Regjeringen foreslår store endringer for olje- og gassvirksomheten

Regjeringen foreslår at reglene om avskrivninger og friinntekt i særskatten for petroleum fra 2022 erstattes med umiddelbar utgiftsføring av investeringer (kontantstrømskatt).

For dem som ikke er kjent med skattereglene for olje- og gassnæringen, betyr dette kort fortalt en mindre gunstig skatteordning for næringen (mer om det lenger ned i artikkelen).

Nyheten ble sluppet på en pressekonferanse tirsdag kveld.

– Omleggingen vil gjøre skattesystemet for olje- og gassvirksomheten bedre tilpasset utviklingen på norsk sokkel i årene fremover. Endringene vil innebære at skattevilkårene blir strammere og virker mer nøytralt på investeringene. Samtidig legger vi til rette for at selskapene skal få forutsigbare rammevilkår, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Regjeringen mener omlegging til kontantstrømskatt har flere positive effekter. For staten gir omleggingen over tid økte skatteinntekter og et bedre samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet.

– Mindre gunstig for næringen

– Dette vil gjøre det mindre økonomisk gunstig å lete etter olje enn det er nå, sier politisk kommentator Lars Nehru Sand.

Da koronapandemien inntraff, innførte regjeringen en oljeskattepakk som bedret vilkårene for næringen. Pakken vil vare ut 2022. I stedet for å gå tilbake til normalen, ønsker regjeringen en ny oljeskatteordning.

– Jeg vil tro dette er en større nyhet enn det høres ut som. Dette er et system som har ligget fast lenge, og tjent Norge godt. Det har vært en viktig del av suksesshistorien om norsk oljeleting og hvordan fellesskapet og Staten har fått igjen for dette. Nå endres noen brikker i puslespillet, sier Sand.

Listhaug: – Tragisk

Frp-leder Sylvi Listhaug reagerer kraftig på forslaget fra regjeringen.

– Det kommer ikke til å bli budsjett med Frp der dette er en del av det. Så dette er en ekstremt viktig sak, sier Listhaug til NRK.

NRKs siste supermåling viser imidlertid at det kan bli en annen regjering etter valget om to uker.

– Det er ikke til å tro at en regjeringen med Høyre i spissen legger fram forslag som vil bety mindre leting, mindre velferd og færre arbeidsplasser i Norge innenfor den viktigste næringen vi har, nemlig olje- og gassnæringa. Jeg synes det bare er tragisk, sier hun.

Hos dem som ønsker stans i letingen, er stemningen naturligvis en annen.

– Endelig fjernes oljeskattesubsidiene. Dette ser ut som det SV har foreslått lenge! Det var på høy tid, skriver Audun Lysbakken til NRK.

Han mener den midlertidige oljeskattepakken fra i fjor var et gigantisk feilgrep

– Dette viser at det folkelige engasjementet for klimaet virker. Også de partiene som har strittet imot i lang tid kjenner på presset om å ikke lenger subsidiere olje og gass. Det er bra, og må bare fortsette, sier Lysbakken.

MDGs nestleder Arild Hermstad mener forslaget viser at regjeringen har innsett at klimaengasjementet blant folk ikke er et blaff.

– At regjeringen kommer med dette to uker før valgdagen viser hvor desperate de er etter å bli sittende. Dette har de hatt åtte år på seg til å gjøre, sier han.

Rødt sier de er positive til forslaget fra regjeringen.

– Rødt er positive til denne omleggingen, og har lenge ment at subsidiene gjør at det bygges ut felt som på sikt vil være både ulønnsomme og bidra til store utslipp, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det vi trenger er en styrt nedtrapping av petroleumssektoren så vi unngår en markedsstyrt krasjlanding, slik at kunnskap og kapital kan benyttes til å bygge ny industri, da er dette et steg i riktig retning, skriver han i en kommentar.

Senterpartiet: – Et stunt

Senterpartiets næringspolitiske talsperson Geir Pollestad har kommentert nyheten på Facebook.

«Når regjeringen legger fram en stor omlegging av skatten for oljenæringen som en type stunt i innspurten av valgkampen, bør alarmklokkene ringe», skriver Pollestad på Facebook.

