Det finnes et jaktvald i Svartskog i Nordre Follo kommune. Fellingstillatelsen er på seks rådyr, ifølge Hjorteviltregisteret. Tomten eies av Obos, ifølge grunnboken.
Den lokale jaktforeningen har halve fellingskvoten. De omtalte jegerne som tar resten av kvoten som «Obos guttene» i 2010. Men hverken jegere, naboer eller lokalkjente kan fortelle hvem som jakter.
Det kan heller ikke ledelsen i Obos. Ingen fører oversikt over hvem som skyter dyr på Obos grunn.
– Enige i dag om å avslutte avtalen
Det er fordi forvaltningene av jaktrettighetene på Svartskog, i tillegg til en tomt på Lørenskog, er overdratt ved avtale til tidligere konsernsjef Martin Mæland, bekrefter Obos til NRK.
– Denne avtalen er nå avsluttet, sier kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen til NRK.
Tidligere Ap-politiker Martin Mæland var konsernsjef i Obos fra 1983 til 2015.
Foto: Kyrre Lien / NTB– Når ble avtalen avsluttet?
– Partene ble enige i dag om å avslutte avtalen. Ingen av partene har hatt kapasitet til å følge opp at jaktrettighetene kunne forvaltes slik som opprinnelig forutsatt. Da er det best at Obos selv som grunneier sørger for en god forvaltning av disse rettighetene, sa Pettersen onsdag, to dager etter NRK først tok kontakt.
– Har noen betalt vederlag for jakten, eller har det vært gratis å jakte?
– Obos har ikke mottatt vederlag fra noen, sier Pettersen.
Han er tydelig på at ingen i dagens konsernledelse eller styret i Obos jakter.
- Les også:
Obos tar tilbake forvaltningen
At Obos-topper kunne jakte på Svartskog en liten kjøretur utenfor Oslo, ble også kjent i 2008 da Nettavisen omtalte jakten.
– Jeg har ikke vært der siden 2008, sier tidligere konsernsjef Martin Mæland til NRK, og viser til debatten som pågikk den gang.
I tillegg gjelder avtalen en tomt på Lørenskog utenfor Oslo. Selve avtalen mellom Obos og Mæland var skriftlig og «meget kortfattet», ifølge Pettersen. Ansatte og forretningsforbindelsene til Obos skulle prioriteres som jegere.
– Det vil som følge av at Obos selv tar tilbake forvaltningen, bli etablert gode systemer og interne regler for hvordan disse jaktrettighetene skal forvaltes, sier Pettersen.
Det skal ha vært ansatte i Obos som også har benyttet seg av jaktrettighetene de siste årene, men hverken Mæland eller andre i Obos kan fortelle NRK hvilke personer dette gjelder.
- Les også:
Kan være plikt til å betale moms
Å leie eller å få jaktrettigheter har en verdi, og betyr som regel at grunneier må beregne merverdiavgift.
– Selskaper som er avgiftspliktige for omsetning av jakt- og fiskerettigheter, og som lar sine aksjonærer og/eller ansatte benytte jakt- og fiskerettighetene uten at det oppkreves vederlag, kan få plikt til å beregne merverdiavgift etter reglene om uttak i merverdiavgiftsloven paragraf 3–22, første ledd, eller paragraf 3-23, sier fungerende seksjonssjef Astrid M. Dugstad Tveter i Skatteetaten på generelt grunnlag til NRK.
NRK har spurt Obos om hvordan verdien av jaktrettighetene vurderes, og om boligbyggelaget har planer om å beregne merverdiavgift på jaktrettighetene som er blitt benyttet.
– I ettertid ser vi at vi dessverre ikke har hatt nok fokus på formalia rundt jaktrettighetene. Dersom det viser seg at Obos har gjort noen feil, så skal vi selvsagt rydde opp og gjøre opp for oss, sier Pettersen.
- Les også:
