Folkehelseinstituttet (FHI) satte AstraZeneca-vaksinen på pause torsdag i forrige uke, etter melding om et dødsfall i Danmark som følge av blodpropp en tid etter vaksinering.
Siden har det kommet over tusen meldinger om mistenkte bivirkninger og to uventede dødsfall også i Norge.
Det er ikke konkludert om det er en sammenheng mellom vaksinen og dødsfallene.
I Norge har 121.820 personer fått AstraZeneca-vaksinen, siden den ble tatt i bruk 8. februar. De har alle fått én dose, fordi det er anbefalt at det skal gå mellom ni til tolv uker mellom dosene.
Vaksinen har i størst grad vært gitt til helsepersonell under 65 år.
Torsdag opplyser Rikshospitalet til VG at de mener at de tre helsearbeidere som ble innlagt på sykehuset i helgen, fikk blodpropp fordi AstraZeneca-vaksinen utløste en kraftig immunrespons.
1. Hva er blodpropp?
Blodpropp betyr at blodet levrer seg lettere og blokkerer normal sirkulasjon.
– Når du skjærer deg eller får et kutt skal systemet stoppe blødningen. Motsatt, om systemet blir for aktivt, så danner det seg blodpropper, sier overlege Håkon Reikvam ved hematologisk seksjon ved Haukeland universitetssjukehus.
Årlig blir mellom 5000–6000 pasienter innlagt med blodpropp på norske sykehus.
Man kan få blodpropper ulike steder i kroppen. Det danner seg oftest i beina og bekkenet. Blodproppene kan løsne og gå videre til lungene.
– Blodpropp er ikke en helt uvanlig dødsårsak. Særlig om man får det i lungene, det er det vi frykter, sier Reikvam.
Det er ikke vanskelig å behandle blodpropp, men det er vanlig at diagnosen blir oversett, fordi symptomene er vanskelig å fange opp.
VAKSINE: I Norge har 121.820 personer fått AstraZeneca-vaksinen. De fleste har fått én dose. Det er anbefalt at det skal gå ni til tolv uker mellom dosene.
Foto: CARLOS OSORIO / Reuters2. Hva er en immunreaksjon?
Overlege Pål Andre Holme ved OUS mener at det er immunrespons som har forårsaket de alvorlige tilfellene av blodpropp. Denne hypotesen mener sykehuset at de nå har fått bekreftet, skriver VG.
For å bekjempe virus og bakterier, så har vi et immunsystem. Det er vi helt avhengig av for å holde oss friske og i live.
– Av og til kan immunforsvaret overreagere og bli for aktivt. Det kan utløse kraftige betennelsesreaksjoner. Det kan være skadelig for kroppen, sier Reikvam.
Koronaviruset trigger en voldsom sterk immunreaksjon. Det er det som gjør at en del får alvorlig sykdomsforløp. Observasjoner viser også at pasienter med alvorlig covid-19 sykdom er spesielt utsatt for å få blodpropp.
3. Hva er vanlige symptomer på blodpropp?
De vanligste symptomene er at beina blir smertefulle, hovne, røde eller vonde. Eller at det ene beinet blir større enn det andre.
– Om du får det i lungene, så er det typiske tung pust, smerter i brystet og at det er vondt å puste inn. Det kan føre til hjertebank eller blodoppspytt, i sjeldne tilfeller.
Alder er den største risikofaktoren, eller underliggende sykdommer.
FHI presiserer at de pasientene som har fått blodpropp etter vaksinering har fått dette på uvanlige steder i kroppen, og er ikke som den typen blodpropp som er nevnt over.
I de nylige tilfellene er det sett blodpropp i en vene som leder blod fra hjernen, lavt antall blodplater og blødning i hjernen, opplyser Legemiddelverket.
INNLAGT: Tre helsearbeidere ble innlagt på Rikshospitalet etter melding om alvorlige tilfeller av blodpropp eller hjerneblødning fredag. En av dem, en kvinne i 30-årene, døde søndag.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix4. Hvor mange tilfeller undersøkes etter AstraZeneca-vaksinen?
Det var registrert totalt 70 alvorlig bivirkningsmeldinger etter AstraZeneca-vaksinen per. 16. mars, ifølge rapporten fra Statens legemiddelverk.
To norske helsearbeidere som nylig hadde fått AstraZeneca-vaksinen, er døde.
Seks pasienter har vært innlagt på sykehus med blodpropp etter vaksinering.
Fem av pasienter har fått en uvanlig kombinasjon av blodpropp, blødninger og lavt antall blodplater, opplyser Legemiddelverket.
– De alvorlige syke pasientene har hatt en sjelden kombinasjon av blodpropper på uvanlige steder i kroppen, lave blodplater og blødninger, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved avdeling for smittevern og vaksine i FHI.
En helsearbeider i 30-årene fra Tynset i Innlandet døde fredag som følge av lavt antall blodplater og hjerneblødning, under ti dager etter å ha fått vaksinen.
