Hopp til innhold

Nye milliarder til kommunene – men mindre enn lovet

Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet at kommunene skulle få 3 milliarder kroner ekstra i høst. Men når regjeringens tilleggsbudsjett kommer på mandag, er det 200 millioner kroner som mangler.

Støre og Vedum

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) gir mer til kommunene, men er det nok til å innfri egne løfter?

Foto: Trond Lydersen / NRK

NRK har fått se hovedtallene i regjeringens kommuneopplegg for neste år.

Der går det fram at de frie inntektene til kommunene – som er penger kommunene fritt kan bruke uten andre føringer – øker med 2,5 milliarder kroner neste år, sammenlignet med budsjettet til den forrige regjeringen.

Inkludert økningen fra den avgåtte Solberg-regjeringen, vil kommunene dermed få en vekst på 4,5 milliarder i frie inntekter i 2020.

Vedum

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener kommunene får et løft neste år.

Foto: Wilhelm Sverdvik / NRK

– Det er så viktig at vi har skoler i nærmiljøet og en god eldreomsorg. Det er omsorg og oppvekst som er de to tyngste utgiftspostene til kommunene, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK.

Sammen med kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møter han NRK på Lakkegata skole på Grünerløkka i Oslo.

– Vi stoler på kommunene. De er de nærmeste til å se behovene som er i hverdagen til vanlige folk, sier Støre.

2 milliarder skal fordeles blant kommunene, mens den siste halve milliarden settes av til fylkeskommunene.

Ville ha 3 milliarder

Da Stortinget behandlet kommuneproposisjonen i vår, foreslo både Arbeiderpartiet og Senterpartiet å øke kommunesektorens inntekter med 3 milliarder kroner i 2022.

– Senterpartiet mener regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren neste år nok en gang er for dårlig, sa stortingsrepresentant Heidi Greni fra talerstolen.

muntlig spørretime

Senterpartiets Heidi Greni mente før sommeren at kommunene burde få 3 milliarder ekstra i 2022.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Sps kommunalpolitiske talsperson fortsatte med å si at regjeringen i forslaget til statsbudsjett burde øke rammen med 3 milliarder kroner.

– Av dette skal minst 700 millioner kroner gå til fylkeskommunene. Dette er helt nødvendig for at kommunesektoren skal levere de tjenestene de er lovpålagt, sa Greni.

Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås

Arbeiderpartiets Stein Erik Lauvås ba også om 3 milliarder mer til kommunene.

Foto: Ksenia Novikova

Arbeiderpartiets Stein Erik Lauvås var ute med samme krav. Også han mente 3 milliarder kroner måtte til for å sikre bedre kvalitet «på viktige velferdstjenester som barnehage, skole, eldreomsorg, helsetjenester og andre sentrale tjenester».

«Nesten oppunder»

På spørsmål om hvorfor kommunenes behov er mindre nå enn før sommeren, svarer Støre:

– Nå er det 2,5 milliarder mer i frie inntekter og så er det 300 millioner kroner på toppen, som går til det som kalles ressurskrevende brukere. Så vi er nesten oppunder 3 milliarder.

– Så det er ikke et løftebrudd?

– Nei, jeg mener at vi her strekker oss langt.

Også finansminister Vedum mener regjeringen er nærme nok.

– Vi har prioritert 2,8 milliarder kroner: 300 millioner til dem med ekstra store behov og 2,5 milliarder til alle. Så vi har et kraftfullt løft, sier han.

Ap foreslo 5 milliarder

I Arbeiderpartiets egen hundredagersplan som ble lagt fram i valgkampen, lovet partiet en realvekst i kommunenes frie inntekter på 5 milliarder kroner i 2022. Punkt 27 i planen lyder:

«Gi kommunene mulighet til å ansette flere lærere, tilby flere barnehageplasser og bygge ut eldreomsorgen ved å øke kommunenes budsjetter. Arbeiderpartiet vil foreslå totalt minst 5 milliarder kroner i realvekst i kommunenes frie inntekter i 2022.»

– Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet ikke nådde fram med å bevilge 5 milliarder kroner ekstra som dere lovet i hundredagersplanen?

– Vi er tett på det da, når vi legger dette på toppen av det som allerede lå der. 4,8 milliarder. Det mener jeg er «innafor», sier Støre.

Forslaget fra Støre-regjeringen tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1 prosent.

Regjeringsskifte 2021

LØFT: Kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) varsler flere friske milliarder til norske kommuner i neste års budsjett.

Foto: Heiko Junge / NTB

Kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) kom rett fra jobben som toppsjef i kommunenes interesseorganisasjon KS. Der var forventningen en økning på 3 milliarder, men nå er Gram likevel tilfreds med 2,8 milliarder.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi kan øke så kraftig som vi nå gjør. Vi er veldig nær det vi sa vi skulle gjøre, sier Gram, som tilføyer at han tror mottakelsen vil bli «meget god» i kommunene.

Høyre-leder Erna Solberg ber imidlertid regjeringen passe på at ikke veksten i offentlig sektor blir for stor i en tid hvor det er mangel på arbeidskraft i privat sektor.

– For det kan over tid bidra til at vi får mindre vekstgrunnlag i norsk økonomi, sier hun til NRK.

Langt opp til SV

Fordi landet i høst fikk en ny regjering blir det i realiteten et nytt budsjettforslag som legges fram for Stortinget på mandag. Men siden Ap og Sp ikke har flertall alene, søker de i første omgang SVs støtte til å få igjennom budsjettet.

Og avstanden er stor fra dette forslaget til kravet som SV fremmet på vegne av kommunene i vår.

SV gikk nemlig inn for å øke Solberg-regjeringens forslag med mellom 9 og 10 milliarder kroner.

Partiet mente 6,5 milliarder burde gå til kommunene og 3,5 milliarder til fylkeskommunene. Det er henholdsvis 4,5 milliarder og 3 milliarder mer enn regjeringen nå har lagt opp til.

Politikere i Vandrehallen

SVs finanspolitiker Kari Elisabeth Kaski blir en viktig motspiller for regjeringslaget i budsjettforhandlingene.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Håkon Mosvold Larsen

På spørsmål om hvordan han ser for seg å få SVs støtte til dette forslaget for kommuneøkonomien, svarer Støre:

– Nå får de se på dette budsjettet som kommer på mandag. Det mener jeg er et godt budsjett i den tiden som Norge er inne i nå. Så skal vi møte SV på en god måte og forhandle.

Støre legger til:

– Vi må ta ansvar for økonomien nå. Det er høy aktivitet, så vi må opptre ansvarlig. Det er viktig for folk i hverdagen. Det handler om renter, men også om bedriftene våre.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