NRK Meny
Normal

Dette er integreringsproblemet Norge ikke klarer å løse

Mustafa Al-Youssefs historie var i flere år historien om norsk integrerings store problem: Selv etter 10-15 år i Norge er det noen innvandrergrupper hvor knapt halvparten er ute i jobb.

mustafa

BER INNVANDRERNE TA SEG SAMMEN: Mustafa Al-Youssuf fra Syria gikk arbeidsledig i Norge i fem år frem til nylig. Så bestemte han seg for å ta affære. – Å være arbeidsledig er en avgjørelse man tar. Man må gjøre en innsats selv om det skal ordne seg, sier han.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

– Det gjør noe med deg å gå uten jobb over lang tid. Man føler seg på en måte på siden av samfunnet, sier Al-Youssef.

Han vet hva han snakker om. Frem til helt nylig var syreren én av de mange som utgjør et stort tomrom i tallenes tale om norsk integrering – det store gapet mellom de innvandrerne som er i jobb, og de som ikke er det.

– Lettere å falle ut

Ser man på snittet, er det tilsynelatende ikke så galt stilt: Mens sysselsettingen for nordmenn ved siste SSB-telling i 2011 var på 69,1 prosent, er den for innvandrere sett under ett kun knappe syv prosentpoeng lavere, 62,8 prosent. Men forskjellene er store:

Mens 71 prosent av innvandrerne fra EU-land i Øst-Europa er i jobb før de har vært ett år i Norge, og dette tallet stiger mot 80 når botiden nærmer seg ti år, er bildet langt dystrere om man kommer fra Asia eller Afrika. Da er kun henholdsvis 25,1 og 15,8 i jobb i løpet av det første året. Riktignok kommer det seg til rundt halvparten etter tre-til fire års fartstid, men derfra skyter det ikke særlig mye fart.

HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister her!

Selv med inntil ti år i Norge er det kun 57,5 prosent av asiatene og 51,5 prosent av afrikanerne som er i jobb. Ser man på enkeltland, er kun drøyt 30 prosent av somalierne i arbeid, og tallene for land som Afghanistan, Irak og Eritrea er rundt 40 prosent. I mange av disse gruppene er det også betydelige forskjeller mellom kvinner og menn.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Sysselsettingen er en stor utfordring i den norske integreringen. Vi har store grupper som står utenfor arbeidsmarkedet. Enkelte grupper har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Jo svakere man står, jo lettere er det å falle ut, sier Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for tjenesteavdelingen i Nav.

I en artikkelserie denne uken ser NRK.no nærmere på myter om innvandring, påstander som går igjen i en innvandringsdebatt hvor frontene ofte er steile. En av disse er myten om at norsk integrasjon har vært mislykket. En av de viktigste forutsetningene for å lykkes i med integreringen, er ifølge Fafo-forsker Anne Britt Djuve å få innvandrerne i jobb.

– Arbeidsdeltakelse er relativt enkelt målbart sammenliknet med samfunnsdeltakelse. Somaliere, irakere og afghanere og andre fra Afrika og Asia er grupper med lav yrkesdeltakelse, og i særdeleshet gjelder det kvinner, sier Djuve til NRK.no

– Innvandrere må ta tak i seg selv

Mustafa Al-Youssef hadde gått arbeidsledig siden 2008, da han nylig fikk den gode nyheten: Han hadde endelig fått jobb. Nå jobber den syriske mannen i hjemmesykepleien på Majorstuen i Oslo, og stortrives. Han kom til Norge som flyktning, men i motsetning til mange som kommer med flyktningestatus fra ikke-vestlige land, var ikke skole og utdanning fremmedord.

Al-Yuossef ventet ikke lenge med å begynne på norskkurs. Før han ble arbeidsledig i 2008, hadde han hatt flere småjobber i Norge. Likevel skulle det gå fem år før han følte seg som en integrert del av det norske samfunnet. Det siste året tok han et kvalifiseringsprogram i pleie og omsorg i regi av NAV, og fikk full uttelling. Han har en klar formening om hvorfor han, og mange med samme bakgrunn som han selv, blir stående utenfor arbeidslivet. Det handler om å si til seg selv at nok er nok, mener syreren.

– Å sitte uten jobb er, når alt kommer til alt, en avgjørelse man tar. Ja, det er vanskelig for oss fra Asia og Afrika, fordi språket, kulturen, ja til og med været, er veldig annerledes. Veldig vanskelig. Men: Når man har bestemt seg for å reise, må man nødvendigvis miste mange ting. Vi har kultur med oss på skuldrene når vi kommer, men vi kan ikke gå og bære på det her hele tiden. Vi må gjøre noe med situasjonen vår, sier han.

– Du mener innvandrerne selv gjør for lite for å komme seg inn i arbeidslivet?

Bjørn Gudbjørgsrud

STOR UTFORDRING: – Vi har store grupper som står utenfor arbeidsmarkedet, sier tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud.

Foto: NAV

– De som vil, har suksess. Har du bestemt deg for å være hjemme, kommer du deg nødvendigvis ikke i jobb. Vi skal ikke gi slipp på vår særegenhet, men vi må tilpasse oss og sette oss inn i hvordan systemet fungerer. Du får ingenting gratis.

Som hva da?

– Man må selvfølgelig lære seg språket. Men språket er bare én ting. Det handler også mye om kultur. Saksbehandleren min i NAV lærte meg mye om hvordan jobbspråket er i Norge, for det kan være litt annerledes. Og hvordan man skal motivere sjefen til å ansette deg. At man må vise stor interesse. Hvis man ikke gjør slike enkle ting, gjør man ikke nok.

– Veldig mange regler

Brannfakkelen mot andre innvandrere til tross – Al-Youssef vil ikke frita det norske samfunnet ansvaret for at man fortsett ikke klarer å integrere store innvandrergrupper i arbeidslivet. Han skulle gjerne sett litt mer tålmodighet.

– Det er kultursjokk å komme hit. På mange måter. Man trenger ikke å være i ubalanse når man kommer hit for å føle det. Det er mye regler, sier han og ler høyt,før han fortsetter:

– I begynnelsen går du på én side av gaten og er redd du bryter loven fordi du kanskje heller burde gått på andre siden av gaten. Du tenker veldig mye «Er dette lov? Hvordan gjør jeg dette? Hva er riktig».

Det er ikke bare økonomien som lider under lange perioder med arbeidsledighet. Dagene blir lange, særlig i et land hvor vinter og høst dominerer nesten halve året.

– Jobb gir penger ja, og på den måten kan man reise og finne på ting. Det har vært stramt økonomisk, særlig i et så dyrt land. Man føler seg enda mer utenfor samfunnet når man ikke kan delta på ting på lik linje med nordmenn. En ond sirkel, sier Al-Youssef.

– Hva tenker du om påstanden om at integreringen av innvandrere i Norge har vært mislykket?

– Jeg tenker ja, og jeg tenker nei, og jeg tror jeg skal være forsiktig med å svare. Men jeg tenker at innvandring ennå er et noenlunde nytt fenomen her i Norge, at nordmenn ennå ikke vet nok om oss, og omvendt. Nordmenn er reserverte, og vi trenger litt tid før man kan gi et godt svar på det spørsmålet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger