Den 6. oktober lovte helseminister Bent Høie at det fremover skulle bli lettere å teste seg for koronasmitte: Norge hadde nylig kjøpt inn 3 millioner hurtigtester fra produsentene Abbot og Roche og samtidig sikret seg ytterligere 2 millioner hurtigtester. Prislappen for testene som allerede er kjøpt inn er på 280 millioner kroner.
– De første hurtigtestene kom denne uka. Norge har vært tidlig ute med å anskaffe hurtigtester i så stort volum. De kan gi svar på 15 minutter, og smittesporing kommer raskere i gang, sa Høie under pressekonferansen for noen uker tilbake.
Nå har danske helsemyndigheter slått fast at hurtigtestene kun kan brukes i tillegg til PCR-testene, som må analyseres i laboratorium.
Et ekspertpanel i Danmark har publisert et notat, hvor det blant heter at en hurtigtest ikke bør brukes til for eksempel smittesporing. Danmark går nå vekk fra å bruke hurtigtest som dokumentasjon alene på at man er ikke er smittet med covid-19.
Norske myndigheter har blant annet pekt på at hurtigtester vil gjøre smittesporingen lettere.
Danskene baserer seg i stor grad på en fransk studie om hurtigtester som nylig ble publisert.
Produsentene Abbot og Roche, som står bak hurtigtestene Norge har sikret seg, oppgir selv at testene har en sensitivitet, altså treffsikkerhet, på mellom 85 og 95 prosent.
Men ifølge den franske studien har den altså en treffsikkerhet på mellom 50 og 60 prosent.
Professor ved NTNU: Som å kaste krone eller mynt
Eivind Almaas er professor i biologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Han mener det kan være vanskelig å dra nytte av hurtigtester med en nøyaktighet på mellom 50 og 60 prosent.
– Hvis en kaster krone og mynt og ingen har jukset med mynten, så forventer vi krone i halvparten av tilfellene, hvis man gjør det mange nok ganger. Dersom det er en nøyaktighet på 50–60 prosent, så er det ikke langt unna å kaste krone eller mynt, sier Almaas.
Han understreker at han ikke stiller seg kritisk til myndighetens innkjøp av hurtigtestene.
– Når produsenter oppgir at følsomheten er på 85–95 prosent, så er det naturlig å gå til det innkjøpet. Nå er det en presset situasjon og man må kaste seg på for å i det hele tatt få noe, selv om bekreftede resultater eller studier ikke er ute ennå.
– Det er som Black Friday, man må kaste seg på før de gode tilbudene forsvinner. Så få man heller evaluere etterpå om dette var et godt kjøp, sier Almaas.
Nakstad: Sannsynligvis god nok
Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier til NRK at testen er godt egnet til å fange opp personer som er reelt syke. Han understreker at de ikke har nøyaktige tall før utprøvingsprosjektet med de nye hurtigtestene er klare om to og en halv uke.
– Danske helsemyndigheter mener den kun er god nok som et supplement til PCR-test og ikke alene til smittesporing. Hva sier du til dette?
– Testen er sannsynligvis god nok til å brukes til smittesporing på personer med symptomer i en tidlig sykdomsfase, men den er ikke like godt egnet til å fange opp virus hos personer som har gjennomgått sykdom, og kanskje ikke lenger er smitteførende, og derfor så er det viktig at hurtigtester brukes på riktig måte med riktig indikasjon, og ikke som en full erstatning for laboratoriebaserte tester i alle tilfeller sier Nakstad.
– Men er den da god nok til å brukes i smittesporing på lik linje med laboratorietester?
– Testen er sannsynligvis god nok til å brukes i stor skala på personer som er i en tidlig sykdomsfase, men den er ikke like godt egnet sannsynligvis til å påvise sykdom hos dem som har vært syke i mange dager. Så derfor så vil indikasjonen for bruk av hurtigtester bli spesifisert, når prøveprosjektet i Oslo er ferdig.
– Så den kommer ikke til å erstatte en laboratoriebasert test?
– For visse grupper og i en tidlig sykdomsfase så er det ikke usannsynlig at denne kan erstatte en laboratoriebasert test, men det finnes situasjoner der en laboratoriebasert test er bedre, og da vil man fortsette å bruke det i tillegg til hurtigtester, sier Nakstad til NRK.
- Les også: