AstraZeneca-saken har svekket nordmenns vilje til å ta vaksine

De fleste nordmenn vil fortsatt ta koronavaksine. Men med AstraZeneca-saken ser den økende trenden ut til å ha stoppet opp, viser koronamonitoren.

AstraZeneca

Nordmenn flest vil fortsatt ta vaksine, men nyheten om AstraZeneca-vaksinen har svekket viljen.

Foto: Vano Shlamov / AFP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Norsk koronamonitor fra Opinion kartlegger blant annet nordmenns tillit til myndighetene, helsevesenet og vaksinene under koronapandemien.

For en drøy uke siden sa rekordmange nordmenn ja til å ta vaksine når den kommer. Hele 88 prosent sa at de ville ta vaksine, viste en måling før AstraZeneca-saken preget nyhetsbildet.

I går var tallet 77 prosent.

AstraZeneca-saken har satt en bråstopp for en klart økende trend i vilje, viser koronamonitoren. Nordmenns vilje til å ta vaksine ser ut til å ha blitt redusert med cirka 10 prosentpoeng.

Kan være en kortvarig effekt

Koronamonitoren legger til grunn at det er store bevegelser i målingene dag for dag, og at det er for tidlig å slå fast om dette er en kortvarig eller langsiktig tendens.

– Det er ingen tvil om at AstraZeneca-saken har svekket folks lyst til å ta vaksine, men konklusjonen er at folk flest vil ta vaksine og at vaksinegraden i Norge blir svært høy, sier seniorrådgiver Nora Clausen.

Den siste uken har flere land stanset vaksineringen med AstraZeneca etter mistanke om alvorlige bivirkninger. Så langt er det ikke funnet en sammenheng mellom vaksinen og de alvorlige sykdomstilfellene som har blitt rapportert, og Verdens helseorganisasjon anbefaler onsdag fortsatt bruk av vaksinen.

Professor og overlege Pål André Holme sa likevel tirsdag at det er mer sannsynlig at det er en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og de alvorlige blodpropp-tilfellene påvist i Norge, enn at det ikke er det.

NRK forklarer

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Det vet man ikke sikkert, men...

...norske forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener de har funnet en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og en sjelden kombinasjon av et lavt antall blodplater, blødning og blodpropp. 

Vaksinen kan ha ført til en kraftig imunrespons. Hva betyr det?

Immunsystemet vårt hjelper oss å bekjempe virus og bakterier i kroppen. Av og til kan immunforsvaret overreagere og utløse kraftige betennelsesreaksjoner. De norske forskerne mistenker at noen har reagert slik på vaksinen, noe som igjen har ført til de sjeldne sykdomsbildene. 

Hva er blodpropp?

Blodpropp betyr at blodet levrer seg lettere og blokkerer normal sirkulasjon. Årlig blir mellom 5000–6000 pasienter innlagt med blodpropp på norske sykehus.

 

«Nedsatte blodplater i blodet», hva betyr det?

Blodet består av blodvæske, røde og hvite blodlegemer og blodplater. Blodplatene er viktige for blodets evne til å levre seg.
 

Flere av pasientene har hatt et lavt antall blodplater i blodet, noe som vanligvis gir motsatt problem av blodpropp, nemlig blødning. Tegn på blødning kan være blåmerker, at man blør i tannkjøttet når man pusser tenner eller punktformede blødninger i huden, spesielt på beina.

Hvor mange er døde?

Søndag 21. mars er tre personer er døde etter å ha vært innlagt på sykehus med det sjeldne sykdomsbildet. Alle var under 55 år. 

 

I Tynset kommune døde en helsearbeider i 30-årene med et annerledes sykdomsbilde. Det undersøkes om også dette sykdomsbildet kan ha hatt en sammenheng med vaksinen.

Hvor mange er alvorlig syke?

Søndag 21. mars er to vaksinerte personer innlagt på Oslo universitetssykehus med den sjeldne kombinasjon av lave blodplater, blødning og blodpropp. 

 

Det er satt 121.820 doser med AstraZeneca i Norge, 17 millioner er vaksinert globalt. 

Man kan få blodpropp av covid-19

Koronaviruset trigger også en sterk immunreaksjon, slik forskerne mistenker at AstraZeneca-vaksinen har gjort for noen pasienter. Det er denne reaksjonen som gjør at en del koronasmittede får et alvorlig sykdomsforløp. Observasjoner viser at pasienter med alvorlig covid-19-sykdom er spesielt utsatt for å få blodpropp.

EMA gir vaksinen grønt lys

Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) konkluderte torsdag 18. mars med at en sammenheng mellom blodproppene og vaksinen ikke kan utelukkes, men at nytten er større enn risikoen. Flere land tok etter dette i bruk AstraZeneca-vaksinen igjen, mens Norge avventer. 

Har du fått AstraZeneca-vaksinen? Dette må du følge med på

Flere redde for bivirkninger

Koronamonitoren har spurt over 25.000 nordmenn om de vil ta en vaksine mot koronaviruset når den kommer. I tillegg er 15.000 spurt om de er bekymret for at en ny koronavaksine kan ha uheldige bivirkninger.

I februar var i underkant av annenhver nordmann, 48 prosent, bekymret for bivirkninger av en vaksine. Trenden var da at stadig flere sa nei til at de var bekymret for bivirkninger.

Nå har også denne trenden snudd: Omtrent seks av ti nordmenn sier nå at de er bekymret for bivirkninger.

– Etter AstraZeneca-saken dukket opp, har nordmenns bekymring for bivirkninger igjen skudd fart, sier Clausen.

Vaksineringen går for sakte

Mange er også skeptiske til vaksineringstempoet i Norge – men det er langt ifra nytt.

Tidligere i mars svarte seks av ti nordmenn nei på spørsmål om de har tillit til at tempoet på vaksineringen i Norge er effektivt. I februar var andelen fem av ti – altså hadde annenhver nordmann liten tillit til tempoet.

Disse undersøkelsene ble riktignok gjennomført før myndighetene varslet endringer i vaksinestrategien og det ble bestemt at spesielt smitteutsatte områder skulle få flere vaksinedoser.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 16.05.2021
2 484
Smittede siste 7 dager
107
Innlagte
774
Døde
1 556 905
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste meldinger