 år. Domfelte som var dømt til 21 år i vanlig fengsel, måtte vente til det hadde gått 14 år.

Dette ble vurdert som en urimelig forskjellsbehandling. I dag settes derfor minstetiden til to tredjedeler av forvaringsstraffens lengde.

Det er også viktig å merke seg at terrorlovene i sin helhet også ble endret året etter at Anders Behring Breivik ble dømt. Om 22.-juli-terroristen skulle blitt dømt i dag, kunne han fått opp til 30 år i fengsel.

Tilregnelig?

En dom på forvaring eller vanlig fengsel, forutsetter at Manshaus dømmes i tråd med de sakkyndiges vurdering: At han var tilregnelig da han drepte stesøsteren og angrep Al-Noor-moskeen.

Unni Fries

Manshaus' forsvarer Unni Fries argumenterte i retten for at Manshaus kan være utilregnelig. – Det foreligger en tvil i denne saken som jeg som forsvarer ikke finner det etisk forsvarlig å la ligge, sier Fries.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Forsvarer Unni Fries mener imidlertid at Manshaus gjennom rettssaken har røpet at han har et paranoid verdensbilde, preget av vrangforestillinger.

Fries sier hun fulgte sin egen overbevisning da hun derfor gjorde noe så uvanlig som å trosse klientens ønske og argumenterte for at det er tvil om hennes klient kan straffes.

Fries viste til at Høyesterett har slått fast at retten skal frifinne dersom det er tvil om tilregnelighet. Alternativet blir da tvungent psykisk helsevern.

Et slikt utfall vil være svært overraskende, gitt de sakkyndiges konklusjon.

Forsvareren understreket derfor at det til syvende og sist er tingrettsdommer Annika Lindström som må avgjøre om eventuell tvil om tilregnelighet skal komme tiltalte «til gode».

– Absurd

Manshaus hadde Hitler som bakgrunnsbilde

Philip Manshaus hadde dette bildet av Adolf Hitler som bakgrunnsbilde da han drepte stesøsteren og angrep Al-Noor-moskeen i Bærum.

Foto: Privat / Privat

I retten listet Fries opp flere momenter hun mener taler for at det tvil om Manshaus' psykiske helsetilstand:

– Det er etter mitt synspunkt så absurd, at det er en tung faktor på den vektskålen som tilsier at det er usikkerhet om han er tilregnelig, sa Fries den siste rettsdagen.

Vernevesten til Manshaus
Foto: Politi / Politi
Nye bilder av utstyret Philip Manshaus hadde på seg under angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum.

Venner: Endret oppførsel

Terroranalytiker Atle Mesøy har fulgt rettssaken tett. Han mener det blir interessant å se hvordan dommeren vurderer argumentene til Fries, og viser til at det i nyere tid har kommet nye føringer for hvordan strafferettslig tilregnelighet skal vurderes.

– Man ser videre enn kun på psykose, og ser tilregnelighet i et større bilde, der vrangforestillinger og evnen til å ha en realistisk virkelighetsforståelse har fått større plass, sier Mesøy.

Politiets gjennomgang av Philip Manshaus' aktivitet på internett, viser at Manshaus etter alt å dømme har hentet hele den voldelige og rasistiske delen av sin ideologi lett tilgjengelige kilder på internett.

Manshaus gjorde en rekke søk på rase og politikk, samt våpen og utstyr, allerede i siste kvartal av 2017. Venner og familie forteller at Manshaus endret seg vinteren og våren 2019, noe som også gjenspeiles i at nettsøkene blir mer ekstreme.

– Det virker som han i en periode på våren 2019 forandrer seg og blir mer svart/hvitt-tenkende og klar til å handle. Det han skriver og gjør i det kort tidsrommet sier noe om hans mentale tilstand, sier Mesøy.

Rettsak mot terror- og drapstiltalte Philip Manshaus

Philip Manshaus ankommer rettssalen i Asker og Bærum tingrett.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Roser det norske rettssystemet

Deler av rettssaken mot Manshaus ble holdt for lukkede dører, deriblant forklaringen fra Manshaus' far og brødre.

Mesøy mener likevel det norske rettssystemet er godt egnet til få frem hvorfor Manshaus handlet som han gjorde. Han viser først og fremst til at det er en avslappet stemning i rettssalen.

Atle Mesøy

Terroranalytiker Atle Mesøy jobber ved U-Turn, som jobber med forebygging av voldelig ekstremisme.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

– Det som skiller saken fra terrorsaker i mange andre land, er at Manshaus satt uten håndjern og i pene klær. Det er med på å menneskeliggjøre situasjonen mye mer, sier Mesøy.

Han mener denne tilnærmingen kan gjøre det enklere for venner og familie å tegne et mer helhetlig bilde av gjerningsmannen i retten.

– Her fikk man høre hans tankegang og innrømmelser i større grad. Det gir samfunnet større forståelse av en voldelig ekstremist og ekstremisme, sier Mesøy.

Dommen mot Philip Manshaus faller klokken 10 torsdag. Domsavsigelsen kan følges direkte i NRKs direktesenter.

Ordsky over nettsøk gjort av Philip Manshaus

Denne ordskyen, som ble lagt frem i rettssaken mot Philip Manshaus, er laget med bakgrunn i søk Manshaus gjorde på nettet i perioden 2017 til 2019.

Foto: Oslo statsadvokatembeter

Lyspunkt

AKTUELT NÅ