EU vil gi alle materialer evig liv

EUs nye plan for en sirkulær økonomi vil kreve omfattende endringer av norsk varehandel, og det haster at regjeringen handler, mener Virke.

Espen Karslen i Jernia

SIRKULÆRT: Jernia-sjef Espen Karlsen ser på en flunkende ny resirkulert stekepanne. I fjor samlet Jernia inn 5,7 tonn brukte gryter og panner som blir smeltet om til nye metallprodukter.

Foto: Jekaterina Donic

Slik lever vi i Norge:

  • Glidelåsen på yndlingsbuksa di har gått i stykker, men å reparere den koster mer enn å kjøpe ny bukse.
  • Du skal ha én skrue i veggen, men må kjøpe både drill og en hel eske med skruer.
  • Én knott på grillen er gåen, men reservedeler finnes ikke, så hele grillen må kastes.

Over 90 prosent av materialene og ressursene verden henter ut fra naturen går ikke tilbake i kretsløpet igjen.

Og Norge ligger på femteplass på listen over land som forbruker mest råstoffer per person. Likevel er forbruket vårt ingen vesentlig del av Norges plan, Klimakur 2030, for å få ned utslippene.

Men EU er i ferd med å ta et kvantesprang som vil gi Norge god grunn for alvorlig selvransakelse.

Alt skal inn i evigheten

– Varehandelen har konkurrert på «tre for to» for lenge nå. Nå må vi finne forretningsmuligheter i «mer ut av én», sier direktør Espen Karlsen i Jernia.

Han viser fram skruer i løsvekt, og stekespader der emballasjen er en lapp i resirkulert papp. Drill og stikksag kan leies.

Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Direktør i Jernia, Espen Karlsen, viser fram verktøy du kan leie i stedet for å eie.

Foto: Jekaterina Donic

En pall full av gamle panner og gryter som folk har levert inn skal bli til nye metallprodukter.

– Vi stiller krav til leverandørene våre, at produktene skal bestå av minst 50 prosent resirkulerte råstoffer, alt skal være resirkulerbart, og all emballasje skal være resirkulert papp eller plast, sier Karlsen.

Jernias tøffe krav kan bli obligatoriske for varehandelen over hele Europa. EU har nemlig kommet med en svært ambisiøs plan for en sirkulær økonomi.

Må bli billigere å reparere enn å kjøpe nytt

EUs strategi er en del av en mye større plan, European Green Deal, som har som mål å gjøre EU klimanøytral innen 2050.

Nye lover vil kreve at alle europeiske varer skal ha lengre holdbarhet, kunne repareres og gjenvinnes og være merket med klima- og miljøavtrykk.

Materialene skal forbli i kretsløpet og EUs avfall halveres innen 2030.

El-avfall i Shanghai

Hvert år produserer verden 50 millioner tonn elavfall. Det er fullt av edle metaller som gull og kobber. Men kun 20 prosent av det blir resirkulert.

Foto: Stringer Shanghai / Reuters

EUs ambisjoner krever at vi girer opp den norske innsatsen noe veldig om vi skal henge med i fremtiden, advarer hovedorganisasjonen Virke.

– Koronarisen gjør det nødvendig med kraftige motkonjunkturtiltak fra myndighetene. Her ligger det en mulighet til å stimulere til bærekraftig omstilling og utviklingen av en sirkulær økonomi, sier direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen.

Han er også svært kritisk mot at sirkulær økonomi i Norge så langt kun har dreid seg om håndtering av avfall.

Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke.

Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke.

Foto: Virke

–Viljen til omstilling er stor hos varehandelen. Men det krever endringer i skatter og avgifter slik at det blir billigere å reparere, leie ut, resirkulere og gjenbruke enn å kjøpe nytt, sier Virke-sjefen.

Norge henger etter

I land som Nederland og Finland har de hatt nasjonale strategier siden 2015-2016, og er ledende. Allerede har tolv land i EU klargjort sine nasjonale planer for å komme i gang.

I Norge har regjeringen varslet at det kommer en plan i slutten av desember.

Circular Norway, som jobber for overgangen til en sirkulær økonomi i Norge, synes det går treigt.

– Det er ganske betegnende at den norske «Klimakuren», som ble lansert i vinter, ikke adresserer løsningene som trengs for en sirkulær økonomi, sier Cathrine Barth i Circular Norway.

Cathrine Barth, leder for strategi, Circular Norway

Cathrine Barth, leder for strategi i Circular Norway

Foto: Mats Slaastad Birkelund

Slik svarer klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) på kritikken:

– De hadde knapp tid, og det er riktig at sirkulær økonomi derfor ikke ble så grundig behandlet i Klimakur, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Men klimaministeren har tro på at strategien som er ventet i desember vil legge et godt og bredt forankret grunnlag for å sikre det grønne skiftet og hjelpe næringslivet.

– Hva slags endringer som må til er noe vi jobber med nettopp i strategien, jeg skal ikke forhåndskonkludere om det. Nå skal vi høre innspillene fra avfallsbransjen og næringslivet, men jeg tror det er rom for å gjøre noe mer enn det vi gjør i dag, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Lønner seg

Og for den som måtte være bekymret for prislappen på en vare som sirkuleres i all evighet, er utsiktene oppløftende.

EU kan spare 600 milliarder dollar årlig etter 2025, dersom industrien blir sirkulær, viser en studie. I tillegg kan en slik transformasjon skape mer enn to millioner jobber innen 2030, ifølge EU-kommisjonen.

Fordelene er mange for dem som lykkes med en slik omstilling: Økt vekst, konkurransefordeler, reduserte kostnader, lavere miljøbelastning og større effektivitet.

– Men vi skal også vite at i Norge er det mange aktører som tjener penger på den lineære modellen og det er ennå ikke gjort noen beregninger av hvem som rammes i en omlegging, advarer Barth.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger