Minst 14 partnerdrap-ofre hadde eller vurderte voldsalarm eller besøksforbud

33 år gamle Gouganiazar er den siste i en rekke som det siste tiåret er drept selv om det var kjent at hun var i fare. 1. april i fjor ble hun drept av sin eksmann på Strømmen i Akershus.

NRK har gått gjennom 86 drap i perioden 2009–2020 der gjerningspersonen enten er partner eller ekspartner.

I 14 tilfeller har offeret vært i kontakt med politiet før drapet og det er vurdert eller vedtatt at personen skal få voldsalarm og/eller at det innføres besøksforbud mot en bestemt person.

Tallet innebærer at i gjennomsnitt er mer enn én person drept hvert år, til tross for at politiet hadde vært inne i saken før drapet og vurdert eller innført beskyttelsestiltak.

– Jeg er ikke overrasket over tallet. Jeg trodde det var høyere, sier Tove Smaadahl til NRK.

Hun var leder i krisesentersekretariatet i to tiår frem til hun gikk av i vinter, og har vært en av de fremste stemmene i kampen mot partnervold.

Gjennomgangen er basert på dommer og VGs oversikt over partnerdrap i årene 2000–2020.

Mest brukte beskyttelsesmidler

Justisminister Monica Mæland sier til NRK at departementets tall viser at en fjerdedel av drapene i Norge er partnerdrap.

– I sju av ti av sakene har det vært forutgående voldsbruk. Det betyr at vi har fått et forvarsel, sier Mæland.

Voldsalarm og besøksforbud er to av midlene politiet har for å beskytte personer som er utsatt for vold eller trusler, ofte fra partner eller ekspartner.

• En voldsalarm ser ut som en telefon og sender beskjed til politiet om at man holder den inne i tre sekunder. Den er basert på GPS og er avhengig av at det er god mobildekning i området.
• Besøksforbud går ut på at den som forbudet retter seg mot forbys å oppholde seg på et bestemt sted eller forbys å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Det er de to mest brukte beskyttelsesmidlene politiet har i saker der de frykter at en person kan bli utsatt for en forbrytelse.

Drept til tross for voldsalarm/besøksforbud

NRKs gjennomgang viser 14 ofre: Elleve kvinner og tre menn.

Beskyttelsestiltakene varierer. Noen har hatt voldsalarm da de ble drept, i andre tilfeller har det vært vurdert, de hatt det tidligere eller de har takket nei.

For kvinnene er den store fellesnevneren at de har utenlandsk bakgrunn. Ti av de elleve kvinnene i NRKs gjennomgang er født i andre land.

Se oversikt over alle drapene nederst i saken.

Stemmer med forskning

En tidligere gjennomgang fra NRK har vist at nesten én av tre som blir drept av partner eller ekspartner, har vært i kontakt med politiet i forkant av drapet.

Professor i psykologi, Solveig Bø Vatnar, sier tallene som NRK legger fram bekrefter det hun har sett i sin forskning på partnerdrap.

– Halvpartene av både ofrene og gjerningspersonene har hatt kontakt med politiet forut for et drap, men en betydelig mindre andel har søkt om og fått voldsalarm eller besøksforbud.

Hun sier at det er få partnerdrap i Norge som skjer helt uten forvarsler.

Vet ikke omfanget

Besøksforbud ble tatt inn i norsk lov i 1995. Etter 25 år vet man likevel ikke hvor mye det blir brukt, eller hvor mange som bryter forbudet.

Jane Dullum er kriminolog og forsker ved Oslo Met og har forsket på vold i nære relasjoner. I 2019 publiserte hun artikkelen Besøksforbud som beskyttelsestiltak.

Hun sier til NRK at det ikke finnes statistikk på landsbasis som viser ilagte besøksforbud, eller hvor mange brudd på forbudene det har vært.

– Det er et problem fordi vi derfor ikke vet i hvilken grad lovgivers intensjon med ordningen oppfylles, sier Dullum til NRK.

Mange brudd på besøksforbudene

I Sør-Vest politidistrikt ble det i 2019 utstedt 143 besøksforbud i det som kalles familieforhold.

Det innebærer ikke at forbudet blir brutt i over halvparten av tilfellene, ett forbud kan være brutt mange ganger.

Politiinspektør Grete Winge, som leder Felles enhet for kriminalitetsforebygging, opplyser til NRK at det ble registrert 76 brudd på besøksforbudene.

For Tove Smaadahl kommer ikke det som noen overraskelse.

– Vi har erfaring for at brudd på besøksforbud ikke får konsekvenser, sier hun.

Trekker anmeldelser

I flere av tilfellene NRK har registrert er det blitt ilagt besøksforbud eller tildelt voldsalarm, men offeret har senere trukket tilbake ønsket om beskyttelse.

I noen tilfeller har offeret og den senere gjerningspersonen flyttet sammen på nytt, noe som gjør situasjonen vanskelig for politiet

Hans Christian Dragvoll jobber med forebygging i Øst politidistrikt. Han sier til NRK at de ikke kan tvinge noen til å ha voldsalarm.

– Det vil ikke være automatikk i at man avslutter en etterforskning fordi at noen eventuelt flytter sammen igjen, eller trekker et besøksforbud eller påtale, da, som det heter. Vi fortsetter ofte å etterforske saken og vurderer om den skal inn for domstolen, sier Dragvoll.

Krisesenterveteranen Tove Smaadahl peker på at politiet har en selvstendig plikt til å gripe inn, så lenge de er kjent med at det foreligger en trussel.

– Når det er i samfunnets interesse skal politiet på eget initiativ iverksette besøksforbud, sier Smaadahl.

Har vært prioritert i 20 år

Nettopp partnervold, og tiltak mot dette, har vært prioritert i 20 år. Alle politiske partier har hatt det øverst på prioriteringslisten og den første av flere handlingsplaner stammer fra år 2000.

– Handlingsplanene har gitt oss mer kunnskap, de har gitt oss mer verktøy, de har gitt oss bedre samordning og de har gitt oss mer ressurser. Men vi har altså ikke lykkes, sier justisminister Mæland.

Hun gir tydelig uttrykk for at det dette er saker som engasjerer henne og at hun er veldig interessert i flere tiltak, bedre verktøy og mere kunnskap.

Regjeringen satte derfor i 2018 ned partnerdrapsutvalget, som skal se på hvorvidt og i hvilken grad det offentlige sviktet forut for disse drapene.

– De går konkret gjennom saker og de skal gi oss anbefalinger. De kommer med sin anbefaling til jul, og jeg ser veldig frem til å gå gjennom den, sier Mæland.

Politiet beklaget

For Akhtar Gouganiazar er det for sent. 1. april i fjor ble hun den foreløpig siste på NRKs oversikt over personer som er drept til tross for at de hadde voldsalarm.

Hun hadde også bedt politiet om at hennes eksmann fikk besøksforbud, uten at det skjedde.

To måneder etter drapet beklaget politiet overfor TV 2 at de ikke hadde gjort mer for å beskytte henne.

Justisminister Mæland reagerer på at mange karakteriserer drapene som familietragedier.

– Det mener jeg dekker over og tilslører det som er grusomheter og brutalitet som begås av noen mot sine aller nærmeste, sier hun.

Dette er de 14 sakene NRK har funnet frem til.

Det kan være mørketall ettersom politiet ikke automatisk opplyser om beskyttelsestiltak til domstolene.