Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres

Torsdag 28. juli har verden brukt opp de råvarene og ressursene som planeten vår greier å produsere i løpet av ett år. Det betyr at fra fredag begynner vi å leve på kreditt. Dagen kalles Earth Overshoot Day.

Overforbruksdagen skjer stadig tidligere på året. De siste 35 årene har datoen forskjøvet seg tre måneder. I 1980 var dagen mot slutten av november, i 2000 i starten av september.

Menneskenes overforbruk har satt oss i en alvorlig naturkrise, og verdens økosystemer er på randen av kollaps. Årsaken er en eksplosiv vekst i forbruket av varer.

Hele verden til sammen forbruker i dag like mye som 1,75 jordkloder greier å produsere på ett år.

Europas dårligste på sirkulærøkonomi

12. april er Norges overforbruksdag. Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge. Med det ligger Norge tre måneder foran verdensgjennomsnittet.

Samtidig er Norge aller dårligst på sirkulær økonomi i Europa.

Kun 2,4 prosent av varene vi bruker går tilbake i kretsløpet igjen, ifølge en rapport.

Av alle ressurser som forbrukes her i landet, blir altså over 97 prosent ikke sirkulert tilbake i økonomien.

Mesteparten av det vi kjøper går altså på dynga. Og alt vi kjøper, krever uttak av helt nye råvarer fra naturen.

Dersom alle skulle hatt like høyt forbruk som oss, ville vi trengt 3,6 jordkloder.

Etter Norge kommer Sverige med 3,4 prosent sirkulær økonomi. Best er Nederland med 24,5 prosent. Det globale gjennomsnittet ligger på 8,6 prosent.

Solberg-regjeringen la våren 2021 frem Norges første nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi.

– Mange synes Solberg sin strategi var slapp. Men den er basert på den relativt ambisiøse sirkulære strategien i EUs nye Green Deal. Om den etterleves så er det et kjempeskritt i riktig retning. Men en strategi uten handlingsplan betyr lite.

Det sier Ellen Anette Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway. Selskapet rådgir bedrifter og kommuner om sirkulærøkonomi, og venter spent på handlingsplanen som Støre-regjeringen har lovet.

Også WWF, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender er utålmodige. De kommer med følgende bestilling til Støre:

• Natur- og klimabudsjett så vi kommer innenfor planetens tålegrenser.
• Myndigheter og næringsliv må rapportere på hvor sirkulære de er.
• Krav om at bedrifter må samle inn, resirkuleres, reparere og gjenbruke varer de selger.
• Miljøavgifter på jomfruelige (nye) ressurser vil gjøre resirkulering og gjenbruk billigere.
• Momsfritak på reparasjoner, utleie og bruktsalg.
• Statlige støtteordninger for å utvikle ny teknologi og løsninger for sirkulær økonomi.

Vil utvikle nytt produktregelverk

Men ifølge statssekretær i Klima og Miljødepartementet, Aleksander Øren Heen, er det ikke bare å sette i gang med disse tiltakene.

– Mye av det vi forbruker i Norge, er ikke produsert i Norge, sier han og fortsetter:

– Et eksempel her er tekstiler. Vi er avhengig av at produktene blir designet med tanke på holdbarhet, ombruk og materialgjenvinning. Her vil EU-kommisjonen utvikle og innføre obligatoriske økodesignkriterier for å øke tekstilers holdbarhet, gjenbruksbarhet, at de kan repareres og materialgjenvinnes, og at man må rapportere på skadelige stoffer i tekstiler.

Heen sier regjeringen kontinuerlig jobber med tiltak som fremmer mer grønn sirkulærøkonomi. Han viser blant annet til at det i mai ble fastsatt strengere krav som skal sikre at vi kildesorterer og materialgjenvinner mer av avfallet, blant annet for plast og bioavfall.

– Regjeringen er også klar for å ta ansvar gjennom utviklingen av nytt produktregelverk, som skal sikre at vi kan stille like krav som EU, sier statssekretæren.

I det nye regelverket vil sju verdikjeder vil bli prioritert:

• Elektriske og elektroniske produkter
• Batteri og kjøretøy
• Tekstiler
• Emballasje
• Plast
• Bygg og byggevarer
• Mat, vann og næringsstoffer

Nytt rammeverk fra EU

EU-kommisjonen la 30. mars 2022 frem et rammeverk som skal sikre bærekraftige og sirkulære produkter. Rammeverket inneholder en melding om hvordan bærekraftige produkter skal bli den nye normen og forslag til en ny økodesignforordning.

– EU kommer nå, litt etter litt, med spesifikke krav til innhold i produkter som gjør det mulig å bruke jomfruelige råvarer – om igjen – ved gjenbruk, resirkulering, reparere og så videre, sier EU-rådgiver og MDG-politiker Paal Frisvold.

Jomfruelige råvarer er materialer eller stoffer som er opparbeidet for å gå inn i produksjon av nye materialer eller produkter.

Et av kravene er mer informasjon om produkter, inkludert digitale produktpass.

– Bare konseptet om at alle produkter skal ha et digitalt pass med informasjon om råvarer, produksjonsmetoder og lignende vil på sikt revolusjonere måten vi forholder oss til produkter – og kunne knytte aktørene i markedet sammen, sier Frisvold.

Trenger andre verdier

Det holder ikke bare å bli sirkulær, advarer Einar Kleppe Holthe i Nordic Circular Hotspot.

– I Norge har vi utviklet en tilnærming til ressursbruk og koblet oss fra naturen på en måte som truer vår egen eksistens. Vi trenger å skape andre typer verdier, der kvalitet er viktigere enn kvantitet. Livskvalitet fremfor materialisme. Forståelsen av et rikt liv må omdefineres.

– Hva skjer om ikke vi nordmenn klarer å endre forbruksmønster?

– Da blir vi et u-land i den nye tiden. For det er ingen vei utenom. Naturen, klimaet, geopolitiske relasjoner og – sikkerhet er avhengig av denne omstillingen. Klarer ikke Norge det, så vil vi tape konkurransekraft, omdømme, relevans, talenter og turister.

Aleksander Øren Heen er enig i at forbrukere har en viktig rolle i å øke etterspørselen etter mer bærekraftige produkter, løsninger og sekundære råvarer.

– Myndighetene kan tilrettelegge for et mer bærekraftig forbruk. Vi har en «verktøykasse» som skal gjøre det lettere å være ansvarlig forbruker i markedet. Slik som frivillig miljømerking, sertifiseringsordninger og rett til miljøinformasjon, sier han.