Listhaug mener Høyre har skylden for «raus» skattepakke

– Jeg synes det er helt merkelig, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Hun stusser over at Høyre-leder Erna Solberg tar et kraftig oppgjør med skattehjelpen politikerne sørget for til oljebransjen i 2020:

– Jeg tror de fleste av oss kan se at med de høye oljeprisene vi har nå, har det vært helt unødvendig. Men det visste vi ikke da, sier Solberg til NRK.

– Høyre var veldig opptatt av modellen

Dragkampen i Stortinget handlet blant annet om hvor raskt oljeselskapene kunne få igjen på skatten for investeringer som ble gjort (se faktaboks).

Listhaug er tydelig på at bransjen trengte hjelp, og mener Stortinget gjorde det rette.

Men Frp ville egentlig gi støtten på en annen måte. Selskapene burde både kunne få igjen for utgifter på grunnrenteskatten og selskapsskatten. Over tid skulle skatteregningen til selskapene jevne seg ut, slik at staten ikke tapte penger på ordningen.

Det ville ikke flertallet, som i stedet gikk inn for å sette en friinntekt på 24 prosent. Det er et spesielt fradrag på skatten, som i praksis ga bransjen skattelette i milliardklassen.

Listhaug mener at den tidligere statsministeren må ta ansvar for innretningen.

– Dessverre var Høyre veldig opptatt av modellen som ble vedtatt og som ga skattelette. Det er underlig at man kritiserer det nå, siden det var Høyre som var opptatt av å få akkurat denne modellen.

Oljeskattepakken var så raus at selv Aker BP-sjefen mente den ble unødvendig dyr.

Solberg vil ikke snu

Den heftige dragkampen om oljeskattepakken startet våren 2020, etter pandemien sendte oljeprisen ned til 20-tallet.

Solberg-regjeringen ville i utgangspunktet heller ikke gi bransjen skattelette. Fra siden advarte mektige LO, NHO og oljebransjen om tap av titusenvis av arbeidsplasser uten krisetiltak.

Løsningen ble en omstridt oljeskattepakke med store midlertidige skattelettelser (se faktaboks), som også Høyre stemte for. I vår har oljeprisen bikket 120 dollar, og gassprisen har aldri vært høyere.

– Dette må vi ta på kappen for at norsk politikk gjorde en feil, ved at man stimulerte for hardt på de tidspunktet, fordi man var redd for å se et helt annet bilde. Det var mye usikkerhet på den tiden, sier Solberg.

– Regjeringen la jo fram et mye mer nøkternt forslag, men ble presset til å gi en mer gunstig ordning av Stortinget. Hva tenker du om det, Solberg?

– Jeg tenker at det var en stor grad av usikkerhet. Det var en tøff lobbyvirksomhet mot alle politikere på Stortinget fra store selskaper i oljebransjen, som i ettertid viste seg at det var feil, sier hun.

Men Solberg vil ikke endre pakken nå, selv om hun ser den ble altfor raus.

– Vi må ha en forutsigbarhet. De beslutningene vi har fattet, går ut til jul. Den varer jo bare ut 2022. Derfor får vi et nytt system fra 2023, sier hun.

SV: Ikke for sent å snu

Stortinget jobber i vår med å få på plass et nytt skattesystem for bransjen.

Solbergs egen regjering foreslo sist høst omfattende endringer i måten oljenæringen skattes på. Dagens regjering la i vår fram et nokså likt forslag, og tirsdag avgir finanskomiteen på Stortinget sin innstilling i saken.

Hensikten med den nye ordningen, som det er bred enighet om i Stortinget, er at skattesystemet blir reelt nøytralt. Det betyr at selskapene må ta en større del av kostnadene – og dermed risikoen – for nye utbygginger.

Før det nye systemet kommer, antar SV at det i år vil komme et rekordhøyt antall såkalte PUD-er, som er selskapenes plan for utbygging og drift for hvert enkelt oljefelt. Men selv om PUD blir levert i år, kan det gå mange år før selve utbyggingen skjer.

Derfor mener finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski i SV at tiden ikke har rent ut for å stanse oljeskattepakken, som kan virke årevis fram i tid for prosjektene.

Hun ber Solberg støtte SVs forslag i Stortinget om å snu.

– Vi kan endre dette på Stortinget nå. Når vi behandler det nye oljeskattsystemet, kan vi også stanse det midlertidige, sier hun.

Senterpartiet: – En rett pakke å gi

Senterpartiet jobbet i Stortinget for å sikre at oljebransjen fikk en bedre ordning enn Solberg-regjeringen tilbød.

– Vi står for det vi gjorde, og vil følge opp forpliktelsene som vi da ga, sier finanspolitisk talsperson, Geir Pollestad, til NRK.

– Men ble pakken for gunstig?

– I ettertid kan man alltid vurdere det, men ut fra den situasjonen som var under forhandlingene, var det en rett pakke å gi. Hvordan utviklingen skulle bli i oljeprisen senere, var det ingen som visste. Vi sto i en alvorlig situasjon for landets økonomi, og da var det rett å handle, og det gjorde vi, sier han.

Vet ikke prisen

I opposisjonen var SV og MDG skrekkslagne da pakken gikk gjennom 8. juni 2020 i Stortinget. De fikk støtte fra miljøvernorganisasjonene.

Også professor emeritus Diderik Lund i samfunnsøkonomi ved UiO var kritisk til at politikerne ikke sto imot oljelobbyen.

– Flere felt vil bli bygget ut når prosjektene er så kraftig subsidiert. Det var meningen med pakken, sier han til NRK.

Han minner om at selskapene får glede av skatteendringene for alle prosjekter som blir levert inn med en plan innen nyttår. Endringene gjelder helt til feltene kan produsere olje- eller gass.

Hva pakken har kostet skattebetalerne, vet ikke politikerne før feltene har vært i drift. Lund tror det kan dreie seg om titalls milliarder.

– Effekten er vanskeligere å regne på. Hvor mye det koster samfunnet, avhenger igjen av hvor stort underskudd eller overskudd selskapene går med, sier Lund.