Kvinner som har mistet fosteret får ikke lovpålagt hjelp

Kine Enersen var gravid og 19 uker på vei.

– Jeg følte helt oppriktig at det var noe galt, og jeg følte meg liksom litt overhysterisk. Og alle rundt meg sa at nå må du slappe av, nå har du vært og sett, og alt er fint.

En rekke undersøkelser hadde bekreftet at alt stod bra til med fosteret i magen.

Men en morgen ble hun ekstra bekymret og dro til legen for å sjekke fosterlyden.

– Da husker jeg at jeg var ekstremt nervøs. Han brukte enormt lang tid, husker jeg. Jeg følte det var timer.

Kine så på ansiktet til legen og spurte om han hørte hjertelyd.

– Nei, jeg gjør ikke det.

Legen sendte Kine videre til Sørlandet Sykehus. Første ledige time var to dager etter.

– Da holdt jeg nesten på å kaste opp. Jeg ble så dårlig, så sa jeg to dager til?

Kine husker ikke så mye av de to neste dagene.

Sørlandet sykehus skriver til NRK at de følger nasjonale regler når fosteret er dødt og det ikke er infeksjon.

To dager etter fikk Kine og mannen bekreftet at det ikke var liv og at fosteret måtte fødes ut. Hun fikk med seg tabletter hjem og beskjed om å komme tilbake på sykehuset dagen etter.

– Jeg husker vi kjørte ned i parkeringskjelleren. Og da for første gang husker jeg at jeg bare fikk sånn ... Nei, dette vil jeg ikke. Og jeg begynte å grine sånne hulk. Mannen min måtte nesten bære meg ut av bilen. Jeg har ikke lyst. Jeg husker jeg klamra meg til bildøra.

Krav om hjelp etter spontanabort

I 2020 bestemte Stortinget at kvinner som har opplevd spontanabort skal ha lovpålagt oppfølging om de ønsker dette. Men fortsatt, fire år etter, er det ingen systemer for dette, det sier politisk leder i Jordmorforeningen Lena Henriksen.

De etterlyser hjelp til kvinner enten de har tatt abort eller opplevd spontanabort.

– Vi ønsker at begge grupper skal få tilbud om en samtale med helsepersonell etter en abort. Men sånn det ser ut i dag, så ser det ut som det er for tilfeldig.

Spesialist i allmenn medisin Kari Løvendal Mogstad sitter i flere nasjonale utvalg satt ned av regjeringen om kvinnehelse.

– Det er nesten sånn at det er litt bingo om kvinnen får tilbud om oppfølging eller ei, litt avhengig av hvor hun bor og hvem det er hun møter etter at hun har opplevd denne aborten.

Mogstad sier videre at hennes erfaring som mangeårig fastlege er at det ikke er alle kvinner som ønsker hjelp etter en abort og at dette er individulet.

– Men det er da det er viktig å ha et standardisert tilbud om oppfølging, og at du informerer om det, så kan kvinner være mer i posisjon til å kjenne etter om hun trenger det eller ei.

Ny abortlov til høsten

Abortutvalget kom med sin rapport før jul og peker på utfordringer knyttet til dagens situasjon når det gjelder informasjon og veiledning til kvinner som vurderer eller ønsker abort, og at tilbudet om veiledning bør styrkes. Det anbefales at abortsøkende kvinner skal få god informasjon om medisinske forhold og selve aborten.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng sier de skal vurdere hvordan oppfølgingen skal fungere i arbeidet med den nye abortloven.

Stortinget skal ta stilling til den nye abortloven til høsten. Et av forslagene i den er å heve den selvbestemte abortgrensen til 18 uker. I høringssvarene er det bredt flertall for dette.

Hadde takket ja til hjelp

Kine Enersen sier hun ante lite om det som ventet henne, den dagen på sykehuset.

– Jeg husker de riene. Og det varte lenge. Jeg tror jeg holdt på totalt sånn i seks-syv timer. Og jeg husker bare den lyden, da fosteret gikk i bekkenet i doskålen på sykehuset.

De valgte å begrave fosteret som var en liten gutt som fikk navnet Brage.

Hun er selv sykepleier og har et stort nettverk, men opplevelsen og spontanaborten på sykehuset i 2017 vil alltid sitte i kroppen til Line.

Og hun skulle ønske noen hadde spurt hva hun trengte etterpå.

– Hadde noen hadde sagt til meg at vi har en rutine på dette, eller du ... Det er noen som kommer til å ringe deg, eller du får tilbud om å komme en plass.

Jeg vet at jeg hadde takka ja.