Aksjonærgruppe ut mot Norwegians kriseplan: – Kan bli kroken på døren

Norwegian avsluttet 2019 med fullere fly og høyere inntjening, og selskapet var på vei mot lønnsomhet etter en tung periode. Den gode stemningen forsvant imidlertid som dugg for solen, da koronaviruset sendte flybransjen i knestående.

For Norwegian, som har bygd opp en enorm gjeld, var budskapet at det stod om uker – ikke måneder – hvis de ikke fikk hjelp.

Hjelpen kom i form av at staten skulle garantere for inntil tre milliarder kroner i lån, hvis investorer og banker ble med på laget for å styrke selskapets økonomi. Norwegians svar var å be långiverne om å bytte lån mot aksjer i selskapet, noe som har blitt møtt med ras i aksjekursen til selskapet.

Forslaget, som etter planen skal stemmes over i generalforsamlingen 4. mai (se faktaboks), gjør at selskapet nærmest blir gitt bort til utenlandske kreditorer, sier investor Helge Stray.

– Staten komme inn med redningspakker Norwegian kvalifiserer for og aksjonærene må få være med i emisjoner. Det må være mer et spleiselag enn det som ligger på bordet nå. Derfor ønsker småaksjonærer å stemme forslaget ned, og da er Norwegian konkurs.

Advarer mot å satse på staten

Etter at Bjørn Kjos og Bjørn Kise tidligere denne måneden solgte seg kraftig ned i Norwegian, er det få – om noen – store aksjonærer igjen i selskapet. Det gjør at småaksjonærene får en viktig rolle.

Stray sier at det har vært en voldsom respons etter saken som først omtalt av Dagens Næringsliv – uten at han vil gå inn på hvor mange som står bak ham.

– Det er flere hundretalls som har ringt, jeg har bare skrudd av telefonen. Det er ingen tvil om at småaksjonærene er så store i Norwegian at det forslaget som ligger på bordet vil bli nedstemt, sier han.

På sikt må staten komme på banen med mer enn lån, sier Stray, og viser til blant annet til direkteoverføringer som er gjort i blant annet USA.

– Dette er ikke en krise du kan låne deg gjennom.

Norwegian har selv tatt stor risiko og staten er neppe villig til å gå inn om det ikke gis noe fra aksjeeierne, sier NHH-professor Frode Steen.

– Hvis tilstrekkelig mange aksjonærer sier nei til Norwegians plan, og staten ikke er villig til å gi mer, så har aksjonærene tapt alt.

– Om du er en stor eller en liten aksjonær så skjønner du at det fort kan bli kroken på døren hvis det ikke blir en avtale, skyter Steen inn.

Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet sier at flyselskapene i første omgang har fått hjelp gjennom lånegarantiordningen. Hvis det viser seg at dette ikke er nok for å hjelpe selskapene gjennom krisen, så lukker de ikke døren for nye støttetiltak.

• Les også: Slik rammes norsk økonomi av korona

Flere hinder på veien

I tillegg til staten, peker Stray på at Norwegian kan få flere milliarder i erstatning fra Boeing, etter blant annet trøbbel med 737 MAX-flyene har holdt de på bakken i lang tid. Når disse pengene kan komme, er derimot i det blå.

– Vi har regelmessig dialog med Boeing om avtalen og fremtidige leveranser, men kan ikke dele detaljer rundt dette nå, sier kommunikasjonssjef i Norwegian, Lasse Sandaker-Nielsen.

Aksjonærene er ikke de eneste som må gå med på kriseplanen. Kreditorene må si ja til å gjøre om gjeld til aksjer før aksjonærene i det hele tatt kan si ja til forsalget. Størsteparten av gjelden på nesten 60 milliarder kroner er til flere ulike selskaper som leier fly til Norwegian. Å få disse med kan bli komplisert, sier Steen.

– Hvis de tror Norwegian kan leve videre i en eller annen form etter at korona er ferdig, kan det være en løsning, sier Steen, og legger til at leasingselskapene vil slite med å priser som lønner med å selge eller leie ut til andre når hele bransjen ligger nede.

– Å sitte med aksjer i Norwegian kan da være vel så bra som å kalle inn pantet.

Mange brikker

Norwegian er også i forhandlinger med eierne av obligasjonslån, tilsvarende drøyt fire milliarder kroner. Om det holder med grønt lys fra obligasjonseierne for å berge selskapet, sier Steen er vanskelig å si.

– Alternativet kan være at Norwegian ikke eksisterer, og det virker ikke som om det er veldig mye penger i boet. Det kan virke som, uten at jeg har innsyn i hva som foregår, at de er nærme en mulig kollaps.

Norwegians venter mange innspill og synspunkter fram mot generalforsamlingen, sier Sandaker-Nielsen.

– Vi konsentrerer oss nå om det arbeidet vi skal gjøre forut for generalforsamlingen, og det betyr at vi ikke kan svare løpende på alt som kommer opp av synspunkter, analyser og meninger. Vårt hovedprioritet nå er god dialog med obligasjonseiere, utleiere og øvrige kreditorer med mål om å inngå avtaler med disse forut for generalforsamlingen.