Etter en nedgang i salget av palmeolje i to år, økte salget igjen i 2019. Det til tross for gjentatte politiske vedtak om at biodrivstoffet vi fyller på tanken i Norge ikke skal komme fra råstoffer som ødelegger regnskogen.
I dag presenterte Miljødirektoratet statistikken for biodrivstoff i 2019. Mengden palmeoljebasert biodrivstoff økte fra 93 millioner liter i 2018 til 111 millioner liter i 2019.
Ifølge Regnskogfondet bidro norsk bruk av palmeoljediesel til at anslagvis 72 kvadratkilometer med tropisk skog ble ødelagt.
Dette skjer altså til tross for at regjeringen har bestemt at palmeoljediesel og annet biodrivstoff som gir økt avskoging skal fjernes fra det norske markedet.
Stor skuffelse
– Norge fortsetter å stimulere til bruk av drivstoff som ødelegger naturen og øker de globale klimagassutslippene. Dette skjer til tross for at alle er enige om at dette må ta slutt, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.
Nils Hermann Ranum, leder for Regnskogfondets nullavskogingsprogram
Foto: RegnskogfondetUtslippene går ned i Norge når vi bruker palmeoljediesel, fordi avskogingen ikke regnes med i vårt utslippsregnskap, men i landene der oljen produseres, påpeker Ranum.
– Tallene er selvsagt skuffende, men det er ingen overraskelse, når det ikke finnes noen virkemidler som forhindrer salget av palmeolje i drivstoff i Norge, sier Marius Holm i Zero.
Gjentatte ganger de tre siste årene har Stortinget vedtatt virkemidler mot palmeolje i drivstoff.
- Les også:
– Men fortsatt har ikke regjeringen innført treffsikre løsninger, sier Holm.
SVs Lars Haltbrekken hadde håpet at de treffsikre løsningene skulle komme i revidert nasjonalbudsjett tirsdag. Men der kom det ingen nye tiltak for å få bort palmeolje, og slik ble dommen fra SV-politikeren:
– For tredje året på rad bader regjeringens klimapolitikk i palmeolje. Det har ikke manglet på advarsler. Problemet er regjeringen som nøler med å sette i verk tiltak for å kutte ut bruken av dette miljøskadelige biodrivstoffet.
Klima- og miljødepartementet har så langt ikke besvart henvendelsen fra NRK om å kommentere kritikken mot deres biodrivstoffpolitikk.
Kun én kjede med palmeolje
Det er kun én av de store drivstoffkjedene som står for det totale omfanget av palmeoljebasert drivstoff som ble solgt i Norge i fjor. Det var St1, som driver alle Shell-stasjonene i Norge.
Resten av drivstoffkjedene har sagt de ikke lenger vil bruke palmeolje i sitt drivstoff, av hensyn til miljøet.
Bruk av palmeolje som tilfredsstiller bærekraftskriteriene er tillatt innenfor omsetningskravet i Norge. Men EU har definert palmeolje som et råstoff som gir stor risiko for at områder med stort biologisk mangfold må gi tapt for palmeoljeplantasjer.
- Les også:
Slik ser frukten av plameoljetærne ut, som det lages råstoff til både mat og biodrivstoff av.
Foto: Reuters Staff / ReutersLyspunkter
Klima- og miljøbevegelsen ser likevel noen lyspunkter i tallene som Miljødirektoratet presenterte i dag. For salget av avansert biodrivstoff fortsetter å øke.
Avansert biodrivstoff er ikke laget av planteoljer som ofte hentes fra regnskogområder. De er basert på rester og avfall som ikke konkurrerer med hverken matproduksjon eller regnskogen.
Salget av avansert biodrivstoff har økt med mer enn 20 prosent på bare ett år, og utgjorde nesten 40 prosent av omsetningskravet til biodrivstoff i 2019.
I fjor var det krav om at 12 prosent av drivstoffet vi fylte på tanken skal være biodrivstoff. Dette overoppfylte drivstoffstasjonene, da de hadde 21 prosent biodrivstoff i sine tanker.
I 2020 er kravet økt til 20 prosent.
