Derfor publiserer vi skattelistene

Hvordan fordeler inntektene seg mellom kjønn og geografi? Hvilke yrkesgrupper tjener mest og minst?

Hvem bidrar mest til fellesskapet? Er det slik at de som har de samme økonomiske forutsetninger, skattes likt?

Og hvorfor er det slik at noen av dem som tjener mest i samfunnet vårt, også er blant dem som betaler minst i skatt?

Dette er noen av de spørsmålene skattelistene kan bidra til å avdekke.

Lange tradisjoner

Norge har lang praksis for åpenhet rundt inntekt og skatt. Siden 1800-tallet har informasjon om hvordan ulike grupper og individer har bidratt, vært offentlig tilgjengelig.

Det er i dag relativt stor interesse hos publikum for å få vite hvordan inntektene fordeler seg, og hvilke grupper og personer som tjener mest, eller har hatt den bratteste inntektsveksten i samfunnet vårt.

Når vi behandler dette journalistisk, vet vi at omtale i media i noen tilfeller kan oppleves som slitsom for den enkelte. Det skal vi være bevisste på. Men det er samtidig en del av prisen vi betaler for åpenhet rundt finansieringen av vårt fellesskap.

Forebyggende

NRK vil i dag publisere lister over hvem som troner på inntektstoppen innenfor en rekke yrkesgrupper og kategorier.

Skattelistene danner også grunnlaget for tyngre og kritisk journalistikk. Journalistikk som kan få frem utilsiktede skjevheter i samfunnet, eller som kan avdekke svart økonomi og avvik mellom oppgitt inntekt og faktisk forbruk.

Forskning har tidligere vist at åpenhet om ligningen også kan redusere skattejuks blant næringsdrivende fordi den virker disiplinerende og fordi den gjør det mer risikabelt å jukse.

Med andre ord styrkes skattemoralen når dette er offentlig tilgjengelig, og det styrker demokratiet at forskjeller og eventuelle svakheter i systemet lettere kan avdekkes.

• Les også: Skattelistene forteller ikke alt