Han tolker tirsdagens overraskende oljeskatteforslag fra regjeringen som et forsøk fra Høyre og statsminister Erna Solberg på å få Venstre og KrF over sperregrensa.

«Jeg skal lese innholdet nøye når det kommer, og skal ikke mene noe om detaljene i selve omleggingen nå – men det er ikke vakkert når Erna Solberg spiller maktspillet sitt», skriver han.

Ap er i tvil

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik vil studere nærmere hvordan endringene vil slå ut før hun kommenterer innholdet.

– At også oljeindustrien skal skattlegges på mer ordinært vis, har ligget i kortene hele tiden, men at det skal skje nå, har ikke vært vurdert tidligere, skriver Tajik til NRK.

– En slik endring kan ikke gjøres uten en helhetlig vurdering av rammevilkårene for aktivitet på norsk sokkel, betydningen for arbeidsplasser og fremveksten av nye, grønne industrier. Vi vil derfor se nærmere på disse forholdene, før vi tar stilling til forslaget, avslutter hun.

Også Equinor trenger betenkningstid.

– Det er omfattende endringer i petroleumsskattesystemet som foreslås. Vi trenger litt tid til å sette oss inn i det, og har derfor ingen kommentarer til endringene på nåværende tidspunkt, sier Sissel Rinde, informasjonsdirektør i Equinor.

Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass sier de også trenger tid til å vurdere konsekvensene av regjeringens skatteforslag.

Bru: – Ikke starten på avviklingen

Omleggingen til kontantstrømskatt anslås over tid å øke statens inntekter med om lag 7 mrd. kroner for investeringer som foretas i 2022.

Som følge av den umiddelbare utgiftsføringen av investeringskostnader vil imidlertid skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten reduseres de første årene, skriver regjeringen.

– Vi skal videreutvikle norsk olje- og gassnæring, og forutsigbare rammevilkår er noe av det viktigste for selskapene på norsk sokkel. Derfor er det viktig å avklare allerede nå hvilket skattesystem vi skal ha for investeringer på sokkelen når de midlertidige skattereglene gradvis fases ut. Jeg håper på bred politisk enighet om en omlegging til kontantstrømskatt slik vi nå foreslår, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Endringene vil ikke gjelde de midlertidige reglene som ble innført i møte med koronakrisen. Disse vil fases ut i tråd med Stortingets vedtak.

– La det ikke være noen tvil om at regjeringen vil videreutvikle denne næringen (oljenæringen). Vi vil videreutvikle en petroleumspolitikk som legger til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. For å oppnå, dette er stabile og forutsigbare rammevilkår avgjørende, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Hun ble spurt om dette er starten på avviklingen av oljenæringen.

– Dette er ikke starten på avviklingen, men starten på neste fase, sier Bru.

Dette er de foreslåtte endringene

Hovedelementene i forslaget til omlegging av petroleumsskattesystemet:

• Investeringskostnader (§3b-driftsmidler) utgiftsføres umiddelbart i særskatten. Utgiftsføringen erstatter dagens avskrivninger og friinntekt. Endringen gjelder kun nye investeringer, og ikke investeringer omfattet av de midlertidige reglene.
• Skatteverdien av nye underskudd i særskatten utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret. I høringsnotatet bes det om innspill om behov og forsvarlig utforming av en pantsettelsesordning for underskuddsutbetalingen.
• Som overgang til nye regler utbetales skatteverdien av fremført underskudd og ubenyttet friinntekt fra tidligere år, både i særskatten og selskapsskatten.
• Beregnet selskapsskatt gjøres fradragsberettiget i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen økes derfor teknisk fra 56 pst. til 71,8 pst.
• I selskapsskatten fjernes leterefusjon og opphørsrefusjon, og underskudd vil fremføres uten rentetillegg.

Forslaget vil bli sendt på høring i løpet av en ukes tid.

Siden dette var børssensitivt, var temaet på pressekonferansen svært hemmelig helt fram til 18 tirsdag ettermiddag.