Norsk Hydros kriseår har kostet eierne over 40 milliarder kroner

Det er fortsatt usikkert når Norsk Hydro igjen vil få lov til å starte opp starte opp sin virksomhet i Brasil for full maskin – ett år etter at et kraftig regnvær førte til stans av halve produksjonen ved alumina-raffineriet Alunorte.

Mange tusen ansatte ved Hydros tre anlegg i landet er påvirket, gjennom at de er pålagt ferie eller permitterte.

• LES OGSÅ: Et skritt nærmere løsning

Men også for eierne har det vært et krevende år.

Av de 20 største selskapene på Oslo Børs (etter verdi), har ingen hatt en svakere kursutvikling enn Norsk Hydro.

42 milliarder kroner har forduftet

• I papirverdier har mer enn 46 milliarder kroner forsvunnet fra aksjonærenes lommer det siste året, basert på Hydros sluttkurs ved Oslo Børs sist fredag.
• I samme periode har eierne fått utbetalt 3,6 milliarder kroner i utbytte ifølge Hydros avdeling for eierrelasjoner.
• Det betyr at over 42 milliarder kroner har forduftet.

LES OGSÅ: Brasil-trøbbel har kostet Norsk Hydro over 2 milliarder kroner

– Dette har vært et krevende år for mange. Det har preget både ansatte og lokalbefolkningen i rundt anleggene. Veldig mange er avhengig av anleggene, som også skaper mange arbeidsplasser i nærområdene, sier kommunikasjonsdirektør Halvor Molland i Norsk Hydro.

Totalt er det 8.000 ansatte og kontraktører som jobber ved Norsk Hydros tre anlegg i Brasil.

Mange har vært permittert eller blitt pålagt å ta ferie det siste året.

• LES OGSÅ: Svært alvorleg situasjon for Hydro – utelukkar ikkje kutt i Noreg

Næringsministeren: – Det har vært dyrt

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen eier på vegne av staten i overkant av en tredel av Norsk Hydro, og har i løpet av året mottatt 1,2 milliarder i utbytte.

På papiret har næringsdepartementet tapt i overkant av 14 milliarder kroner på nedturen i selskapet det siste året.

– Dette har vært dyrt for Hydro, og aksjeverdien har gått ned. Det er viktig at de gjør det de kan for å håndtere dette, og det har jeg også inntrykk av at de gjør, sier Røe Isaksen.

– Hva kan du gjøre som største eier når det gjelder situasjonen i Brasil?

– Det jeg gjør som representant for staten som største eier er å la selskapet gjøre det det skal gjøre, og at styret gjør den jobben som styret er satt til å gjøre. Så er det vår jobb å stille spørsmål til selskapet om håndteringen og vise til våre prinsipper for eierskap, sier Røe Isaksen.

Derfor har det siste året vært et kriseår for Hydro:

• Nedstengningen av halve virksomheten i Brasil. Hele virksomheten i Brasil går på 50 prosent kapasitet. Både bauxittgruven i Paragominas, alumina-raffineriet Alunorte, og aluminiumsproduksjonen ved anlegget Albras. Hydros har beregnet at resultatet før skatt for 2018 er 2,5 milliarder kroner lavere som følge av problemene i Brasil.
• Handelskrigen mellom USA og Kina har forstyrret handelsstrømmene av metaller. Prisen på aluminium har falt 16 prosent siste 12 måneder.
• Aluminaprisene har steget: Sanksjoner mot russiske selskaper (Rusal) har ytterligere påvirket aluminatilgangen i verden, og sendt prisene opp.Effekten for Hydro har vært økte kostnader for de norske metallverkene.

Det er ikke bare Hydro som har et tøft år blant produsentene av aluminium. Nedturen i aksjeverdiene skyldes langt mer enn problemene i Brasil.

De fleste av Norsk Hydros konkurrenter har falt mellom 30–40 prosent i verdi det siste året.

Blant de store selskapene har Alcoa og Century aluminium hatt en enda svakere kursutvikling enn Hydro.

Den sterkeste kursutviklingen har selskapet Alumina hatt, med en kursoppgang på i ovekant av fem prosent.