Norge vant i Efta-domstolen: Ikke brudd på likestillingslov

Tilsynsorganet Esa mente Norge brøt likestillingsdirektivet i EU fordi de stiller krav til at mor er i arbeid eller studerer for at far skal få rett på foreldrepenger – men ikke motsatt.

I den ferske dommen avviser dommerne påstanden.

Årsaken er at domstolen mener at foreldrepengeordninga ikke kan regnes som «arbeidsforhold», som er utgangspunktet for likestillingsdirektivet.

– Jeg er glad for at Norge har vunnet fram med vårt syn om at dette er noe hvert enkelt land må få bestemme selv, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til NRK.

Årelang gransking

Tilsynsorganet ESA startet i oktober 2015 en gransking av den norske foreldrepengeordninga.

Året etter klagde noen norske fedre til EØS fordi de ble nektet å ta ut foreldrepermisjon fra paret fellesperiode.

De norske reglene for foreldrepermisjon slår nemlig fast at fars rett til foreldrepenger er knyttet til mors arbeidssituasjon. Dermed kan ei mor ta ut sin del av den såkalte fellespermisjonen uten noen krav om at far er i arbeid eller studerer, mens en far risikerer å miste sin del dersom mora ikke er i jobb.

ESA slo i november 2017 fast at praksisen var kjønnsdiskriminerende fordi de sier rettigheten knyttes til kjønn, noe som bryter med EUs diskrimineringslov.

– Vi var forberedt på at det kunne ende med tap, samtidig mener vi det er viktig å prøve ut handlingsrommet som hvert enkelt land har i forbindelse med foreldrepengeordninger, sier Ropstad.

• Les hele ESA-vedtaket her

Nektet for at de brøt likestillingskravet

Den norske regjeringa har i flere omganger avvist at reglene for foreldrepenger er i strid med likestillingsdirektivet.

Barne- og likestillingsdepartementet argumenterte også med at dette var et positivt og raust tiltak som er ment å få flere mødre ut i arbeid igjen, mens far tar ut foreldrepermisjon i stedet. Dette skal bidra til økt likestilling i arbeidslivet.

Likestillingsdirektivet har en åpning for slik positiv diskriminering, men ESA mener reglene for foreldrepenger ikke tilfredsstiller de kravene som gjelder.

Dermed havnet saken til slutt inn på Efta-domstolens bord.

Barne- og familieministeren tror likevel ikke at saken stopper her.

– Det er opp til enhver sittende regjering eller storting å forbedre eller endre regelverket. Jeg er sikker på at vi vil få en politisk debatt i dette spørsmålet i årene fremover, sier han.

600 millioner kroner i året

I Norge har begge foreldre krav på 15 eller 19 ukers betalt foreldrepermisjon hver etter fødsel eller adopsjon, ifølge Folketrygdloven.

I tillegg kommer en fellesperiode med foreldrepermisjon som paret kan dele mellom seg, slik de selv ønsker. Den totale foreldrepermisjonen er på enten 49 eller 59 uker, avhengig av om foreldrene ønsker redusert lønn.

Å gi far samme rettigheter som mor etter Esas ønske ville ifølge Barne- og likestillingsdepartementet trolig koste Norge rundt 600-800 millioner kroner i året.

I tidligere versjon stod det at foreldre har krav på ti uker foreldrepermisjon hver seg. Dette var et gammelt tall, og teksten er nå oppdatert.