Philip Manshaus kan få strengere straff enn 22. juli-terroristen

Torsdag faller dommen mot Philip Manshaus (22). Manshaus er tiltalt for drapet på stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og for terrorangrep mot Al-Noor-moskeen i Bærum i august i fjor.

I sin avsluttende prosedyre la aktor Johan Øverberg ned påstand om en historisk streng straff for Manshaus: 21 års forvaring med minstetid på 14 år.

22. juli-terroristen Anders Behring Breivik (nå Fjotolf Hansen) ble idømt 21 års forvaring med en minstetid på 10 år. Bakgrunnen for at minstetiden kan bli lengre for Manshaus' del, er en endring i forvaringslovene som trådte i kraft i 2015.

Endret loven for å unngå forskjellsbehandling

Lovendringen innebærer at minstetiden økes fra 10 til 14 år når det skal idømmes forvaring med en tidsramme som overstiger 15 år.

Bakgrunnen var at personer som ble ilagt forvaring tidligere kunne søke om å bli prøveløslatt etter minstetiden på 10 år. Domfelte som var dømt til 21 år i vanlig fengsel, måtte vente til det hadde gått 14 år.

Dette ble vurdert som en urimelig forskjellsbehandling. I dag settes derfor minstetiden til to tredjedeler av forvaringsstraffens lengde.

Det er også viktig å merke seg at terrorlovene i sin helhet også ble endret året etter at Anders Behring Breivik ble dømt. Om 22.-juli-terroristen skulle blitt dømt i dag, kunne han fått opp til 30 år i fengsel.

Tilregnelig?

En dom på forvaring eller vanlig fengsel, forutsetter at Manshaus dømmes i tråd med de sakkyndiges vurdering: At han var tilregnelig da han drepte stesøsteren og angrep Al-Noor-moskeen.

Forsvarer Unni Fries mener imidlertid at Manshaus gjennom rettssaken har røpet at han har et paranoid verdensbilde, preget av vrangforestillinger.

Fries sier hun fulgte sin egen overbevisning da hun derfor gjorde noe så uvanlig som å trosse klientens ønske og argumenterte for at det er tvil om hennes klient kan straffes.

Fries viste til at Høyesterett har slått fast at retten skal frifinne dersom det er tvil om tilregnelighet. Alternativet blir da tvungent psykisk helsevern.

Et slikt utfall vil være svært overraskende, gitt de sakkyndiges konklusjon.

Forsvareren understreket derfor at det til syvende og sist er tingrettsdommer Annika Lindström som må avgjøre om eventuell tvil om tilregnelighet skal komme tiltalte «til gode».

– Absurd

I retten listet Fries opp flere momenter hun mener taler for at det tvil om Manshaus' psykiske helsetilstand:

• Urealistiske forventninger: Det er kjent at Manshaus angrepsplaner ble påbegynt en drøy uke før angrepet, etter at han hadde lest manifestet til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant. Manshaus hadde ikke testet utstyret eller kjørt ruta til moskeen fysisk på forhånd. Fries mener dette viser at hennes klient hadde manglende realitetsorientering.
• Gjennom rettssaken ble også dokumentert at Manshaus ved enkelte anledninger var usikker på sin egen alder. Fries mener dette kan være tegn på en mulig kognitiv svikt.
• Fries var i løpet av rettssaken også inne på at Manshaus' mor tok livet av seg da sønnen var ung, og knyttet dette til en historikk med psykiske lidelser i familien.
• Samme dag som han gjennomførte drapet på søsteren og angrepet på Al-Noor-moskeen, handlet Manshaus inn tørrvarer for over 600 kroner til familien på en matbutikk. I retten antydet Manshaus at familien skulle bruke tørrvarene om det brøt ut en rasekrig i etterkant av angrepet.

– Det er etter mitt synspunkt så absurd, at det er en tung faktor på den vektskålen som tilsier at det er usikkerhet om han er tilregnelig, sa Fries den siste rettsdagen.

Nye bilder av utstyret Philip Manshaus hadde på seg under angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum.

Dette hadde Manshaus på seg i moskeen 9 bilder

Venner: Endret oppførsel

Terroranalytiker Atle Mesøy har fulgt rettssaken tett. Han mener det blir interessant å se hvordan dommeren vurderer argumentene til Fries, og viser til at det i nyere tid har kommet nye føringer for hvordan strafferettslig tilregnelighet skal vurderes.

– Man ser videre enn kun på psykose, og ser tilregnelighet i et større bilde, der vrangforestillinger og evnen til å ha en realistisk virkelighetsforståelse har fått større plass, sier Mesøy.

Politiets gjennomgang av Philip Manshaus' aktivitet på internett, viser at Manshaus etter alt å dømme har hentet hele den voldelige og rasistiske delen av sin ideologi lett tilgjengelige kilder på internett.

Manshaus gjorde en rekke søk på rase og politikk, samt våpen og utstyr, allerede i siste kvartal av 2017. Venner og familie forteller at Manshaus endret seg vinteren og våren 2019, noe som også gjenspeiles i at nettsøkene blir mer ekstreme.

– Det virker som han i en periode på våren 2019 forandrer seg og blir mer svart/hvitt-tenkende og klar til å handle. Det han skriver og gjør i det kort tidsrommet sier noe om hans mentale tilstand, sier Mesøy.

Roser det norske rettssystemet

Deler av rettssaken mot Manshaus ble holdt for lukkede dører, deriblant forklaringen fra Manshaus' far og brødre.

Mesøy mener likevel det norske rettssystemet er godt egnet til få frem hvorfor Manshaus handlet som han gjorde. Han viser først og fremst til at det er en avslappet stemning i rettssalen.

– Det som skiller saken fra terrorsaker i mange andre land, er at Manshaus satt uten håndjern og i pene klær. Det er med på å menneskeliggjøre situasjonen mye mer, sier Mesøy.

Han mener denne tilnærmingen kan gjøre det enklere for venner og familie å tegne et mer helhetlig bilde av gjerningsmannen i retten.

– Her fikk man høre hans tankegang og innrømmelser i større grad. Det gir samfunnet større forståelse av en voldelig ekstremist og ekstremisme, sier Mesøy.

Dommen mot Philip Manshaus faller klokken 10 torsdag. Domsavsigelsen kan følges direkte i NRKs direktesenter.