Hopp til innhold

Klimarapport: – Nordmenn må omstille seg

Norge må øke sin nasjonale og internasjonale klimainnsats kraftig, og jo lenger vi venter jo dyrere blir det, ifølge Kirkens Nødhjelps ferske klimarapport.

STOLTENBERG

Bedriften SASOL Secunda i Sør-Afrika produserer syntetisk olje, bensin, diesel og en rekke andre kjemiske produkter fra kull. Anlegget regnes som en versting når det gjelder klimautslipp.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima
Anne-Marie Helland

Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp er opptatt av at de fattige landene får økonomisk hjelp til å redusere sine klimautslipp.

Foto: Kirkens Nødhjelp

Vi forurenser langt mer enn mange andre land og må derfor ta en større del av ansvaret, mener Kirkens Nødhjelp.

– Denne rapporten er utarbeidet for å se på hvor mye av de nødvendige globale klimakuttene det er rettferdig at Norge tar ansvar for. Utgangspunktet er at vi må kutte så mye at det er sannsynlighet for å nå det målet om maksimalt to grader global oppvarming, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp til NRK.

Årsaken til at Kirkens Nødhjelp er så opptatt av klima er at det hovedsakelig er de fattigste landene som rammes først og hardes. I tillegg mener Helland det er urettferdig at utviklingsland som ikke har hatt muligheten til å tjene seg rike på forurensende industri skal få en ekstra kostnad når det gjelder utslippsreduksjon.

– Det rapporten ikke overraskende konkluderer med er at mer klimainnsats må gjøres i Norge. Vi er nødt til å ta vår del av ansvaret for de klimautslippene vi historisk sett har sluppet ut, og vi må i tillegg være med å finansiere slik at andre land får sjansen til å kutte det som er nødvendig.

Må både betale og redusere

Rapporten «Norges rettferdige andel av en ambisiøs global klimainnsats» er utarbeidet av Stockholm Environment Institute og EcoEquity på oppdrag for Kirkens Nødhjelp.

Den konkluderer blant annet med at Norges rettferdige andel av klimainnsatsen er mer enn ti ganger så stor som befolkningstallet tilsier. Det betyr at Norge må øke sin nasjonale og internasjonale klimainnsats kraftig, og jo lenger vi venter jo dyrere blir det, ifølge rapporten.

– Vi kan ikke se på en enten-eller-løsning. Vi må ikke fortsette å gjemme oss bak regnskogmidlene. Vi kan ikke kjøpe oss fri for å slippe å kutte her hjemme. Vi må både redusere utslippene kraftig på hjemmebane, og finansiere utslippskutt i andre land, sier Helland.

Hun sier det er realistisk å få til kuttene som rapporten foreslår, men mener det krever politisk vilje og ryggrad.

– Vi har lært oss å leve på en måte, og vår økonomi er avhengig av at vi slipper ut mye, men klimaendringene vil ramme Norge så vel som verden. Det er heller ikke rettferdig at de rike landene som har sluppet ut masse, og som har tjent seg rike på det, ikke skal bidra mer enn fattige land.

En stor omstilling

Tine Sundtoft

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft deltar på flere debatter og arrangementer under Arendalsuka 11.–15. august.

Foto: Frans Kjetså / NRK

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) sier rettferdighet er et viktig aspekt i klimasaken, og noen land skal bidra mer en andre. Det gjør Norge i stor grad i dag, ifølge statsråden.

– Regjeringen har sagt at vi skal omstille Norge til å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Vi har også vedtatt at vi skal redusere utslippene med 30 prosent innen 2020, og villige til å skru det tallet opp til førti prosent hvis det skal få fart på de internasjonale klimaforhandlingene. Norge er beredt til å ta vår del av ansvaret både når det gjelder det vi skal omstille i Norge og hva vi skal bidra med internasjonalt, sier Sundtoft til NRK.

