Obos har ingen planer om å selge til utleieinvestorer igjen

Men for Obos-medlemmet Erik Lund-Lorentzen er det for sent. – Jeg vil nå etter 50 år melde meg ut, sier han.

Ulven, Obos

BYGGER 2.000-3.000 BOLIGER: På Ulven i Oslo er byggingen av området godt i gang.

Foto: Line Tomter / NRK

Flere medlemmer uttrykker skuffelse i sosiale medier over at Obos for første gang har solgt en blokk på Ulven i Oslo til et utleieselskap.

Både styreleder i Obos, Roar Engeland, og kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen sier til NRK at utbyggeren ikke planlegger å selge til utleiere igjen med det første.

– Det er ingen planer om det, sier Pettersen til NRK.

Men for Obos-medlem Erik Lund-Lorentzen er salget av boligene på Ulven dråpen som fikk begeret til å renne over.

– Hvis jeg skal være medlem et sted, må det være et sted som har en forretningsfilosofi, et sosialt ansvar og en måte å agere på som jeg kan stå inne for. Måten Obos opptrer nå er helt fremmed for meg. Det er helt usmakelig. Jeg vil nå etter 50 år melde meg ut av Obos, sier Erik Lorentzen-Lund til NRK.

Familien til boligdirektøren ble utleieinvestor

Salget til utleieselskapet fikk også politikere til å reagere.

– Det er et varsko når selv Obos velger å selge til profesjonelle investorer, sa Aps boligpolitiske talsperson, Siri Gåsemyr Staalesen til NRK i midten av mars.

I helgen kunne NRK fortelle at familien til boligdirektøren i Obos ble investorer i utleieselskapet.

Obos-sjef Daniel Siraj hadde tidligere sagt til NRK at boligdirektør Arne Baumann var ute av styret da familien hans kom inn på investorsiden på Ulven.

Ifølge offisielle dokumenter satt han fortsatt i styret i Obos-selskapet Ulven Bolig, som sto på selgersiden. Siraj mener dette ikke stemmer, og sa at det hadde skjedd en «glipp» i protokollføringen.

NRK har stilt spørsmål til Siraj i flere intervjuer om hvilken rolle Baumann hadde da Obos solgte boliger til et utleieselskap hvor familien hans endte opp som én av de største investorene.

– Hva synes du om at det er en så sterk binding mellom din direktør for boligutvikling og selskapet som går inn i Ulven Vest?

– På det tidspunktet da vi gjorde avtalen, visste ikke Obos eller familien Baumann det. Dette opplever vi som helt uproblematisk. Dette ble håndtert på god måte. Først høsten 2020 visste Baumann om dette, sa Siraj til NRK i helga.

Les hele Sirajs svar her.

Kart over Oslo

NYTT BOLIGOMRÅDE: Ulven i Oslo er en tidligere industritomt som skal omgjøres til boliger i tillegg til næringslokaler for boligbransjen.

Foto: Faksimile Google maps

Uenig i at Obos har skyld for høye priser

Siden 1929 har Obos bygget boliger til medlemmene. Lorentzen Lund kjøpte Obos-bolig rimelig som ung student, og sier at han kjenner flere som kom seg inn i boligmarkedet på samme måte.

Han mener Obos-salget til et utleieselskap vil bidra til at prisene i Oslo fortsetter oppover.

– Det gir færre boliger tilgjengelig, og økte priser på boliger. At Obos skal bidra til det, er for meg helt uforstående, sier Lorentzen-Lund.

Åge Pettersen i Obos

Kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i Obos.

Foto: Ilja C. Hendel / © Ilja C. Hendel

Pettersen sier at Obos setter pris på diskusjonen om hva Obos skal være, og bør være.

– Så er det riktig at Stortinget og regjeringen avviklet etterkrigstidens boligpolitikk for allerede 40 år siden.

Pettersen sikter til at boligmarkedet på 80-tallet ble friere. Boligene kunne selges til markedspris, mens prisene ble tidligere regulert. EØS-avtalen fra 90-tallet stengte også døren for at kommuner kan selge tomter billig til sosiale utbyggere.

Boligprisene har siden steget til værs. Mens bolig utgjorde 14 prosent av nordmenns utgifter i 1980, utgjør bolig i dag 31 prosent, ifølge perspektivmeldingen til regjeringen.

– At det forskjell på Obos og andre boligbyggelag nå i forhold til da, er det ingen tvil om. Rammevilkårene er også annerledes, sier Pettersen.

Lorentzen Lund mener Obos også i dagens boligmarked kunne gått mot strømmen og presset ned priser på boliger i Oslo.

– Det kunne de gjort hvis de lot være å være så grådig på marginer. Jeg synes at måten Obos har utviklet seg på de siste årene er grovt, sier han.

Han sikter til at Obos de siste årene har gått med store overskudd. I fjor var overskuddet på over 3 milliarder kroner, ifølge rapporten fra fjerde kvartal. Obos viser til at tomteprisene er høye, og at de har flere alternative boligmodeller for å hjelpe folk med å kjøpe rimelig.

Ulven, Obos

BYGGER 2.000-3.000 BOLIGER: På Ulven i Oslo er byggingen av området godt i gang.

Foto: Line Tomter / NRK

Innenfor vedtektene

Mens Lorentzen-Lund vil gi opp Obos, skal Andreas Lindrupsen flytte inn i et borettslag til høsten. Han er aktiv som Rødt-politiker i bydel Bjerke, som Ulven grenser til, og reagerer også på salget.

– Vi skal ikke selge hele blokker eller leiligheter i det hele tatt for korttidsutleie. Man skal ha fokus på at medlemmene skal få gode boliger raskest mulig, sier han til NRK.

Obos-medlem Andreas Lindrupsen, som også er Rødt-politiker i bydel Bjerke i Oslo.

Obos-medlem Andreas Lindrupsen, som også er Rødt-politiker i bydel Bjerke i Oslo.

Foto: Privat

Hovedformålet til Obos er å bygge boliger til medlemmene. Pettersen i Obos mener salget til utleieselskapet også var innenfor formålet til Obos, og viser til vedtektene i samvirket.

Under paragraf 2 i vedtektene står det at Obos kan «forestå oppføring og/eller forvaltning av bygg på vegne av andre enn andelseierne».

– Vår vurdering er at utleieboligene det er snakk om, faller inn under bestemmelsen, sier Pettersen.

Construction City Ulven

SKAL OGSÅ HUSE BOLIGBRANSJEN: Tusenvis av ansatte vil få næringslokalene på Ulven som nytt arbeidssted. Boligene på Ulven ble solgt til utleieselskapet fordi Obos mener ansatte bør få mulighet til å bo i kort avstand til jobben.

Foto: Sophie Lorch-Falch / NRK

Etterlyser medlemsdemokrati

Lindrupsen skulle ønske at det var like enkelt å finne ut av hvordan han kunne påvirke Obos, som det er å være aktiv i partipolitikk. Han vil gjerne bidra til at Obos unngår et slikt salg igjen.

– Det er ingen informasjon egentlig om hvordan man gjør det. På nettsiden er de en artikkel som er gjemt bort mellom veldig mye annet. Hvis man blar gjennom medlemsblandet som sendes ut flere ganger i året, er det ingenting som står der om hvordan man påvirker selskapet, sier han.

Pettersen er ikke enig i beskrivelsen.

– Når det gjelder medlemsdemokratiet, så har det nå en god stund stått på forsiden av Obos.no stått hvordan man kan bli delegert til generalforsamlingen til Obos, og hvordan man kan sende inn forslag dit, sier Pettersen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger