Nye hasteregler kan hjelpe konkurstruet Norwegian

Den nye loven har som mål å redde arbeidsplasser og bedrifter som står i fare for å gå konkurs, og skal gi mer effektive gjeldsforhandlinger.

De nye reglene kan hjelpe flyselskapet Norwegian, mener advokat Håvard Wiker i advokatfirmaet Ro Sommernes. Han er leder for advokatforeningens lovutvalg for konkursrett og tvangsakkord.

– Ja, de vil kunne hjelpe Norwegian. Jeg kjenner ikke Norwegian spesielt, men muligheten for å konvertere gjeld til egenkapital og fjerningen av minimumsdividenden vil kunne hjelpe Norwegian hvis det kommer dit, sier Wiker.

Minimumsdividende vil si hvor mye de selskapet skylder penger skal ha krav på under rettslig deling av selskapets verdier (tvangsakkord).

Trenger færre med seg

Det er koronapandemien som gjør at Justisdepartementet nå hasteinnfører den såkalte rekonstruksjonsloven (se faktaboks).

Det kan potensielt hjelpe gjeldstyngede Norwegian med å lette på gjelden og få mer penger inn i kassen. Norwegian er for tiden i forhandlinger med kreditorene om å gjøre lån om til nye aksjer, og har satt 30. april som frist få å finne en løsning.

Med de nye reglene om rekonstruksjon er det ikke lenger et krav om at to tredeler av dagens aksjonærer sier ja til planen om å gjøre om gjeld til nye aksjer. At mer enn 50 prosent av aksjonærene sier ja på generalforsamling, vil være tilstrekkelig. Det er heller ikke noe krav til at alle kreditorene må si ja, for at refinansieringsplanen skal gå gjennom.

– For aksjonærene vil motivasjonen være at det er bedre å få til en løsning enn at selskapet tas under konkursbehandling, for ved en konkurs har aksjonærene tapt alt, sier Wiker.

En viktig endring for å få finansiert opp rekonstruksjonen av selskapet, er at gjeld som tas opp for å finansiere prosessen gis såkalt superprioritet, det går foran all annen pantegjeld.

• Les også: Slik rammet korona norsk økonomi

Vil ha rask ikrafttredelse

Hele justiskomiteen på Stortinget stiller seg bak lovforslaget som blir vedtatt fredag, sier Lene Vågslid (Ap), som er leder av justiskomiteen på Stortinget.

– Vi har behandlet dette såpass raskt, nettopp for at vi skal komme raskt i gang med å kunne bruke gjeldsforhandlignsordnigner og rekonstruksjon. Da får vi et regelverk som kan fungere, all den tid regelverket vi hadde erfaringsmessig dessverre ikke var godt nok, sier hun.

Justisdepartementet planlegger at loven skal tre i kraft om to uker, altså 11. mai.

- Det er viktig å presisere at reglene til en viss grad er tilbakevirkende, også gjeldsforhandlinger fra 1. mars vil kunne gjennomføres etter de nye reglene. Dato for ikrafttredelse er dermed ikke det avgjørende, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

I første omgang skal loven gjelde i ett og et halvt år. Mæland legger til at loven som nå er vedtatt kan bli utgangspunkt for en permanent lov.

Usikker på effekt

En annen ekspert på konkursrett og restrukturering som er svært godt kjent med de finansielle utfordringene luftfarten står overfor, sier til NRK at reglene som nå foreslås i Norge gjør det mulig for det store flertall av selskaper å finne en trygg havn mens de forhandler med sine kreditorer.

Vedkommende er imidlertid usikker på om verktøyene som foreslås i loven er sterke og smidige nok til å gjennomføre den tvangsendringen som trengs når det gjelder de største selskapene.

Dobbel gevinst

For Norwegian og også for andre selskaper med finansielle problemer, er det en dobbel gulrot med å få omgjort lån til aksjer. Samtidig som gjeldsbelastningen går ned, får de styrket egenkapitalen. For selskapet er det litt forenklet å regne som gratis finansiering. Det gjør at selskapet har større mulighet til å innfri kravene for å få tre milliardene i kriselån fra staten.

Ulempen er at de samme eiendelene skal deles på langt flere aksjer, slik at de som eier aksjer i selskapet i dag får en veldig mye mindre eierandel. Det er derfor ikke sikkert at aksjonærene sier ja til kriseplanen på generalforsamlingen 4. mai, selv om kreditorene blir med.

Spørsmålet er da om det i stedet vil skje under rettslig tvang.

Det er styret i Norwegian eller kreditorene som kan begjære rettslig rekonstruksjon. Norwegian har ikke svart på NRKs henvendelser i denne saken, men har tidligere sagt at all kommunikasjon rundt selskapets finansiering skjer via meldinger til Oslo Børs.