Rapporten konkluderer imidlertid med at Norge innen 2020 i teorien må kutte sine utslipp med nesten 300 prosent fra nivået i 1990. Mens utslippene innen 2030 må ned hele 585 prosent, for at vi skal kutte i tråd med vår rettferdige andel.

Siden det hverken er mulig å kutte mer en 100 prosent, eller praktisk mulig å eliminere utslippene, må Norge ifølge rapporten kompensere ved å bidra til å kutte utslipp i andre land.

Norge må altså redusere utklippene nasjonalt med 14 prosent innen 2020, og med 48 prosent innen 2030.

– Når vi snakker om en omstilling av samfunnet så må hver og en av oss være forberedt på å endre måten vi lever på. Det er ikke sikkert at det betyr at vi skal leve dårligere liv i 2050. Vi må være forberedt på å kanskje bo i mindre boliger, vi må gå og sykle mer, vi må ta mer kollektivtrafikk og vi må utfordre næringslivet til å virkelig være med på den omstillingen. Derfor har også regjeringen bidratt til mer midler til klimateknologifondet. Jeg er teknologioptimist og sier at dette skal vi klare, men at det blir noen endringer det er klart.

– Klimavennlig må bli populært

– Vi er nødt til å gjøre «upopulære» valg, men det er ikke sikkert at dette blir upopulært og negativt for samfunnet. Jeg har tro på at dette fører til positive endringer, sier Sundtoft.

Hør Politisk Kvarter:

Hun viser til det «uformelle» ministermøtet hun var på i EU, der land med enorm arbeidsledighet likevel diskuterer hvordan klimautfordringen kan samkjøres med økte arbeidsplasser.

– Det må Norge debattere.

Eva Kristin Hansen, medlem av energi og miljøkomiteen på Stortinget for arbeiderpartiet, mener at regjeringen må gjøre mer for klima.

– Den nåværende regjeringen, med støtte fra blant annet Venstre, kuttet i skogsatsinga, droppa forslaget til Ap, SV og Sp for å innføre avgift for tyngre kjøretøy og kuttet klimasatsingen i bistandsbudsjettet. Regjeringen droppet mange gode forslag fra rødgrønne regjeringa, sier Hansen.

– Vi kom ikke akkurat til dekket bord, sier Sundtoft om arven fra den rødgrønne regjeringen.

Hun sikter til gapet mellom målsettingen for utslipp i 2020 og de ventede utslippene i Norge som ligger på om lag 8 millioner tonn CO2.

– Statsbudsjettet blir en test

Sundtoft mener imidlertid at politikken regjeringen går inn for vil føre til kutt i Co2-utslippene.

– Konkrete tiltak er at det bevilges mer penger til klimateknologifondet slik at det er mer penger tilgjengelig for norsk næringsliv til å være med på endringen. 2014 er det høyeste jernbanebudsjettet noensinne, og sammen med Venstre økte vi mineralavgiften. Konvensjoner for norsk elbilpolitikk er et eksempel på en politikk som det har vært bred enighet om, sier Sundtoft.

Kommisjonene bidrar til de langsiktige endringene, som krever et prinsipp i grunn, nemlig at det skal lønne seg å være miljøvennlig, mener Sundtoft. Men kommisjoner er ikke nok, mener nestleder i Venstre, Ola Elvestuen.

– Det er klart at det er store endringer som kreves. Det handler om å gjennomføre handlingene. I fjor var kun en god start. Vi må bruke skatter og avgifter mye mer aktivt, systematisk satsing på jernbane, vi må bli mindre bilavhengig, vi må ha fornybar energi, som ikke produseres i Norge i dag, og vi må elektrifisere offshore, sier Elvestuen.

Om regjeringen tar klimautfordringene på alvor er Elvestuen spent på.

– Det blir en test for regjeringen om hva de gjør i budsjettet til høsten. Dette kommer til å bli et av hovedspørsmålene til høsten, sier Elvestuen.

AKTUELT NÅ