- Publiseringen av skattelistene ble fremskyndet til kl. 23 etter at andre medier fikk tilgang til tallene via kredittopplysningsselskaper.
Publisering av offentlige skattelister er tradisjon i Norge, men har vært gjenstand for mye diskusjon de siste årene. Gjennom lov og praksis har allmennhetens tilgang på listene i søkbar form blitt strammet inn, men mediene får fortsatt listene som grunnlag for journalistikk.
Alexandra Beverfjord er nyhetsdirektør i NRK.
Foto: Marte Garmann / Marte Garmann– Publisering av skattelistene er viktig for åpenheten i samfunnet, og for at vi skal kunne se hvem som bidrar til fellesskapet, sier NRKs nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord.
Hun mener at skattelistene bidrar til å styrke både skattemoralen og demokratiet.
Etter at skatteetaten i 2014 innførte en «felle» for deg som ønsker å snoke på naboen eller sjefens inntekt og formue, falt tallet på folk som søkte i skattelistene på statteetaten.no som en stein. Få tør søke når de ikke lenger kan være anonyme.
Ikke mulig å reservere seg
Dataene som er synlige for andre er: skattyternes navn, postnummer og poststed, fødselsår, nettoformue, nettoinntekt og utliknet skatt.
Skattelistene inneholder ikke opplysninger om personer med sperret adresse, de under 17 år, folk uten fast bopel eller avdøde.
Det er ikke mulig å reservere seg mot å stå i skattelisten. Dette gjelder både skattelisten som legges ut på skatteetaten.no og skattelisten som distribueres til mediene. Utlevering av skattedata til mediene er hjemlet i Ligningsloven.
Skattelistene forteller ikke hele sannheten
Skattelistene viser nettoinntekt etter alle fradrag som man skattemessig har krav på. Folk med store lån og høye renteutgifter vil stå med lavere inntekt i skattelistene enn deres reelle bruttoinntekt.
Andre vanlige fradrag er minstefradrag, foreldrefradrag, fradrag for utgifter til barnepass, fradrag for tap ved salg av eiendom eller aksjer.
Det betyr at mange kan ha høy reell inntekt, men lav skattemessig inntekt.
Heller ikke når det gjelder formue forteller skattelistene hele sannheten. Årsaken er at enkelte formuesobjekter skattemessig ikke verdsettes til virkelig verdi. Dette gjelder blant annet egen bolig, som skattemessig verdsettes til rundt en firedel av markedsverdi. Det betyr at en bolig som er verdt 4 millioner kun «veier» 1 million i formuesskatteberegningen.
Formuestallet i skattelistene er et nettotall, som innebærer at gjelden trekkes fra brutto formue i skatteberegningen. Høy gjeld kan dermed «nulle ut» en stor formue.
NB: Tallene i skattelistene som ligger på skatteetaten.no, og som NRK bruker for å gjøre egne søk og lage topplister, er basert på foreløpige skattetall fra Skattedirektoratet. De kan inneholde feil som kan bli endret når klagebehandlingen er ferdig. Vi gjør derfor oppmerksom at det kan være feil i listene.
