Aker BP trenger 30.000 oljearbeidere

– Vi kommer til å trenge 150.000 nye årsverk, forteller Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik. Det tilsvarer i snitt 30.000 ansatte hvert år frem til 2027.

Yggdrasil er den største utbyggingen, et omfattende felt rett vest for Bergen. Her skal det bores 55 brønner og bygges ut flere plattformer.

Verft på Stord, Egersund, Haugesund, Verdal og Sandnessjøen skal sammen med hundrevis av leverandører i hele landet bidra til utbyggingen.

Oljesjefen er svært optimistisk på vegne av fremtiden. Høye, stabile oljepriser og de nye, gunstige skattebetingelsene som stortinget vedtok under pandemien, har gjort det lukrativt å invester i ny fossil-industri i Norge.

– Det er godt innafor å si at oljeskattepakken fra Stortinget i 2020 bidro til den investeringslysten du ser i dag.

Oljeskattepakken bidrar til at store deler av de 200 milliardene Aker BP investerer på sokkelen får selskapet tilbake fra staten.

Det er først når feltet er i drift at selskapet betaler inn store beløp til staten. Da gjennom den særnorkse oljeskatten på 78 %. De nye feltene Aker BP utvikler i disse dager er ventet å produsere olje og gass frem til 2070- 2080.

Støvsuger markedet for grønn energi, penger og folk

De nye olje- og gassfeltene skal driftes av strøm fra land.

– Vi er blant markedets beste når det gjelder utslipp fra produksjonen, sier Hersvik.

Hvor mye strøm feltene vil trenge oppgir ikke selskapet, men det er snakk om omfattende prosjekt med stort behov for energi.

Så er spørsmålet, hvor skal strømmen til nye oljefelt og til elektrifiseringen av resten av samfunnet komme fra? Og hvem skal bygge den ut?

Nordea-analytiker Thina Saltvedt er bekymret for at det grønne skiftet igjen må stå på vent.

– Oljeskattepakken gjør at det kommer mange prosjekt inn til denne sektoren nå. Dette vil legge beslag på mye av både folkene og pengene som skulle gå til nye fornybarprosjekter.

Ifølge ferske tall fra Bloomberg ligger Norge langt bak land vi sammenligner oss med som Sverige, Danmark og Tyskland.

– Det er jo ikke sikkert behovet for fossil energi vil være like stort om 15–20 år. Hva gjør vi da hvis vi ikke har bygget opp andre industrier i mellomtiden, spør analytikeren.

Kina topper Bloomberg-listen over land som satser på fornybar industri. USA vedtok i august 2022 å investere nesten 4000 milliarder kroner på fornybar energiproduksjon og grønne bedrifter.

Senterparti-topp: grønn omstilling blir noe mer krevende

I fjor erkjente Høyre-leder Erna Solberg at oljeskattepakken ble for gunstig for oljeselskapene. Senterpartiet var ett av partiene som presset på for å gi større skattelettelser til oljeselskapene, enn det Solberg-regjeringen selv foreslo.

Nå innrømmer lederen for næringskomiteen på Stortinget Willfred Nordlund (Sp), at skattepakken bremser et grønt skifte i Norge:

– Oljeselskapene trekker mye av kapitalen, folkene og ingeniørene. Det gjør at det blir noe mer krevende å nå de fastlandsinvesteringene i grønn industri som vi ønsker oss.

Norge mangler strøm til alt, også oljeinstallasjoner

Denne uken kom Energikommisjonen med sin rapport som viste at Norge kommer til å trenge 60 TWh med mer kraft innen 2030. I dag produserer vi vel 150 TWh fra vannkraft og vindmøller. Hvis vi skal klare å skaffe til veie nye 60 TWh må vi både spare mer (20 TWh) og øke produksjonen betydelig (40 TWh).

Et mål kommisjonen mente vil bli svært vanskelig. Behovet for strøm til de nye oljeprosjektene vil sette ytterligere press på å få bygget flere vindparker til lands og til havs.

Grønt skifte på oljens skuldre

Aker-BP-sjefen mener at de han nå hyrer inn til sine prosjekt på sokkelen vil kunne produsere vindmøller når deres olje- og gass utbygging er ferdig om fem år:

– Jeg tror egentlig at dette er en optimal timing. Det å få sysselsatt og drevet opp kompetansen i disse bedriftene er utrolig viktig for å komme inn i den fornybare bransjen, som kommer.