Orkla: – Sukkeravgiften strider med EØS-avtalen

Orklatoppene Peter Ruzicka og Håkon Mageli satte kakaoen i vrangstrupen da det ble kjent at KrF, Venstre, Høyre og Frp bestemte seg for dramatisk å øke sukkeravgiften fra og med 1. januar 2018.

Det betyr nemlig en avgiftsøkning for deler av næringsmiddelindustrien og detaljhandelen på 2 milliarder kroner per år.

Nå har Orkla fått en juridisk vurdering på om økningen i det hele tatt er lov. I konklusjonen heter det blant annet:

– Avgiften er konkurransevridende og behandler produkter forskjellig. Veldig mange produkter som ikke burde hatt sukkeravgift får avgiftsøkning, og veldig mange produkter som skulle hatt økt sukkeravgift får det ikke, sier konserndirektør i Orkla Håkon Mageli.

Det blir for eksempel avgiftsøkning på:

• Sukkerfrie vitaminbjørner til barn.
• Sukkerfrie pastiller.
• Sukkerfri tyggegummi.

Det blir ikke økt sukkeravgift på for eksempel:

• Iskrem.
• Nugatti.
• Kaker.
• Marengsproduktet «pikekyss» som inneholder 75 prosent sukker.

– Vi hadde allerede verdens høyeste avgift på sjokolade og godteri. Økningen på 83 prosent kom som julekvelden på kjerringa uten varsling. Vi har fått noen uker på å implementere 2 milliarder kroner ekstra i avgifter, sier konsernsjef Peter Ruzicka i Orkla.

• Les også: Ny sukkeravgift påvirker ikke prisen på marengs, som består av 75 prosent sukker
• Les også: Ny sukkeravgift påvirker ikke prisen på marengs, som består av 75 prosent sukker

Han sier han ikke har noe tro på folkehelseargumentet og at dagens system ikke gir noen insentiver for næringen til å lage alternativer med lite eller null sukker.

– Vi er helt enige i at vi hele tiden må jobbe for å bedre folkehelsen gjennom å redusere stoffer vi ikke ønsker så mye av, sukker, salt og mettet fett. Da burde man innrette avgiften slik at det rammer alle sukkerholdige produkter ut fra sukkerinnhold, sier Ruzicka.

Sp: – Eklatant bilde på dårlig styring

Parlamentarisk leder Marit Arnstad i Sp sier hoppet i sukkeravgiften kom i siste time, og at årsaken ikke hadde noe med folkehelse å gjøre. Hun sier KrF, Venstre, Høyre og Frp trengte pengene for å få statsbudsjettet til å gå opp.

– Denne endringen i tolvte time gjør at for eksempel saftprodusenten Lerum får en kostnadsøkning neste år på 16 millioner kroner. Freia får en økning på 360 millioner kroner, sier Arnstad.

Hun kaller økningen «et eklatant bilde på dårlig styring».

Finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad i KrF er ikke enig med hverken Orkla-sjefen eller Arnstad.

– Jeg skal være enig i at avgrensingen av varer er spesiell. Det har den vært hele tiden. Men man kan ikke snu opp ned på hele modellen. Dette er likevel god folkehelsepolitikk, sier Ropstad.

Han sier avgiftshoppet forhåpentligvis fører til at folk spiser litt mindre snop og drikker litt mindre brus.