Det viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Dette gjelder i all hovedsak flyktninger og familiegjenforente, og var en markant økning fra den første gruppen man målte, nemlig 2005-kullet. Tre år senere hadde da kun 70 prosent gjennomført. Også andre grupper, som arbeidsinnvandrere, omfattes av språkopplæringen, men har ikke rett til det i den forstand at de får det dekket som en del av introduksjonsordningen.
Bjørg Ilebekk, avdelingsdirektør for integrering i Vox, Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, , mener tallene avfeier påstander som at «innvandrere ikke gidder å lære seg norsk».
- INNVANDRINGSMYTENE: Les alle sakene i artikkelserien her
– Det stemmer ikke med våre erfaringer. Vi opplever en stor vilje til å lære seg norsk, til tross for at dette er veldig krevende å lære seg i voksen alder, slik det blir for mange, sier Ilebekk til NRK.no.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
To tester
Norskopplæringen kan avsluttes med to prøver: Norskprøve 2 og norskprøve 3. Den første måler norskkunnskaper på et grunnleggende nivå. Bestått norskprøve 3 innebærer at man behersker norsk på et selvstendig nivå, og som innvandrer må man dokumentere at man har gjennomført prøve på dette nivået for å få fast jobb på i eksempelvis barnehage eller sykehjem i mange kommuner, blant annet Oslo. Prøvene måler både skriftlige og muntlige ferdigheter, og er lagt opp etter et europeisk rammeverk for språk.
Tallene viser en svak nedgang i antall beståtte prøver siden 2009. Ilebekk mener det skyldes en utflating som er naturlig etter hvert som flere tar prøven. Noe av nedgangen kan også skyldes at flere tar norskprøve 3 som privatister, mener hun.
– Vi har kanskje tatt ut en del av det potensialet som var. Det at det er mange privatister tar vi også som et tegn på at mange ønsker å dokumentere norskkunnskapene sine fordi det er nødvendig for å få jobb.
Andelen som har bestått er gjennomgående høy for personer med kort botid i Norge og noe utdanning fra før.
- HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRks journalister her!
– Det kommer mange med lite eller ingen utdanning fra hjemlandet. Mange av disse går ikke opp til prøve, eller de stryker. Det er klart det er vanskelig å lære seg norsk og klare en prøve når du kanskje ikke kan lese eller skrive fra før. Hvis du sliter med norskopplæringen trenger du kanskje andre metoder å lære dette på. Vi prøver nå ut digitale hjelpemidler i språkopplæringen. Som en del av dette lærer de å skrive før de leser. Det gjøres en del forsøksvirksomhet nå for å tilpasse dette, sier hun.
– Ingen sosial kontakt uten språket
Det er til en hver tid rundt 40.000 innvandrere som deltar i norskopplæring. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) karakteriserer gjennomføringen som høy, men mener at den bør gjøres mer arbeidsrettet.
– Deltakelsen og gjennomføringen er høy. Men vi er opptatt av å gjøre den mer arbeidsrettet og koble den tettere til arbeidslivet. Derfor er det bevilget 33 millioner til videreutvikling, sier utredningsleder Anders Fyhn i IMDi til NRK.no.
– Hvorfor er det så viktig å lære norsk?
– Uten det, får man mindre sosial kontakt. Og det er avgjørende at foreldrene kan norsk for å kunne ta del i den ekstremt viktige oppfølgingen av barna. Jobber man i high tech-produksjon kan det ofte være engelsk som arbeidsspråk, men generelt sett er det nødvendig med norsk for å lykkes i arbeidslivet i Norge. Vi ser eksempler på polske og litauiske arbeidslag der morsmålet er gjeldende. I slike situasjoner har vi en ekstra utfordring, svarer han.
- OVERSIKT: Dette er status for norsk integrering
Direktør Ilebekk vil ikke felle noen dom over den delen av integreringen som gjelder språk ennå. Men hun mener man er på riktig vei. Veien videre går i å utvikle verktøyet og metodene for de gruppene som sliter mest, og å utdanne enda bedre lærere, sier hun.
– Behersker man ikke norsk som innvandrer i Norge, kan man ikke delta på lik linje med befolkningen verken i arbeid, foreningsliv, skole eller nabolaget. Det handler om å forstå det som skjer, gjøre en god jobb, og å delta i demokratiske prosesser i samfunnet.
