Ansatte kan få avgjørende makt etter Obos-sjefens oppfordring

Generalforsamlingen i Obos vil i år bestå av uvanlig mange Obos-ansatte. Jusprofessor og et medlem reagerer på at konsernsjefen oppfordret ansatte til å melde seg inn i et år da medlemmene skal stemme over flere radikale forslag som kan endre selskapet.

Tone Hoffmann på kjøkkenet i Obos-leiligheten på Nordstrand.

MISTER TILLITEN TIL LEDELSEN: Tone Hoffmann er jurist, Rødt-medlem og bor i Obos-bolig på Nordstrand. Hun har vært medlem hele livet og mener ledelsen har gått for langt med å påvirke medlemsdemokratiet.

Foto: Henriette Hoel / NRK

– Det er mulig at det ikke er noe forbud mot dette, men for meg fremstår det som en form for maktmisbruk i et forsøk på å kneble dem som ønsker en endring i Obos, sier Obos-medlem Tone Hoffmann, som også er medlem i partiet Rødt.

51-åringen så frem til at Obos skulle ha generalforsamling 22. juni. Generalforsamlingen er Obos øverste myndighet, og består av medlemmer i boliggiganten.

Forsamlingen sitter med nøkkelen til å endre ledelsen. I tillegg kan de bestemme hva som skal stå i vedtektene til Obos, som er samvirkets «grunnlov».

Hoffmann håpet representanter for over 500.000 medlemmer ville sørge for at ledelsen staket ut en ny kurs. Hun er én av flere Obos-medlemmer som har reagert sterkt på at boliggiganten solgte boliger til et utleieselskap. Salget er under ekstern gransking av KPMG.

Men generalforsamlingen vil i år bestå av uvanlig mange Obos-ansatte, inkludert et titalls direktører og styremedlemmer, ifølge NRKs kartlegging. De ansatte utgjør over dobbelt så mange som representantene som møtte i fjor.

OBOS ULVEN

GRANSKES: Salget av 182 boliger fra Obos til et utleieselskap granskes av KPMG. Styret har bestilt granskningen, som skal legges frem på generalforsamlingen.

Foto: OBOS

Siraj oppfordret ansatte til å melde seg

Ledelsen i Obos er klar over at medlemmene skal stemme over flere radikale forslag 22. juni. Et forslag handler om å legge ned Obos, mens et annet handler om å kaste styret som utpeker konsernsjefen.

I begynnelsen av april skrev konsernsjef Daniel Siraj til over 2.600 ansatte i intranettet til Obos:

«Obos er en medlemsorganisasjon og da er det stort engasjement rundt hvordan Obos skal drives i fremtiden. Det er innkommet mange forslag til årets generalforsamling som vil kunne påvirke oss som organisasjon og bedrift i årene fremover.»

Ifølge kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen har både han selv og Siraj oppfordret ansatte til å melde seg som representanter for Obos-medlemmene. Siraj fortsatte meldingen med å skrive:

«Husk at selv om du er ansatt i Obos, så har du som medlem fortsatt rett til å melde deg som kandidat til å være representant/delegert på generalforsamlingen som skal være den 22. juni.»

Bakgrunnen for meldingen fra Siraj er ifølge Pettersen at mange ansatte spurte ledelsen om de kunne være representant for medlemmene i generalforsamlingen.

Hva kan være årsaken til at ansatte er usikre på om de kan være delegerte i generalforsamlingen til Obos?

– Det skal ikke jeg spekulere i. Det vet jeg ikke. Men i en demokratisk organisasjon er alle medlemmer like, sier Pettersen til NRK.

Siraj har ikke latt seg intervjue av NRK.

Obos-sjef Daniel Siraj

SKREV MELDING: Daniel Kjørberg Siraj er administrerende direktør i Obos.

Foto: Lokman Ghorbani

6 av 10 ansatte av representantene

Siden 500.000 medlemmer ikke kan møte samtidig under en generalforsamling, er systemet lagt opp til at boligeiere blir valgt fra borettslaget og at boligsøkerne melder seg selv.

Alle som ville være representanter for Obos-medlemmer som søker bolig, ble automatisk representanter under et delegertmøte som var 13. april.

Mens delegertmøtet i 2020 og 2019 ga henholdsvis 39 og 19 representanter fra boligsøkere på generalforsamlingen, meldte 367 personer seg på i år.

Ifølge NRKs tall, er 217 av representantene ansatte i Obos eller har styreverv som er betalt av Obos. Det utgjør 6 av 10 representanter fra boligsøkerne. Tallene er usikre, og er basert på offentlig tilgjengelig informasjon som går tilbake til 2015 (se faktaboks).

Kan få avgjørende makt

Den andre gruppen som kan være representanter er boligeierne. I fjor møtte 42 representanter fra denne gruppen, mens i 2019 møtte 85.

For å endre vedtektene må minst to tredjedeler av representantene stemme for endringen. Vedtektene sier hva Obos kan og ikke kan gjøre.

Ingen vet hvor mange som vil møte fra boligeierne i år, men hvis færre enn 217 møter, vil ansatte uansett utgjøre mer enn en tredjedel av generalforsamlingen.

– Da vil de være tilstrekkelige til å kunne stanse vedtektsendring. Man vil kunne anta at også det er ledelsens formål med å mobilisere ansatte, sier jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo til NRK.

Beate Sjåfjell

KRITISK: Jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo er spesialist i selskapsrett.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

Pettersen i Obos er tydelig på at ledelsen ikke har gitt noen føringer om hvordan ansatte skal stemme i generalforsamlingen.

– Nå har dere vel så mange ansatte i generalforsamlingen at dere kan være relative trygge på at forslagene ikke går gjennom?

– Det vet vi jo ikke. Det er ingen av delegatene som har fått noen pålegg fra oss om hva de skal stemme og hvordan de skal forholde seg. Det er helt opp til medlemmene.

Åge Pettersen

VIL IKKE GJØRE FORSKJELL PÅ MEDLEMMENE: Kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen mener alle medlemmer i Obos, uavhengig av om de er ansatte, bør møte på generalforsamlingen.

Foto: NRK

– Det er slik medlemsdemokratiet er

Hoffmann frykter ledelsen forsøker å kuppe medlemsdemokratiet.

– Jeg synes i det hele tatt at denne mobiliseringskampanjen fra Obos-ledelsens side har ført til en uryddig situasjon med uheldig rolleblanding som resultat, sier hun.

I listen over delegerte, er også flere Rødt-medlemmer som Hoffmann.

– Tenker du selv at du er en aktivist i denne saken?

– Først og fremst er jeg Obos-medlem som ønsker å endre måten Obos drives på i dag, sier Hoffmann.

Pettersen er uenig i kritikken fra Hoffmann. Han sier at det er helt naturlig at ansatte som er medlemmer er interessert i boligpolitikk, og hvordan arbeidsplassen skal drives.

– Alle har like rettigheter uansett hvor de bor, hvor de jobber og så videre, sier Pettersen.

Du ser ingen betenkeligheter ved at så mange ansatte får så stor innflytelse i en medlemsorganisasjon med over 500.000 medlemmer?

– Jeg har ikke tallet på den andelen som du referer til, det er sikkert riktig det du sier. Men det er slik medlemsdemokratiet er, og sånn ble det i år. Så vet vi ikke hvordan det blir fremover, sier han.

Konsernledelsen og styret er påmeldt

Obos har på forespørsel fra NRK ikke gitt tall over hvor mange ansatte som er representanter i år.

Ifølge NRKs oversikt utgjør ansatte altså over halvparten av representantene for hundretusenvis av boligsøkende medlemmer i Obos.

Navnelisten viser titalls Obos-ansatte i ledende stillinger i konsernet.

I konsernledelsen har 8 av 10 direktører meldt seg som representanter, inkludert konsernsjef Daniel Siraj, boligdirektør Arne Baumann og kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen.

Som mangeårige medlem og kommunikasjonsdirektør i Obos, er jeg over snittet engasjert i boligpolitikk, og også min egen arbeidsplass. Det ville være unaturlig om jeg ikke også i år ville være delegert, sier Pettersen.

– Hva er grunnen til at mange i konsernledelsen har meldt seg som delegerte?

Det vil jeg anta er nøyaktig samme grunn som for meg. Dette er ikke nytt i år, de har deltatt også tidligere år, sier Pettersen.

NRK har ikke tilgang til tidligere lister over hvem som har vært delegerte.

Konserndirektør boligutvikling Arne Baumann i Obos (t.v.) og konsernsjef Jimmy Bengtsson i Veidekke signerte M17-kontrakt på rivetomta for Middelthunet

SKAL REPRESENTERE MEDLEMMENE: Boligdirektør Arne Baumann skal møte som Obos-medlem i generalforsamlingen. Han er blitt kritisert fordi familien hans ble investorer i et utleieprosjekt etter Obos-salg av boliger.

Foto: Veidekke

I Obos-styret, som har ansvar for forvaltningen av konsernet, er 8 av 9 styremedlemmer blitt representanter. Det gjelder også styreleder Roar Engeland.

– Hva er grunnen til at du har meldt deg som delegert?

– Jeg er styreleder og må delta på generalforsamlingen. Jeg har en rolle der, sier han til NRK.

– Som styreleder må du møte i generalforsamlingen, men må du da også melde deg som delegert?

– Jeg kan delta som styreleder uten å være delegert fordi jeg har en formell rolle, men jeg har da ikke stemmerett. Jeg har vært delegert også tidligere i de årene jeg har vært styreleder.

– Generalforsamlingen tar jo blant annet stilling til tilliten til styret, men også lønn. Vil du stemme i spørsmål som gjelder styret?

– Jeg har vært medlem i Obos siden 1960, så jeg har som sådan stemmerett i generalforsamlingen som alle andre. Hvis det er et habilitetsproblem vil jeg opptre korrekt i forhold til det, og hvis det ikke er det, vil jeg ha stemmeretten i behold, sier Engeland.

– Et medlem beskriver det som maktmisbruk og forsøk på å kuppe generalforsamlingen. Hva vil du si til det?

– Obos har 500.000 medlemmer. Alle kan melde seg på til generalforsamlingen. Et slikt utsagn har jeg ingen forståelse for. Selv med antallet som møter nå, er det en veldig liten del av alle de 500.000 medlemmene, sier Engeland.

– Det er også folk som tidligere har mobilisert fra smale politiske interesser, som fra Rødt og MDG, som i fjor da de var kritiske til at Obos uttalte seg om behovet for infrastruktur der Obos bygger boliger. De kan få en del delegater. Kan et samvirke være sårbart for at smale interesser får innflytelse?

– I prinsippet kan man tenke seg slike situasjoner. Av en medlemsmasse på 500.000, vil 400 delegerte ikke være eksakt representativt satt sammen. Teoretisk sett kan det være en mulighet for at smale interesser får innflytelse, uten å si at det er slik det nå, sier Engeland.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger