Kommuneøkonomien går med dundrende overskudd – samtidig er gjelden mer enn firedoblet

I løpet av de siste fem årene har den samlede verdien av penger kommunene har til overs, økt med 31,3 milliarder fra 26,6 milliarder i 2015 til 57,9 milliarder i 2020.

Det viser tall fra Kostra – KOmmune-STat-RApportering, på oppdrag fra SSB.

Det årlige samlede overskuddet, altså hvor mye kommunene har «tjent» i løpet av året, har økt fra 11,8 til 13,2 milliarder i samme periode.

Kun 15 kommuner, deriblant Karasjok, Giske og Rauma, står på den såkalte Robek-listen over kommuner som er i økonomisk ubalanse.

Det er nesten rekordlavt, kun slått av 2019, der 10 kommuner lå inne i registeret.

NRK har vært i kontakt med Lars-Erik Borge, leder for teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Han mener tilstanden i norsk kommuneøkonomi er god.

– Ja, det er riktig. Netto driftsresultat økte fra 2019 til 2020, fra 2 til 3 prosent (i prosent av brutto driftsinntekter). Vi i TBU anbefaler et nivå på minst 2 prosent, så netto driftsresultat i 2020 ligger over anbefalingen.

Med driftsinntekter menes pengene kommunen «tjener» på driften. Det inkluderer blant annet penger de får fra staten, og penger de får fra innbyggere og næringsliv i form av skatt og avgifter. Driftsresultat er den totale summen av inntekter og kostnader knyttet til daglig drift av kommunen.

– Nå er det kun 15 kommuner inne på Robek-lista. Vitner det om at det går ganske bra med kommunene?

– Ja, det gjør jo det. I 2003 var det nærmere 120 kommuner på Robek-lista, så 15 er en dramatisk reduksjon. Det er et resultat av at kommunene siden 2015 har hatt gode driftsresultater, sier Borge.

– Mange kommuner sliter

Til tross for den positive utviklingen er det ikke alle som mener kommuneøkonomien går på skinner.

Stortingsrepresentant i Ap, Stein Erik Lauvås, mener situasjonen er svært forskjellig for de norske kommunene.

– Det er selvsagt ulikt. Noen drifter godt, men det er mange kommuner som sliter, sier Lauvås, og henviser til kommunene på Robek-listen.

Lauvås avviser at kommunene bygger seg opp for store lommebøker, og ser ikke problemet med at kommunene har for mye å rutte med.

– Noen kommuner har vært heldige og fått en stor økning i inntekter som følge av skatteinngangen. Det har ført til at noen kommuner har klart å bygge opp gode disposisjonsfond. Likevel er det sånn at mange kommuner sliter for å klare den vanlige driften, sier han.

– Pengene hadde kommunene klart seg fint uten

Lauvås møter motstand av stortingsrepresentant i Frp, Helge André Njåstad. Han mener kommunene tjener oppsiktsvekkende bra, samtidig som mange av kommunene har innført eiendomsskatt.

– Vi synes det er utrolig rart at norske kommuner har så stort overskudd, samtidig som de krever inn eiendomsskatten. Det betyr at eiendomsskatten ikke går til eldreomsorg eller til barnehager, men til å bygge opp store overskudd i kommunen. Det kan umulig ha vært hensikten, og de pengene hadde kommunene klart seg fint uten, sier Njåstad.

Totalt 321 av 356 kommuner i Norge opererer med eiendomsskatt, ifølge SSB. Den gjennomsnittlige skattesatsen for kommunene ligger på 5,7 promille.

Njåstad er i utgangspunktet ikke skeptisk til at kommunene bygger opp et høyt overskudd, men er kritisk til måten det gjennomføres på.

– Det er ikke et problem at kommunene bygger opp overskudd og har reserver til andre tider. Men det får de gjøre av egne inntekter, og ikke sende regningen til egne innbyggere, sier han, og refererer til eiendomsskatten.

Behov for større lommebøker?

Øivind Anti Nilsen er professor på Norges Handelshøyskole, og ekspert på makroøkonomi, læren om nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger.

Han ønsker ikke å komme med et konkret svar på om kommuneøkonomien går bra eller dårlig, men mener det er lett å se seg blind på den samlede verdien av kommunenes disposisjonsfond.

– Å se seg blind på dette overskuddet tror jeg blir rart. Med tanke på hvilke investeringsbehov som kanskje kommer i årene framover for mange av kommunene, tror jeg ikke vi skal skrike for høyt om at kommunene har for mye overskudd, sier Nilsen.

Han trekker frem at fødselstallene har økt etter at pandemien inntraff, som igjen kan by på økte kostnader for kommunene.

– I forbindelse med koronaåret så ser vi plutselig at fødselstallene har gått opp, som igjen betyr store fremtidige kostnader til skole og barnehage i årene fremover. Dette kommer som overraskelser på mange kommuner, og vil medføre ekstra kostnader.

Nilsen påpeker at kommunene ikke fungerer som bedrifter, og dermed ikke har som førsteprioritet å tjene penger. I tillegg kan et stort overskudd være drepende på effektiviteten.

– Det er jo ikke noe mål i seg selv at kommunene har penger på bok. Men så klart, de må jo vite hvilke investeringsbehov de har i fremtiden. Det er veldig lett å sløse med penger hvis man har for mye av det. En negativ konsekvens av at kommunene har for mye penger er at man bruker dem på unødvendige ting.

Tøffere tider i vente?

Borge er også prosjektleder for utarbeidelsen av rapporten om effektivitet i kommunale tjenester. Han mener potensialet for å drive mer effektivt er på litt over 10 prosent innen barnehage, grunnskole og eldreomsorg. Det er de små kommunene og kommunene med høye inntekter, som har størst potensial.

Han er bekymret for at kommunene pådrar seg økt gjeld for å kunne finansiere investeringer.

– Hvis det er noe å være bekymret for, så er det gjeldsutviklingen. Gjelden har økt. Det gjør kommunene sårbare for både renteøkning og lavere inntektsvekst.

Siden år 2000 er norske kommuners gjeld firedoblet. Det viser tall fra SSB. Kommunenes samlede gjeld var i 2000 på drøyt 150 milliarder, men var i 2017 på rundt 600 milliarder. Gjelden har også økt raskere enn driftsinntektene. Stort investeringsbehov som følge av at utgiftene har økter en del av forklaringen. Et lavt rentenivå gjør det også billigere å ta opp lån.

Mesteparten av investeringene brukes på grunnskole, vann, avløp og renovasjon. Kommunene har adskilte regnskap for drift og for investeringsprosjekter. Med andre ord er det ikke sikkert at en kommune med mye penger på bok ikke har behov for å ta opp lån eller gjennomføre investeringsprosjekter.

Blant annet påvirkes investeringene av alderen på befolkningen og politiske satsninger. Kommunenes gjeldsnivå påvirkes også av hvor mye støtte staten bidrar med.

Borge er tydelig på årsaken til gjeldsutviklingen:

– Det er at investeringsnivået har vært høyt. Investeringene kan i motsetning til driftsutgiftene lånefinansieres, avslutter han.