En ung kvinne i 30-årene som var innlagt på Rikshospitalet gjennom helgen, døde søndag. Hun var frisk fra før, ansatt på Lillehammer sykehus og fikk vaksinen én uke før hun ble innlagt.
Torsdag kveld var fire personer innlagt med den sjeldne kombinasjonen av blødning og blodpropp ved Oslo Universitetssjukehus Rikshospitalet.
Pasientene på OUS har fått alvorlige symptomer mellom tre og 14 dager etter vaksinering.
Mandag ble en helsearbeider som fikk AstraZeneca-vaksinen for et par uker siden, innlagt med blodpropp på Haukeland universitetssjukehus. Pasienten er nå skrevet ut.
UVANLIG: Overlege Sara Viksmoen Watle ved avdeling for smittevern og vaksine i FHI sier at fire av pasientene har fått en uvanlig kombinasjon av blodpropper på uvanlige steder i kroppen, lave blodplater og blødninger.
Foto: Lise Åserud / NTB5. Hvorfor har noen vaksinerte helsearbeidere fått alvorlige bivirkninger?
Det er usikkert. Det er heller ikke konkludert om bivirkningene og dødsfallene, har en sammenheng med AstraZeneca-vaksinen.
Professor og overlege Pål André Holme ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener at det er mer sannsynlig at det er en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og de alvorlige blodpropptilfellene, enn at det ikke er det.
– Vi har undersøkt deres blod og funnet at de har antistoffer, som kan aktivere blodplatene, og gir en blodpropp og lave blodplater, fordi de har disse antistoffene på overflaten.
Om antistoffene som er påvist kommer fra vaksinen, er ikke påvist.
– Vi kjørt i gang et svært appart for å se om det er noen utløsende årsaker som gjør at noen mennesker får disse veldig alvorlige bivirkningene, mens andre går helt fri.
– Det er et nitididig og stort arbeid som involverer et kjempeapparat fremover, så det kan ta litt tid før vi får noen endelige svar, sier Holme.
Om det er en sammenheng, undersøkes nå grundig, opplyser Legemiddelverket. Det er en pågående utredning både i Norge og på europeisk nivå.
MER SANNSYNLIG: Professor og overlege Pål André Holme ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, mener at det er mer sannsynlig at det er en sammenheng mellom vaksinen og blodpropp-tilfellene enn at det ikke er det.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB6. Er blodpropp en vanlig bivirkning av vaksiner?
Nei.
– Dette er en veldig, veldig sjelden bivirkning. Det er ikke kjent at vaksiner vanligvis disponerer for blodpropp, sier Reikvam.
Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke uttaler seg konkret om episodene som er omtalt siste tid med mulige bivirkninger etter AstraZeneca-vaksinen.
Det er ikke påvist at helsearbeiderne har fått blodpropp på grunn av vaksineringen, eller om det er tilfeldig.
BLODPROPP: Mandag ble en helsearbeider som fikk AstraZeneca-vaksinen for et par uker siden, innlagt med blodpropp på Haukeland universitetssjukehus. Pasienten er nå skrevet ut.
Foto: Synne Lykkebø Hafsaas7. «Nedsatte blodplater i blodet», hva betyr det?
Felles for flere av pasientene som ble innlagt på sykehus etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, er at de hadde nedsatt antall blodplater i blodet, ifølge FHI.
Hvis man har nedsatte blodplater, så vil man vanligvis ha det motsatt problem av blodpropp, nemlig blødning.
Et tegn på det kan være hudblødninger, som kjennetegnes ved småprikkede hudblødninger, og/eller større eller mindre blå flekker.
– Disse pasientene får typisk blødninger i huden, i munnslimhinnene ved tannpuss eller blødninger i øynene. Eller punktformede blødninger i huden, spesielt på beina, sier Reikvam.
MISTENKER: Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen og overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket under et pressemøte med Legemiddelverket om mistenkte bivirkninger i forbindelse med AstraZeneca-vaksinen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB8. Blodpropp og «nedsatte blodplater», hvor vanlig er det at dette opptrer samtidig?
Et sykdomsbilde med kombinasjonen av nedsatte blodplater og blodpropp kan forekomme, men det er sjeldent.
– Det er veldig sjeldent, og som oftest trigget av en noe annet. For eksempel ved spesielle former for kreftsykdommer, spesielle former for leukemi, eller man kan se det ved alvorlige infeksjoner. Eventuelt ved spesielle immunreaksjoner, som kan gi et slik bilde.
Reikvam forteller at det er vanskelig å behandle denne kombinasjonen, fordi det er risiko på begge sider: Både for ytterligere blodpropper og på den annen side å få blødning
Hei!
Har du noe på hjertet, et tips eller spørsmål som du ønsker å få svar på?
Send meg en e-post.
Les gjerne saken jeg skrev om Siljes (22) opphold på koronahotellet eller familien som kan få en motorvei rett ved hytteveggen etter 55 år.
